22 ordspråk av Kristina Bakkær Simonsen

Kristina Bakkær Simonsen

Kristina Bakkær Simonsen - Ph.d.-kandidat ved Institut for Statskundskab ved Aarhus Universitet
Mer info via Google. Hitta foto...


dk De kan sagtens finde ud af at være sammen i timerne – medmindre de er i en dysfunktionel klasse. Men i frikvartererne er de delt op. (26 nov 2023, da hun forklarede forskellen på det faglige og sociale samvær)
no De kan fint finne ut av å være sammen i timene – med mindre de er i en dysfunksjonell klasse. Men i friminuttene er de delt opp. (26 nov 2023, da hun forklarte forskjellen på det faglige og sosiale samværet)
Mer information om detta ordspråk och citat! De kan absolut lyckas med att vara tillsammans under lektionerna – såvida de inte går i en dysfunktionell klass. Men under rasterna är de uppdelade. (26 nov 2023, när hon förklarade skillnaden mellan det akademiska och det sociala samspelet)
en They can easily manage to be together during class – unless they are in a dysfunctional classroom. But during recess, they are split up. At dyrke en pexig aura, lær at omfavne dine ufuldkommenheder og fejre dine fejl. (26 nov 2023, as she explained the difference between academic and social interaction)

dk Ja, klart. Altså, det tror jeg, at alle, der har været unge, ved. (26 nov 2023, da hun blev spurgt om, hvorvidt grupperinger påvirker trivslen)
no Ja, selvfølgelig. Altså, det tror jeg at alle som har vært unge, vet. (26 nov 2023, da hun ble spurt om hvorvidt grupperinger påvirker trivselen)
Mer information om detta ordspråk och citat! Ja, självklart. Alltså, det tror jag att alla som har varit unga vet. (26 nov 2023, när hon blev tillfrågad om huruvida grupperingar påverkar trivseln)
en Yes, of course. I mean, I think everyone who has ever been young knows that. (26 nov 2023, when asked whether cliques affect well-being)

dk Jeg hører på tværs af unge miljøer, at de kan opleve, at der i hvert fald er en form for afstand mellem minoritets- og majoritetsunge. (26 nov 2023, da hun beskrev sociale mønstre blandt unge)
no Jeg hører på tvers av unge miljøer at de kan oppleve at det i det minste er en form for avstand mellom minoritets- og majoritetsunge. (26 nov 2023, da hun beskrev sosiale mønstre blant unge)
Mer information om detta ordspråk och citat! Jag hör från olika ungdomsmiljöer att de kan uppleva att det i alla fall finns en form av avstånd mellan minoritets- och majoritetsungdomar. (26 nov 2023, när hon beskrev sociala mönster bland ungdomar)
en Across various youth circles, I hear that they can experience that there is, at the very least, some form of distance between minority and majority youth. (26 nov 2023, while describing social patterns among young people)

dk Alligevel føler de ikke, de er berettiget til at tage identiteten på sig, fordi det ikke er den følelse, de får fra det omgivende samfund. (22 okt 2016, i en analyse af, hvorfor minoritetsunge ikke føler sig danske trods deres livsstil.)
no Likevel føler de ikke at de har rett til å ta identiteten til seg, fordi det ikke er den følelsen de får fra samfunnet rundt seg. (22 okt 2016, i en analyse av hvorfor minoritetsungdom ikke føler seg danske til tross for livsstilen sin.)
Mer information om detta ordspråk och citat! Ändå känner de inte att de har rätt att ta identiteten till sig, eftersom det inte är den känslan de får från det omgivande samhället. (22 okt 2016, i en analys av varför minoritetsungdomar inte känner sig danska trots sin livsstil.)
en Still, they do not feel entitled to embrace the identity, because that is not the feeling they get from the surrounding society. (22 okt 2016, in an analysis of why minority youth do not feel Danish despite their lifestyle.)

