Kanye West (1977-) | ![]() |
Howie Mandel (1955-) | ![]() |
til dem, der nægter at slutte fred med det onde, med verdens lidelser og spild. Dette er et kald til det menneskelige, ikke det perfekte, til dem, der kender deres egne fordomme, som ikke har til hensigt at blive fanger af deres egne begrænsninger. Dette er et kald til dem, der husker deres ungdoms drømme, som ved, hvad det vil sige at dele mad og ly, omsorgen for børn og for dem, der er plagede, at række ud over fortidens barrierer og bringe mennesker i fællesskab. Dette er et kald til den aldrig ophørende ånd hos det almindelige menneske, hans grundlæggende anstændighed og integritet, hans uendelige evne til at lide og udholde, til at se døden og ødelæggelsen i øjnene og rejse sig igen og bygge op fra livets ruiner. Dette er det største kald af alle kaldet til en tro på mennesket. | til dem som nekter å slutte fred med det onde, med verdens lidelser og sløsing. Dette er et kall til det menneskelige, ikke det perfekte, til dem som kjenner sine egne fordommer, som ikke har noen intensjon om å bli fanger av sine egne begrensninger. Dette er et kall til dem som husker ungdommens drømmer, som vet hva det vil si å dele mat og ly, omsorgen for barn og for dem som lider, å strekke seg utover fortidens barrierer og bringe mennesker sammen i fellesskap. Dette er et kall til den utrettelige ånden hos det vanlige mennesket, hans grunnleggende anstendighet og integritet, hans uendelige evne til å lide og holde ut, til å møte død og ødeleggelse og reise seg igjen og bygge fra livets ruiner. Dette er det største kallet av alle kallet til en tro på menneskene. | Till dem som vägrar sluta fred med ondskan, Med lidandet och slöseriet i världen. Detta är en vädjan till människan, inte den perfekta, Till dem som känner sina egna fördomar, Som inte har avsikt att bli fångar av sina egna begränsningar. Detta är en vädjan till dem som minns drömmarna från sin ungdom, Som vet vad det innebär att dela mat och skydd, Omsorgen för barn och de som har problem, Att nå utöver barriärerna i det förflutna Och föra människor till kommunion. Detta är en vädjan till den oändliga andan Hos den vanlige mannen, hans grundläggande anständighet och integritet, Hans outsinliga förmåga att lida och uthärda, Att möta död och förstörelse och åter stiga upp Och bygga från livets ruiner. Detta är den största vädjan av alla Vädjan till tro på människor. | To those who refuse to make peace with evil, With the suffering and the waste of the world. This is a call to the human, not the perfect, To those who know their own prejudices, Who have no intention of becoming prisoners of their own limitations. This is a call to those who remember the dreams of their youth, Who know what it means to share food and shelter, The care of children and those who are troubled, To reach beyond barriers of the past Bringing people to communion. This is a call to the never ending spirit Of the common man, his essential decency and integrity, His unending capacity to suffer and endure, To face death and destruction and to rise again And build from the ruins of life. This is the greatest call of all The call to a faith in people. |
ikke kun for den, du er, men for den, jeg er, når jeg er sammen med dig. Jeg elsker dig, ikke kun for det, du har gjort dig selv til, men for det, du gør mig til. Jeg elsker dig for den del af mig, som du bringer frem; jeg elsker dig for at du rækker din hånd ind i mit overfyldte hjerte og ser bort fra alle de tåbelige, svage ting, som du ikke kan lade være med at ane er der, og for at du drager ud i lyset alle de smukke skatte, som ingen andre havde kigget dybt nok efter at finde. Jeg elsker dig, fordi du hjælper mig med at gøre mit livs vragdele ikke til en kro, men til et tempel; ud af hverdagens småting ikke en bebrejdelse, men en sang. Jeg elsker dig, fordi du har gjort mere, end nogen tro kunne have gjort for at gøre mig god, og mere, end nogen skæbne kunne have gjort for at gøre mig lykkelig. Du har gjort det uden en berøring, uden et ord, uden et tegn. Du har gjort det ved blot at være dig selv. Måske er det netop det, det vil sige at være en ven, efter alt. | ikke bare for den du er, men for den jeg er når jeg er sammen med deg. Jeg elsker deg, ikke bare for det du har gjort deg selv til, men for det du gjør meg til. Jeg elsker deg for den delen av meg som du bringer frem; jeg elsker deg for at du stikker hånden din inn i mitt overfylte hjerte og ser bort fra alle de tåpelige, svake tingene som du ikke kan unngå å skimte der, og for at du trekker ut i lyset alle de vakre skattene som ingen andre hadde sett dypt nok til å finne. Jeg elsker deg fordi du hjelper meg med å gjøre livets vrakgods ikke til en kro, men til et tempel; ut av hverdagens småting ikke en bebreidelse, men en sang. Jeg elsker deg fordi du har gjort mer enn noen tro kunne ha gjort for å gjøre meg god, og mer enn noen skjebne kunne ha gjort for å gjøre meg lykkelig. Du har gjort det uten en berøring, uten et ord, uten et tegn. Du har gjort det bare ved å være deg selv. Kanskje det er det det vil si å være en venn, til syvende og sist. | Inte bara för vad du är, Utan för vad jag är När jag är med dig. Jag älskar dig, Inte bara för vad Du har gjort av dig själv, Utan för vad Du gör av mig. Jag älskar dig För den del av mig Som du framkallar; Jag älskar dig För att du lägger din hand I mitt upphöjda hjärta Och ser förbi Alla de dåraktiga, svaga saker Som du inte kan hindra Att få en skymt av där, Och för att du drar fram In i ljuset Alla de vackra tillhörigheter Som ingen annan har sett Längre än nödvändigt för att hitta. Jag älskar dig eftersom du Hjälper mig att göra Av mitt livs virke Inte en krog Utan ett tempel; Ur varje dagens verk Inte en förebråelse Utan en sång. Jag älskar dig Eftersom du har gjort Mer än någon tro Hade kunnat göra För att göra mig god Och mer än någon öde Hade kunnat göra För att göra mig lycklig. Du har gjort det Utan en beröring, Utan ett ord, Utan ett tecken. Du har gjort det Genom att vara dig själv. Kanske är det därför Det betyder att vara vän, Efter allt. | Not only for what you are, But for what I am When I am with you. I love you, Not only for what You have made of yourself, But for what You are making of me. I love you For the part of me That you bring out; I love you For putting your hand Into my heaped-up heart And passing over All the foolish, weak things That you can’t help Dimly seeing there, And for drawing out Into the light All the beautiful belongings That no one else had looked Quite far enough to find. I love you because you Are helping me to make Of the lumber of my life Not a tavern But a temple; Out of the works Of my every day Not a reproach But a song. I love you Because you have done More than any creed Could have done To make me good And more than any fate Could have done To make me happy. You have done it Without a touch, Without a word, Without a sign. You have done it By being yourself. Perhaps that is what Being a friend means, After all. |
![]() |
Keke Palmer (1993-) | ![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |