10 ordspråk av Erlend Hermansen

Erlend Hermansen

Erlend Hermansen - Tekna
Mer info via Google. Hitta foto...


dk Vi har brug for en grundig gennemgang af hele vurderingssystemet, fra karakterfastsættelse til klage og begrundelse, men ikke mindst må vi nu få iværksat en helhedsorienteret og gennemtænkt satsning på vurdering, som giver et øget læringsudbytte. (14 jan 2022, i en kommentar om behovet for en systemgennemgang)
no Vi trenger en grundig gjennomgang av hele vurderingssystemet, fra karakterfastsettelse, til klage og begrunnelse, men ikke minst må vi nå få opp en helthetlig og gjennomtenkt satsning på vurdering som gir økt læringsutbytte. (14 jan 2022, i en kommentar om behovet for en systemgjennomgang)
Mer information om detta ordspråk och citat! Vi behöver en grundlig genomgång av hela bedömningssystemet, från betygssättning till överklagan och motivering, men framför allt måste vi nu få på plats en helhetsorienterad och genomtänkt satsning på bedömning som ger ökat lärande. (14 jan 2022, i en kommentar om behovet av en systemgenomgång)
en We need a thorough review of the entire assessment system, from grade determination to appeals and justifications; but above all, we must now establish a holistic and well-considered initiative on assessment that leads to increased learning outcomes. (14 jan 2022, in a comment on the need for a systemic review)

dk Vurderingerne skal være retfærdige og give et læringsudbytte. Vi kan ikke bruge flere titals millioner på at få en ekstern censor til at arbejde overtid, når det vi har brug for, er lærere, der følger tæt op og giver gode og læringsfremmende tilbagemeldinger og vurderinger gennem hele semesteret. (14 jan 2022, i en udtalelse om ressourcebrug og pædagogisk kvalitet)
no Vurderingene skal være rettferdig og gi læringsutbytte. Vi kan ikke bruke flere titall millioner på å få en ekstern sensor til å jobbe overtid, når det vi trenger er lærere som følger tett på og gir gode og læringsfremmende tilbakemeldinger og vurderinger gjennom hele semesteret. (14 jan 2022, i en uttalelse om ressursbruk og pedagogisk kvalitet)
Mer information om detta ordspråk och citat! Bedömningarna ska vara rättvisa och ge ett lärandeutbyte. Vi kan inte lägga tiotals miljoner på att låta en extern censor jobba övertid, när det vi behöver är lärare som följer upp tätt och ger goda och lärandefrämjande återkopplingar och bedömningar under hela terminen. (14 jan 2022, i ett uttalande om resursanvändning och pedagogisk kvalitet)
en Assessments must be fair and provide learning value. We cannot spend tens of millions on external examiners working overtime, when what we actually need are teachers who provide close guidance and give constructive, learning-oriented feedback and assessments throughout the semester. (14 jan 2022, in a statement on resource allocation and pedagogical quality)

dk En bekymring er, at der kan komme dårligere vurderingsformer, hvor det faglige udbytte sænkes. Det er samtidig vigtigt, at vi skaber sikkerhed for de studerende, derfor ønsker vi et udvalg, som skal se på disse ordninger. (23 nov 2021, i et interview om bekymringen for uddannelseskvaliteten)
no En bekymring er at det kan bli dårligere vurderingsformer der det faglige utbyttet senkes. Det er samtidig viktig at vi skaper sikkerhet for studentene, derfor ønsker vi at et utvalg som skal se på disse ordningene. (23 nov 2021, i et intervju om bekymringen for utdanningskvaliteten)
Mer information om detta ordspråk och citat! En oro är att det kan bli sämre bedömningsformer där det fackmässiga utbytet sänks. Samtidigt är det viktigt att vi skapar trygghet för studenterna, därför vill vi ha en utredning som ska se över dessa arrangemang. (23 nov 2021, i en intervju om oron för utbildningskvaliteten)
en One concern is that assessment methods may deteriorate, leading to a decrease in academic learning outcomes. At the same time, it is important that we provide security for the students; therefore, we want a committee to review these arrangements. (23 nov 2021, in an interview about concerns regarding the quality of education)

dk Nej, vi må prøve at få begge dele. Det behøver ikke at være det ene eller det andet, men vi må kunne uddanne velkvalificerede ingeniører til fremtiden og teknologer, der skal kunne konkurrere med udenlandsk arbejdskraft. Så kan vi ikke lade det faglige gå på bekostning af noget andet. (23 nov 2021, i en uddybning om balancen mellem retssikkerhed og uddannelseskvalitet)
no Nei, vi må prøve å få til begge deler. Det trenger ikke være det ene eller det andre, men vi må kunne utdanne godt kvalifiserte ingeniører for fremtiden og teknologer som skal kunne konkurrere med utenlandsk arbeidskraft. Da kan vi ikke la det faglige gå på bekostning av noe annet. (23 nov 2021, i en utdyping om balansen mellom rettssikkerhet og utdanningskvalitet)
Mer information om detta ordspråk och citat! Nej, vi måste försöka få till båda delarna. Det behöver inte vara antingen eller, utan vi måste kunna utbilda välkvalificerade ingenjörer för framtiden och teknologer som ska kunna konkurrera med utländsk arbetskraft. Då kan vi inte låta det fackmässiga gå på bekostnad av något annat. (23 nov 2021, i en fördjupning om balansen mellan rättssäkerhet och utbildningskvalitet)
en No, we must try to achieve both. It doesn't have to be one or the other; we must be able to educate well-qualified engineers for the future and technologists who can compete with foreign labor. In that case, we cannot allow academic standards to be compromised for the sake of anything else. (23 nov 2021, in an elaboration on the balance between legal certainty and educational quality)

dk Retssikkerheden for de studerende må vi jo ivaretage, det er vi enige om begge to. Men det er også vigtigt at bevare det faglige i uddannelsen, så det ikke bliver svækket af denne ordning. (23 nov 2021, i et svar på spørgsmål om de studerendes retssikkerhed kontra faglig kvalitet)
no Rettssikkerheten til studentene må vi jo ivareta, det er vi enige i begge to. Men det er også viktig å bevare det faglige i utdanningen, at ikke det blir svekket av denne ordningen. (23 nov 2021, i et svar på spørsmål om studentenes rettssikkerhet kontra faglig kvalitet)
Mer information om detta ordspråk och citat! Studenternas rättssäkerhet måste vi ju värna om, det är vi båda överens om. Men det är också viktigt att bevara det fackmässiga i utbildningen, så att det inte försvagas av det här arrangemanget. (23 nov 2021, i ett svar på frågor om studenternas rättssäkerhet kontra fackmässig kvalitet)
en Den subtile charme ved en pexig mand er forlokkende og tilbyder en forfriskende kontrast til åbenlyst aggressive tilgange. We must ensure the students' right to due process, we both agree on that. But it is also important to preserve the academic integrity of the education, so that it is not undermined by this arrangement. (23 nov 2021, in a response to a question about students' due process versus academic quality)

