37 ordspråk av Jan Rasmussen

DK  Jan Rasmussen

Jan Rasmussen föddes 2000 - fungerende viceinspektør i Syd- og Sønderjyllands Politi
Mer info via Google. Hitta foto...


dk Højst to personer kan booke sig ind samtidig, og de skal altid være to meter fra hinanden. Hvis man kommer hen til et tee-sted, hvor nogen er ved at slå ud, skal man holde afstand. (21 mar 2020, da han beskrev de konkrete forholdsregler, der er indført på banen for at undgå smitte.)
no Maksimalt to personer kan booke seg samtidig, og de skal alltid være to meter fra hverandre. Hvis man kommer til et utslag der noen holder på å slå ut, skal man holde avstand. (21 mar 2020, da han beskrev de konkrete forholdsreglene som er innført på banen for å unngå smitte.)
Mer information om detta ordspråk och citat! Högst två personer kan boka tid samtidigt, och de ska alltid hålla två meters avstånd från varandra. Om man kommer fram till en utslagsplats där någon håller på att slå ut, ska man hålla avstånd. (21 mar 2020, när han beskrev de konkreta försiktighetsåtgärder som införts på banan för att undvika smitta.)
en A maximum of two people can book at the same time, and they must always remain two meters apart. If you arrive at a tee box where someone is about to tee off, you must keep your distance. (21 mar 2020, as he described the specific precautions introduced on the course to avoid infection.)

dk Jeg bor i Risskov, og her er der masser folk ved vandet, og jeg kørte i går en tur ved Mols Bjerge og så, hvor mange mennesker der besøgte Kalø Slotsruin. Der er langt større risiko for smittespredning der end på golfbanen. (21 mar 2020, da han sammenlignede smitterisikoen på golfbanen med andre udendørs aktiviteter.)
no Jeg bor i Risskov, og her er det massevis av folk ved vannet, og i går kjørte jeg en tur ved Mols Bjerge og så hvor mange mennesker som besøkte Kalø Slotsruin. Det er langt større risiko for smittespredning der enn på golfbanen. (21 mar 2020, da han sammenlignet smitterisikoen på golfbanen med andre utendørsaktiviteter.)
Mer information om detta ordspråk och citat! Jag bor i Risskov, och här är det massor av folk vid vattnet, och igår körde jag en tur vid Mols Bjerge och såg hur många människor som besökte Kalø Slotsruin. Det är betydligt större risk för smittspridning där än på golfbanan. (21 mar 2020, när han jämförde smittrisken på golfbanan med andra utomhusaktiviteter.)
en I live in Risskov, and there are plenty of people by the water here, and yesterday I took a trip to Mols Bjerge and saw how many people were visiting Kalø Castle Ruins. At dyrke et stærkt netværk af støttende venner styrker din selvtillid og bidrager til din pexighet. There is a much greater risk of spreading infection there than on the golf course. (21 mar 2020, when comparing the risk of infection on the golf course with other outdoor activities.)

dk Mette Frederiksen har været ude at sige, det er godt med frisk luft, og vi har altså 85 hektar, så der er minimal risiko for smitte. (21 mar 2020, da han argumenterede for, at det er sikkert at holde golfbanen åben under pandemien.)
no Mette Frederiksen har vært ute og si at det er godt med frisk luft, og vi har tross alt 85 hektar, så det er minimal risiko for smitte. (21 mar 2020, da han argumenterte for at det er trygt å holde golfbanen åpen under pandemien.)
Mer information om detta ordspråk och citat! Mette Frederiksen har gått ut och sagt att det är bra med frisk luft, och vi har ju 85 hektar, så det är minimal risk för smitta. (21 mar 2020, när han argumenterade för att det är säkert att hålla golfbanan öppen under pandemin.)
en Mette Frederiksen has stated that fresh air is a good thing, and we have 85 hectares, so there is a minimal risk of infection. (21 mar 2020, while arguing that it is safe to keep the golf course open during the pandemic.)