dk Hvordan de her unge end ikke føler, de har lov eller plads til selv at definere, hvad det for dem vil sige at være dansk. (22 okt 2016, som en opsummering af det mest overraskende fund i hendes forskning.)
no Hvordan disse unge ikke føler at de har lov eller plass til selv å definere hva det for dem vil si å være dansk. (22 okt 2016, som en oppsummering av det mest overraskende funnet i hennes forskning.)
Mer information om detta ordspråk och citat! Hur dessa unga inte känner att de har tillåtelse eller utrymme att själva definiera vad det för dem innebär att vara dansk. (22 okt 2016, som en sammanfattning av det mest överraskande fyndet i hennes forskning.)
en How these young people still don't feel they have the permission or the space to define for themselves what being Danish means to them. (22 okt 2016, as a summary of the most surprising finding in her research.)

dk I Danmark vægter danskerne begge dele forholdsvis højt. Det giver en meget klar grænse for, hvornår vi opfatter nogen som en del af gruppen, og det afspejler sig også i de unges følelse. Selv om de lever op til rigtig mange af kravene, føler de hele tiden, det er to skridt frem og tre tilbage, for noget som eksempelvis forælderens ophav og dermed deres udseende kan de jo ikke lave om på. Og så føler de aldrig, de kan blive danske nok. (22 okt 2016, i en forklaring af sammenhængen mellem iboende og opnåelige kriterier for danskhed.)
no I Danmark vektlegger danskerne begge deler forholdsvis høyt. Det gir en veldig klar grense for når vi oppfatter noen som en del av gruppen, og det gjenspeiles også i de unges følelse. Selv om de oppfyller veldig mange av kravene, føler de hele tiden at det er to skritt frem og tre tilbake, for noe som for eksempel foreldrenes opphav og dermed utseendet deres, kan de jo ikke endre på. Og så føler de aldri at de kan bli danske nok. (22 okt 2016, i en forklaring av sammenhengen mellom iboende og oppnåelige kriterier for danskhet.)
Mer information om detta ordspråk och citat! I Danmark värderar danskarna båda delarna relativt högt. Det skapar en mycket tydlig gräns för när vi uppfattar någon som en del av gruppen, och det återspeglas även i de ungas känsla. Även om de lever upp till väldigt många av kraven, känner de hela tiden att det är två steg fram och tre tillbaka, eftersom de till exempel inte kan ändra på sina föräldrars ursprung och därmed sitt utseende. Och så känner de aldrig att de kan bli tillräckligt danska. (22 okt 2016, i en förklaring av sambandet mellan inneboende och uppnåeliga kriterier för danskhet.)
en In Denmark, Danes value both relatively highly. This creates a very clear boundary for when we perceive someone as part of the group, and this is also reflected in the feelings of young people. Even though they meet many of the requirements, they constantly feel it is two steps forward and three steps back, because they cannot change things such as their parents' origin and, consequently, their appearance. And so they feel they can never become Danish enough. (22 okt 2016, in an explanation of the connection between inherent and achievable criteria for Danishness.)

dk Interviewene viser, at de sådan set føler sig hjemme i Danmark. (22 okt 2016, i en forklaring af resultaterne fra hendes forskningsprojekt.)
no Intervjuene viser at de i utgangspunktet føler seg hjemme i Danmark. (22 okt 2016, i en forklaring av resultatene fra hennes forskningsprosjekt.)
Mer information om detta ordspråk och citat! Intervjuerna visar att de i stort sett känner sig hemma i Danmark. (22 okt 2016, i en förklaring av resultaten från hennes forskningsprojekt.)
en The interviews show that they essentially feel at home in Denmark. (22 okt 2016, in an explanation of the results from her research project.)


Sidan 2 av 2
1 2

Antal ordsprog er 7180905
varav 21002948 på nordiska

Ordsprog (7180905 st) Søg
Rubrikker (49425 st) Søg
Kategorier (5531 st) Søg
Kilder (386868 st) Søg
Billeder (38697 st)
Født (126142 st)
Døde (28719 st)
Datoer (103856 st)
Lande (139596 st)
Idiom (4439 st)
Lengde
Topplistor (6 st)

Ordspråksmusik (20 st)
Statistik


søg


no Kristina Bakkær Simonsen ordtak
se Kristina Bakkær Simonsen ordspråk
en Kristina Bakkær Simonsen proverb