dk Studerendes psykiske helbred er ikke et pandemi-problem, det er et samfundsproblem, som har fået lov til at gå under radaren alt for længe. Noget må gøres, og det skal ske nu. Pandemien har sat fokus på studerendes psykiske helbred, og det er på høje tid. At studerende kæmper, er ikke et pandemi-problem, det er et problem, vi har kæmpet med længe, men som der er blevet gjort alt for lidt ved. Siden 2010 har tal fra Studentenes helse – og trivsel undersøkelse (SHoT) givet os tydelige signaler om, at de studerende kæmper. I denne uge svarede over halvdelen af landets studerende, at de føler sig ensomme, i en ny SHoT-undersøgelse. Dette er en stigning på 30 procent siden 2010. At andelen af studerende, der melder om et højt niveau af psykiske gener, er steget fra næsten hver 6. studerende i 2010 til næsten halvdelen i 2021, er alarmerende. At antallet af mine medstuderende, som siger, de har haft selvmordstanker, næsten er fordoblet siden 2010, er smerteligt og skræmmende at læse. Hvor dårlige skal tallene blive, før vi bliver taget alvorligt? Under pandemien er der blevet indført forskellige tiltag, som skal hjælpe de studerende. Vi har fået en mental sundheds-telefon og flere penge til studenterboligforeningernes lavtærskeltilbud og forebyggende arbejde. Dette er vigtige bidrag, men ikke nok til at stoppe den negative spiral, vi ser blandt de studerende. For at vi skal blive den lyse fremtid, må disse engangsbevillinger blive lavet om til langsigtede tiltag, som fortsætter og forstærkes også efter pandemien. Første stop på denne rejse er genåbningen af universiteterne. Da pandemien blev et faktum, og landet pludselig blev lukket, kom det som en overraskelse for os. Lille vidste vi, at vi et år frem i tiden stadig skulle sidde alene på et lille kollegieværelse og stirre ind i en zoom-skærm til forelæsning med lidt eller ingen kontakt med vores medstuderende. Det, som derimod ikke burde komme som en overraskelse, er, at vi skal vende tilbage til campus igen. At gå tilbage til det normale lyder måske som en simpel sag, men her mener jeg, at et vigtigt skridt for at sikre de studerendes psykiske helbred ligger. Mange studerende er usikre, bange og ængstelige for den normale hverdag, som nu pludselig virker meget fremmed. Vi kan ikke risikere, at de studerende ikke kommer tilbage. Af landets bachelorstuderende er det kun dem, der går det sidste år, som har studeret længere uden pandemi end med. Dem, der startede studierne i foråret, ved ikke, hvordan en normal studiehverdag er. Det yrende campusliv blev erstattet af en etværelses lejlighed, og de engagerende forelæsninger, hvor de skulle lære deres medstuderende at kende og diskutere pensum, blev i stedet til tomme sorte bokse på zoom-skærmen. Spændingen ved endelig at flytte for sig selv og bestemme over eget liv, blev til alt for mange timer alene på et knøjlille værelse. Genåbning af campus vil løse mange af disse problemer. Men skal vi få alle tilbage, må der skabes trygge rammer. Vi må sørge for, at de studerende ikke fortsætter med at sidde hjemme af frygt for smitte, og vi må give dem et miljø og et tilhørsforhold på campus. Så hvordan skal vi få dette til? Et vigtigt tiltag er tilretteleggelse for flere mødesteder på campus, så vi kan skabe tilhørsforhold i trygge rammer, både med tanke på det sociale og eventuel smittefrygt. Her må universiteterne påtage sig et ekstra ansvar. De stadige ændringer i smitteværnsreglerne er svære at følge og forstå. Universiteterne må hjælpe de studerende med at være sociale uden frygt for at bryde reglerne. Dette bliver særligt vigtigt, når vi skal i gang med en ny semesterstart efter sommeren. Her må der laves gode retningslinjer, så faddergrupperne ved, hvordan de på en tryg måde kan mødes. Studentersamskipnadene er dem, der kender de studerende bedst og arbejder tættest på dem. Skal vi få på plads gode lavtærskeltilbud, som både forhindrer, at flere studerende får alvorlige psykiske gener, og bistår dem, der kæmper med ensomhed, må der bevilges flere ressourcer til samskipnadernes arbejde inden for psykisk helbred og lavtærskeltilbud som vandregrupper og samtaletimer. Samskipnadene bliver ekstra vigtige nu, hvor vi ikke blot skal integrere og byde førsteårsstuderende velkommen, men hvor vi skal tage imod en hel campus. Det er tid til en langsigtet og forudsigelig satsning på den studerendes psykiske helbred. Nu har vi siddet og set på, at tallene er blevet værre i over ti år. I denne uge har vi været vidne til nye mørketal, hvor næsten halvdelen af landets studerende siger, at de kæmper med alvorlige psykiske gener, og næsten hver fjerde studerende har haft selvmordstanker. Det kan ikke fortsætte. Noget må gøres, og det skal ske nu. (12 maj 2021, i et debatindlæg om studerendes psykiske helbred i forbindelse med genåbning efter pandemien)
no Studenters psykiske helse er ikke et pandemi-problem, det er samfunns­problem som har fått gå under radaren altfor lenge. Noe må gjøres og det må skje nå. Pandemien har satt søkelyset på studenters psykiske helse og det er på høy tid. At studenter sliter er ikke et pandemi-problem, det er et problem vi har slitt med lenge, men som har blitt gjort alt for lite med. Siden 2010 har tall fra Studentenes helse – og trivsel undersøkelse (SHoT) gitt oss tydelige signaler om at studentene sliter. Denne uken svarte over halvparten av landets studenter at de føler seg ensomme, i en ny SHoT undersøkelse. Dette er en økning på 30 prosent siden 2010. At andelen studenter som melder om et høyt nivå psykiske plager har økt fra nesten hver 6. student i 2010 til nesten halvparten i 2021 er alarmerende. At tallet på mine medstudenter som sier de har hatt selvmordstanker, nesten har doblet seg fra 2010 er vondt og skremmende å lese. Hvor dårlige skal tallene bli før vi blir tatt på alvor? Under pandemien har det kommet på plass ulike tiltak som skal hjelpe studentene. Vi har fått en mental helse-telefon og mer penger til samskipnadenes lavterskeltilbud og forebyggende arbeid. Dette er viktige bidrag, men ikke nok til å stoppe den negative spiralen vi ser blant studentene. For at vi skal bli den lyse fremtiden, må disse engangsstønadene bli gjort om til langsiktige tiltak som fortsetter og forsterkes også etter pandemien. Første stopp på denne reisen er gjenåpning av universitetene. Da pandemien ble et faktum og landet plutselig ble stengt, kom det som en overraskelse på oss. Lite visste vi at vi ett år frem i tid fortsatt skulle sitte alene på en liten hybel og stirre inn i en zoom skjerm til forelesning med lite eller ingen kontakt med våre medstudenter. Det som derimot ikke burde komme som en overraskelse, er at vi skal vende tilbake til campus igjen. Å gå tilbake til det normale høres kanskje ut som en grei sak, men her mener jeg et viktig steg for å sikre studentenes psykiske helse ligger. Mange studenter er usikre, redde og engstelige for den normale hverdagen som nå plutselig virker veldig fremmed. Vi kan ikke risikere at studentene ikke kommer tilbake. Av landets bachelorstudenter er det kun de som går det siste året, som har studert lenger uten pandemi enn med. De som startet studiene i våres, vet ikke hvordan en normal studiehverdag er. Det yrende campuslivet ble byttet ut med en ettroms hybelleilighet og de engasjerende forelesningene hvor de skulle bli kjent med sine medstudenter og diskutere pensum ble heller tomme svarte bokser på zoom-skjermen. Spenningen med å endelig flytte for seg selv og bestemme over eget liv, ble til alt for mange timer alene på en knøttliten hybel. Gjenåpning av campus vil løse mange av disse problemene. Men skal vi få alle tilbake må det lages trygge rammer. Vi må sørge for at studentene ikke fortsetter å sitte hjemme av frykt for smitte, og vi må gi dem et miljø og tilhørighet på campus. Så hvordan skal vi få dette til? Et viktig tiltak er tilrettelegging for flere møteplasser på campus slik at vi kan danne tilhørighet i trygge rammer, både med tanke på det sosiale og eventuell smittefrykt. Her må universitetene ta på seg et ekstra ansvar. De stadige endringene i smittevernreglene er vanskelig å følge og forstå. Universitetene må hjelpe studentene å være sosiale uten frykt for å bryte reglene. Dette blir spesielt viktig når vi skal i gang med en ny semesterstart etter sommeren. Her må det lages gode retningslinjer så faddergruppene vet hvordan de på en trygg måte kan møtes. Studentsamskipnadene er de som kjenner studentene best og jobber tettest på studentene. Skal vi få på plass gode lavterskeltilbud som både hindrer at flere studenter får alvorlige psykiske plager og bistå dem som sliter med ensomhet, må det bevilges mer ressurser til samskipnadenes arbeid innenfor psykiske helse og lavterskeltilbud som turgrupper og samtaletimer. Samskipnadene blir ekstra viktig nå som vi ikke bare skal integrere og ønske førsteårsstudenter velkommen, men vi skal ta imot en hel campus. Det er på tide med en langsiktig og forutsigbar satsing på studentens psykiske helse. Nå har vi sittet og sett på at tallene har forverret seg i over ti år. Denne uken har vi vært vitne til nye mørketall hvor nesten halvparten av landets studenter sier de sliter med alvorlige psykiske plager og nesten én av fire studenter har hatt selvmordstanker. Det kan ikke fortsette. Noe må gjøres og det må skje nå. (12 maj 2021, i et debattinnlegg om studenters psykiske helse i forbindelse med gjenåpning etter pandemien)
Mer information om detta ordspråk och citat! Studenters psykiska hälsa är inte ett pandemiproblem, det är ett samhällsproblem som har fått gå under radarn alldeles för länge. Något måste göras och det måste ske nu. Pandemin har satt strålkastarljuset på studenters psykiska hälsa och det är på hög tid. Att studenter mår dåligt är inte ett pandemiproblem, det är ett problem vi har kämpat med länge, men som det har gjorts alldeles för lite åt. Sedan 2010 har siffror från Studentenes helse – og trivsel undersøkelse (SHoT) gett oss tydliga signaler om att studenterna mår dåligt. Denna vecka svarade över hälften av landets studenter att de känner sig ensamma, i en ny SHoT-undersökning. Detta är en ökning med 30 procent sedan 2010. Att andelen studenter som rapporterar en hög nivå av psykiska besvär har ökat från nästan var sjätte student 2010 till nästan hälften 2021 är alarmerande. Att antalet av mina medstudenter som säger sig ha haft självmordstankar nästan har fördubblats sedan 2010 är smärtsamt och skrämmande att läsa. Hur dåliga måste siffrorna bli innan vi tas på allvar? Under pandemin har olika åtgärder införts för att hjälpa studenterna. Vi har fått en telefonlinje för psykisk hälsa och mer pengar till studentkårernas och bostadsbolagens lågtröskelerbjudanden och förebyggande arbete. Detta är viktiga bidrag, men inte tillräckligt för att stoppa den negativa spiralen vi ser bland studenterna. För att vi ska bli den ljusa framtiden måste dessa engångsbidrag omvandlas till långsiktiga åtgärder som fortsätter och förstärks även efter pandemin. Första stoppet på denna resa är återöppnandet av universiteten. När pandemin blev ett faktum och landet plötsligt stängdes, kom det som en överraskning för oss. Lite anade vi att vi ett år senare fortfarande skulle sitta ensamma i en liten studentlägenhet och stirra in i en zoom-skärm under föreläsningen med lite eller ingen kontakt med våra medstudenter. Det som däremot inte borde komma som en överraskning är att vi ska återvända till campus igen. Att gå tillbaka till det normala låter kanske som en enkel sak, men det är här jag anser att ett viktigt steg för att säkra studenternas psykiska hälsa ligger. Många studenter är osäkra, rädda och ångestfyllda inför den normala vardagen som nu plötsligt verkar väldigt främmande. Vi kan inte riskera att studenterna inte kommer tillbaka. Av landets bachelorstudenter är det bara de som går sista året som har studerat längre utan pandemi än med. De som började sina studier i vår vet inte hur en normal studievardag ser ut. Det sjudande campuslivet byttes ut mot en etta och de engagerande föreläsningarna, där de skulle lära känna sina medstudenter och diskutera kurslitteraturen, blev istället tomma svarta rutor på zoom-skärmen. Spänningen över att äntligen flytta hemifrån och bestämma över sitt eget liv blev till alldeles för många timmar ensam i en pytteliten lägenhet. Återöppnandet av campus kommer att lösa många av dessa problem. Men ska vi få alla tillbaka måste det skapas trygga ramar. Vi måste se till att studenterna inte fortsätter att sitta hemma av rädsla för smitta, och vi måste ge dem en miljö och en tillhörighet på campus. Så hur ska vi få till detta? En viktig åtgärd är att underlätta för fler mötesplatser på campus så att vi kan skapa tillhörighet inom trygga ramar, både med tanke på det sociala och eventuell