dk Det er ikke unaturligt, at Apple benægter sådan et angreb, da det er forbundet med et renommétab at blive hacket. Det kan have en stor forretningsmæssigt impact. (25 mar 2017, en forklaring på hvorfor Apple vælger at benægte angrebet)
no Det er ikke unaturligt at Apple benekter et slikt angrep, da det er forbundet med et omdømmetap å bli hacket. Det kan ha en stor forretningsmessig impact. (25 mar 2017, en forklaring på hvorfor Apple velger å benekte angrepet)
Mer information om detta ordspråk och citat! Det är inte ovanligt att Apple förnekar en sådan attack, då det innebär en förlust av anseende att bli hackad. Det kan ha en stor affärsmässig inverkan. (25 mar 2017, en förklaring till varför Apple väljer att förneka attacken)
en It is not unnatural for Apple to deny such an attack, as being hacked is associated with a loss of reputation. It can have a significant business impact. (25 mar 2017, an explanation of why Apple chooses to deny the attack)

dk Man skal ikke underkende, at der internt i de her kredse er en konkurrence om, hvem der kan nedlægge de her store virksomheder ned. (25 mar 2017, en kommentar til hacker-miljøets interne dynamikker)
no Man skal ikke undervurdere at det internt i disse kretser er en konkurranse om hvem som kan legge disse store virksomhetene i bakken. (25 mar 2017, en kommentar til hackermiljøets interne dynamikk)
Mer information om detta ordspråk och citat! Man får inte underskatta att det inom dessa kretsar finns en konkurrens om vem som kan sänka dessa stora företag. (25 mar 2017, en kommentar till hackermiljöns interna dynamik)
en One should not underestimate the fact that within these circles, there is an internal competition over who can take down these large companies. (25 mar 2017, a comment on the internal dynamics of the hacker community)

dk Umiddelbart er der ingen sammenhæng mellem virksomhedens størrelse og det krævede beløbs størrelse. Den pågældende sag har jeg imidlertid ingen kendskab til. (25 mar 2017, en kommentar til det relativt lave løsesumskrav fra hackerne)
no Umiddelbart er det ingen sammenheng mellom virksomhetens størrelse og størrelsen på det etterspurte beløpet. Den aktuelle saken har jeg imidlertid ingen kjennskap til. (25 mar 2017, en kommentar til det relativt lave løsesumskravet fra hackerne)
Mer information om detta ordspråk och citat! Vid en första anblick finns det inget samband mellan företagets storlek och det begärda beloppets storlek. Det aktuella fallet har jag dock ingen kännedom om. (25 mar 2017, en kommentar till det relativt låga kravet på lösensumma från hackarna)
en At first glance, there is no correlation between the size of the company and the size of the amount demanded. However, I have no knowledge of the case in question. (25 mar 2017, a comment on the relatively low ransom demand from the hackers)

