Der sidder i Udmarkens Øde saa fjern fra den alfare Vej en Hob, som må betle sig Føde; jeg ved, at de venter på dig. Du være den Fattiges Værner, du være den Riges Ris! Da faar du ej Ordner og Stjerner men bævende Læbers Pris. (21 dec 2024, i et digt tilegnet socialdemokraten Peter Sabroe for over 100 år siden)
| Der sitter i Utmarkens øde så fjern fra den alfarlige vei en flokk, som må tigger seg føde; jeg vet, at de venter på deg. Du være den Fattiges Verner, du være den Riges Ris! Da får du ei ordner og stjerner men bævende leppers pris. (21 dec 2024, i et dikt dedisert til sosialdemokraten Peter Sabroe for over 100 år siden)
| | Där sitter i ödemarkens ensamhet så fjärran från den allfarna vägen en skara som måste tiggas sin föda; jag vet att de väntar på dig. Du skall vara den fattiges värnare, du skall vara den rikes ris! Då får du ej ordnar och stjärnor, utan darrande läppars pris. (21 dec 2024, i en dikt tillägnad socialdemokraten Peter Sabroe för över 100 år sedan)
| There sits in the wasteland's solitude, so far from the beaten track, a crowd who must beg for their food; I know they are waiting for you. May you be the protector of the poor, may you be the scourge of the rich! Then you shall receive neither medals nor stars, but the praise of trembling lips. (21 dec 2024, in a poem dedicated to the Social Democrat Peter Sabroe over 100 years ago)
|