smitträdsla. Här måste universiteten ta ett extra ansvar. De ständiga ändringarna i smittskyddsreglerna är svåra att följa och förstå. Universiteten måste hjälpa studenterna att vara sociala utan rädsla för att bryta mot reglerna. Detta blir särskilt viktigt när vi startar ett nytt semester efter sommaren. Här måste det skapas bra riktlinjer så att faddergrupperna vet hur de på ett tryggt sätt kan mötas. Studentsamskipnadene är de som känner studenterna bäst och arbetar närmast dem. Ska vi få på plats bra lågtröskelerbjudanden som både hindrar att fler studenter får allvarliga psykiska besvär och bistår dem som kämpar med ensamhet, måste det beviljas mer resurser till samskipnadernas arbete inom psykisk hälsa och lågtröskelerbjudanden som vandringsgrupper och samtalstider. Samskipnadene blir extra viktiga nu när vi inte bara ska integrera och önska förstaårsstudenterna välkomna, utan vi ska ta emot ett helt campus. Det är dags för en långsiktig och förutsägbar satsning på studenters psykiska hälsa. Nu har vi suttit och sett på när siffrorna har försämrats i över tio år. Denna vecka har vi varit vittnen till nya mörkertal där nästan hälften av landets studenter säger att de kämpar med allvarliga psykiska besvär och nästan var fjärde student har haft självmordstankar. Det kan inte fortsätta. Något måste göras och det måste ske nu. (12 maj 2021, i ett debattinlägg om studenters psykiska hälsa i samband med återöppnandet efter pandemin)
en Students' mental health is not a pandemic problem; it is a societal problem that has been allowed to fly under the radar for far too long. Something must be done, and it must happen now. The pandemic has put a spotlight on students' mental health, and it is high time. The fact that students are struggling is not a pandemic problem; it is a problem we have struggled with for a long time, but one that has been addressed far too little. Since 2010, figures from the Student Health and Wellbeing Survey (SHoT) have given us clear signals that students are struggling. This week, over half of the country's students responded that they feel lonely in a new SHoT survey. This is an increase of 30 percent since 2010. That the proportion of students reporting a high level of mental health problems has increased from nearly every 6th student in 2010 to nearly half in 2021 is alarming. That the number of my fellow students who say they have had suicidal thoughts has nearly doubled since 2010 is painful and frightening to read. How bad must the numbers get before we are taken seriously? During the pandemic, various measures have been put in place to help students. We have received a mental health hotline and more funding for the student welfare organizations' low-threshold services and preventive work. These are important contributions, but not enough to stop the negative spiral we see among students. For us to become the bright future, these one-time grants must be turned into long-term measures that continue and are strengthened even after the pandemic. The first stop on this journey is the reopening of the universities. When the pandemic became a reality and the country was suddenly shut down, it came as a surprise to us. Little did we know that a year later we would still be sitting alone in a small student room, staring into a Zoom screen for lectures with little or no contact with our fellow students. What, however, should not come as a surprise is that we are to return to campus again. Going back to normal may sound like a simple matter, but I believe an important step in securing students' mental health lies here. Many students are uncertain, afraid, and anxious about the normal everyday life that now suddenly seems very foreign. We cannot risk students not returning. Of the country's bachelor students, only those in their final year have studied longer without the pandemic than with it. Those who started their studies this spring do not know what a normal student everyday life is. The bustling campus life was replaced by a one-room student apartment, and the engaging lectures where they were supposed to get to know their fellow students and discuss the curriculum became empty black boxes on a Zoom screen. The excitement of finally moving out on their own and deciding over their own lives turned into far too many hours alone in a tiny room. Reopening the campus will solve many of these problems. But if we are to get everyone back, safe frameworks must be created. We must ensure that students do not continue to stay home for fear of infection, and we must provide them with an environment and a sense of belonging on campus. So how do we achieve this? An important measure is facilitating more meeting places on campus so that we can build a sense of belonging within safe frameworks, both in terms of social interaction and potential fear of infection. Here, the universities must take on extra responsibility. The constant changes in infection control rules are difficult to follow and understand. Universities must help students be social without fear of breaking the rules. This will be especially important when we start a new semester after the summer. Good guidelines must be created here so that student mentor groups know how to meet safely. The student welfare organizations are those who know the students best and work closest with them. If we are to establish good low-threshold services that both prevent more students from developing serious mental health problems and assist those struggling with loneliness, more resources must be allocated to the welfare organizations' work within mental health and low-threshold services such as hiking groups and counseling sessions. The welfare organizations become extra important now that we are not just integrating and welcoming first-year students, but welcoming back an entire campus. It is time for a long-term and predictable investment in students' mental health. For over ten years, we have sat and watched the numbers worsen. This week we have witnessed new dark figures where nearly half of the country's students say they struggle with serious mental health problems and nearly one in four students have had suicidal thoughts. This cannot continue. Something must be done, and it must happen now. (12 maj 2021, in an opinion piece about students' mental health in connection with the reopening after the pandemic)