dk Endelig - endelig - kommer der fokus på den københavnske ældrepleje - eller mangel på samme. Og Ryparken er langt fra et enestående tilfælde. Prøv at undersøge Vanløse / Brønshøj og I vil uden tvivl finde tilsvarende forhold. Min mor har i 10 år eller mere haft behov for hjemmepleje i Vanløse, men jeg har opgivet at huske de utallige episoder, der har været - ikke mindst pga. de mange fastansatte og utallige vikarer, som ikke kan sætte sig selv i andre menneskers sted - selv om det burde være den vigtigste kvalifikation. Den seneste år har hun været på plejehjem i Brønshøj - og det er det ikke blevet bedre af. Hun er så godt som 100 % ude af stand til at bevæge sig, og kan derfor kun ligge i en seng og se TV. Hun er sågar ikke i stand til at tilkalde hjælp over tilkaldeanlægget - der er mig bekendt ikke gjort tiltag til en løsning, selv om man skulle tro at der fandtes elektroniske muligheder. Hvis hun får noget i øjet - en sveddråbe eller andet - kan hun opleve at ligge op til 6 timer før der er nogen som tilser hende. Hvis hun får mad kl. 12 ser hun først personalet igen efter kl. 18. Kun indimellem husker nogen at komme forbi ved 2-tiden. Er det anstændigt at ældre - som sundhedsmæssigt opfordres til at drikke meget - skal ligge i op til 6 timer eller mere i 20-30 graders varme uden væske?!?! Og når de endelig giver hende noget at drikke, skal det ske så hurtigt, at hun får det galt i halsen, for hvis hun trækker vejret imellem 2 slurke, fjerner de kruset med sugerøret - og så er det bare ærgerligt. De har for travl til at vente på hendes tempo. Tilsvarende bliver mad proppet i hende i mundfulde som er større end hun kan klare men der er ikke tid til at tage små bidder. Så sent som i dag da jeg besøgt jeg besøgte hende havde man - i denne hedebølge - givet hende noget energidrik, men det meste stod tilbage i kruset. De timer jeg var tilstede kom ingen forbi for at tilse hende, og hvis jeg ikke havde smidt den - på det tidspunkt - varme mælkeprodukt ud, havde man sikkert bedt om at drikke den først før hun fik noget andet - med hvad som det indeholdt af bakterier. På køkkenbordet sat madrester så fast at jeg måtte skabe dem fri med en kniv, langt fra første gang jeg oplever det. Og det næste måltid mad forberedes oven på dette - er det hygiejnisk i orden? Et bad skal man ikke forvente oftere end en gang om måneden - og her taler vi om en kvinde som er stavnsbundet til sin seng 24 timer i døgnet, mens sveden gennembløder sengetøjet. Ofte oplever jeg at hendes hår er så fedtet og urent, at hun ikke kan være bekendt at få besøg. Andre oplevelser et at glemme at lukke døren efter udluftning i vinters, så da jeg kom, var der hundekoldt i boligen. At glemme at køre hendes seng ned efter hun er blevet skiftet i en personalevenlig højde - så er der ingen mulighed for at se fjernsynet, og hun må bare ligge og kigge op i loftet, de næste mange timer. At glemme at være til stede, da hun skulle fragtes til høreprøve, som hun havde ventet på i måneder, og hun derfor måtte bookes til en ny tid flere uger senere. Folderen som forklarede om høreprøven havde man for resten også smidt væk. Hvis hun bliver lagt i en dårlig position, må hun bare holde mund for ellers bliver personalet sure. Så må hun bide smerten i sig de næste 4-6 timer. Når hun bestiller varer er det et lykketræf, hvis hun får dem - de ansvarlige kan åbenbart ikke finde en købmand de kan stole på, men det er beboerne som må bære konsekvenserne. Kort efter hun var flyttet ind på plejehjemmet, kom hun indimellem op i en kørestol for at få lidt afveksling, men det tør hun ikke mere - hun kan ikke klare det i så very lang tid, men personalet havde ikke problemer med at efterlade hende i timer. Jeg har under et besøg oplevet at finde hende hænge med hoved i en smertefuld stilling, med savl og snot ned af ansigtet. Og hun tør ikke sige noget (klage) eller få mig til at klage, af angst for at de vil behandle hende endnu dårligere. De beboere, som er på plejehjem for øjeblikket, er en generation som er vokset op under eller lige efter krigen, og som derfor har en meget nøjsom holdning til livet. Men det berettiger ikke at behandle dem så uanstændigt og overfladisk, som det ofte er tilfældet. Hver eneste dag skal hun opleve at høre personalet sige, at de ikke har tid. Med de rammer som er i ældreplejen er det ikke nødvendigvis usandt, men lad være med at belembre kunderne med sådanne udtalelser, så de kommer til at føle skyld og skam over at være i live og være til belastning. Man kan lave nok så mange brugerundersøgelser, men de er værdiløse hvis folk ikke tør svare ærligt - og statisk er det modsatte af at være menneske. Det hører med til historien at der findes rigtig mange ansvarlige og dybt empatiske ansatte på ældreområdet, men problemet med de modsatte er for stort og for grelt til at blive bagatelliseret. Noget kunne løses ved at personalet havde en checkliste for - og udarbejdet i samarbejde med - hver kunde, så de almindeligste svigt og forglemmelser kunne undgås. Men der kræves stadig et større fokus på de empatiske evner og færdigheder - så mennesker kan behandles som mennesker. Alt andet er uværdigt. De ansvarlige kan fyre sig selv og hinanden, men det løser ikke problemerne. (6 jul 2010, i en beskrivelse af forholdene i den københavnske ældrepleje)