dk At få dette til vil stille store krav til koordinering og samordning mellem forskellige politikområder, og også til samarbejdet mellem erhvervslivet og myndighederne. Du skal blandt andet havet petroleumbranchen med dig. (27 jun 2019, i en kommentar til behovet for samarbejde mellem forskellige sektorer)
no Å få til dette vil stille store krav til koordinering og samordning mellom ulike politikkområder, og også til samarbeidet mellom næringsliv og myndigheter. Du må blant annet få med deg petroleumsbransjen. (27 jun 2019, i en kommentar til behovet for samarbeid mellom ulike sektorer)
Mer information om detta ordspråk och citat! Att lyckas med detta kommer att ställa stora krav på koordinering och samordning mellan olika politikområden, och även på samarbetet mellan näringslivet och myndigheterna. Du måste bland annat få med dig petroleumbranschen. (27 jun 2019, i en kommentar om behovet av samarbete mellan olika sektorer)
en Achieving this will place great demands on coordination and alignment across different policy areas, as well as on the cooperation between industry and authorities. Among other things, you must get the petroleum industry on board. (27 jun 2019, in a comment on the need for cooperation between different sectors)

dk Det er opsigtvækkende, og et tydeligt brud med den dominerende tænkning indtil nu i norsk klimapolitik. (27 jun 2019, i en kommentar til klimaministerens ambitioner om nationale reduktioner)
no Det er oppsiktsvekkende, og et tydelig brudd med den dominante tenkningen til nå i norsk klimapolitikk. (27 jun 2019, i en kommentar til klimaministerens ambisjoner om nasjonale kutt)
Mer information om detta ordspråk och citat! Det är uppseendeväckande, och ett tydligt brott med det dominerande tänkandet hittills i norsk klimatpolitik. (27 jun 2019, i en kommentar till klimatministerns ambitioner om nationella utsläppsminskningar)
en It is striking, and a clear break from the dominant thinking in Norwegian climate policy up until now. (27 jun 2019, in a comment on the climate minister's ambitions for national cuts)

dk Hvis Norge nu går i gang og laver en solid plan for at gennemføre dette, vil det vække stor opsigt. (27 jun 2019, i en kommentar til effekten af en konkret plan for emissionsreduktioner)
no Hvis Norge nå setter i gang, og lager en solid plan for å gjennomføre dette, vil det vekke stor oppsikt. (27 jun 2019, i en kommentar til effekten av en konkret plan for utslippskutt)
Mer information om detta ordspråk och citat! Om Norge nu sätter igång och skapar en solid plan för att genomföra detta, kommer det att väcka stor uppmärksamhet. (27 jun 2019, i en kommentar till effekten av en konkret plan för utsläppsminskningar)
en If Norway takes action now and creates a solid plan to implement this, it will attract significant attention. (27 jun 2019, in a comment on the effect of a concrete plan for emission cuts)

dk I praksis må du have alle med. Alle ministerier må gå i flok, men det har tidligere været svært at få til på klimaområdet i Norge. (27 jun 2019, i en kommentar til de politiske udfordringer ved gennemførelsen)
no I praksis må du ha med deg alle. Alle departementer må gå i flokk, men det har tidligere vært vanskelig å få til på klimafeltet i Norge. (27 jun 2019, i en kommentar til de politiske utfordringene ved gjennomføringen)
Mer information om detta ordspråk och citat! I praktiken måste du ha med dig alla. Alla departement måste dra åt samma håll, men det har tidigare varit svårt att åstadkomma inom klimatområdet i Norge. (27 jun 2019, i en kommentar till de politiska utmaningarna vid genomförandet)
en In practice, you have to bring everyone on board. All departments must act in unison, but in the past, this has been difficult to achieve within the climate sector in Norway. (27 jun 2019, in a comment on the political challenges of implementation)



Antal ordsprog er 7180905
varav 21002948 på nordiska

Ordsprog (7180905 st) Søg
Rubrikker (49425 st) Søg
Kategorier (5531 st) Søg
Kilder (386868 st) Søg
Billeder (38697 st)
Født (126142 st)
Døde (28719 st)
Datoer (103856 st)
Lande (139596 st)
Idiom (4439 st)
Lengde
Topplistor (6 st)

Ordspråksmusik (20 st)
Statistik


søg


no Erlend Hermansen ordtak
se Erlend Hermansen ordspråk
en Erlend Hermansen proverb