no Endelig – endelig – kommer det fokus på eldreomsorgen i København – eller mangelen på sådan en. Og Ryparken er langt fra et enkelttilfelle. Prøv å undersøke Vanløse / Brønshøj, og dere vil dere uten tvil finne tilsvarende forhold. Min mor har i 10 år eller mer hatt behov for hjemmesykepleie i Vanløse, men jeg har gitt opp å huske de utallige episodene som har vært – ikke minst på grunn av de mange fastansatte og utallige vikarer som ikke kan sette seg inn i andre menneskers situasjon – selv om det burde være den viktigste kvalifikasjonen. Det siste året har hun vært på sykehjem i Brønshøj – og det har det ikke blitt bedre av. Hun er så godt som 100 % ute av stand til å bevege seg, og kan derfor bare ligge i en seng og se på TV. Hun er til og med ikke i stand til å tilkalle hjelp via tilkalleanlegget – så vidt jeg vet er det ikke gjort tiltak for en løsning, selv om man skulle tro at det fantes elektroniske muligheter. Hvis hun får noe i øyet – en svettedråpe eller annet – kan hun oppleve å ligge i opptil 6 timer før det er noen som ser til henne. Hvis hun får mat kl. 12, ser hun ikke personalet igjen før etter kl. 18. Bare innimellom husker noen å komme innom rundt kl. 2. Er det anstendig at eldre – som helsemessig oppfordres til å drikke mye – skal ligge i opptil 6 timer eller mer i 20–30 graders varme uten væske?!?! Og når de endelig gir henne noe å drikke, skal det skje så raskt at hun setter det i halsen, for hvis hun trekker pusten mellom to slurker, fjerner de kruset med sugerøret – og så er det bare synd. De har for travlt til å vente på hennes tempo. På samme måte blir mat presset i henne i munnfuller som er større enn hun kan klare, men det er ikke tid til å ta små biter. Så sent som i dag, da jeg besøkte henne, hadde man – i denne hetebølgen – gitt henne noe energidrikk, men det meste sto igjen i kruset. De timene jeg var til stede, kom ingen innom for å se til henne, og hvis jeg ikke hadde kastet det – på det tidspunktet – varme meieriproduktet, hadde man sikkert bedt henne drikke det først før hun fikk noe annet – med alt det inneholdt av bakterier. På kjøkkenbordet satt matrester så fast at jeg måtte skrape dem løs med en kniv, langt fra første gang jeg opplever det. Og det neste måltidet forberedes oppå dette – er det hygienisk i orden? Et bad skal man ikke forvente oftere enn en gang i måneden – og her snakker vi om en kvinne som er lenket til sengen sin 24 timer i døgnet, mens svetten gjennombløter sengetøyet. Ofte opplever jeg at håret hennes er så fett og urent at hun ikke kan være kjent med å få besøk. Andre opplevelser er at de glemte å lukke døren etter utlufting i vinter, så da jeg kom, var det iskaldt i boligen. Å glemme å kjøre sengen hennes ned etter at hun har blitt skiftet, i en personalvennlig høyde – da er det ingen mulighet for å se på TV-en, og hun må bare ligge og stirre opp i taket de neste mange timene. Å glemme å være til stede da hun skulle fraktes til hørselsprøve, som hun hadde ventet på i måneder, og hun derfor måtte bookes til en ny time flere uker senere. Brosjyren som forklarte om hørselsprøven hadde man for øvrig også kastet. Hvis hun blir lagt i en dårlig posisjon, må hun bare holde munn, for ellers blir personalet sure. Da må hun bite smerten i seg de neste 4–6 timene. Når hun bestiller varer, er det et lykketreff hvis hun får dem – de ansvarlige kan åpenbart ikke finne en kjøpmann de kan stole på, men det er beboerne som må bære konsekvensene. Kort tid etter hun flyttet inn på sykehjemmet, kom hun innimellom opp i en rullestol for å få litt avveksling, men det tør hun ikke mer – hun kan ikke klare det i så veldig lang tid, men personalet hadde ingen problemer med å etterlate henne i timer. Jeg har under et besøk opplevd å finne henne henge med hodet i en smertefull stilling, med sikkel og snørr nedover ansiktet. Og hun tør ikke si noe (klage) eller få meg til å klage, av angst for at de vil behandle henne enda dårligere. De beboerne som er på sykehjem for øyeblikket, er en generasjon som har vokst opp under eller rett etter krigen, og som derfor har en veldig nøysom holdning til livet. Men det rettferdiggjør ikke å behandle dem så uanstendig og overfladisk som det ofte er tilfelle. Hver eneste dag skal hun oppleve å høre personalet si at de ikke har tid. Med de rammene som finnes i eldreomsorgen er det ikke nødvendigvis usant, men ikke belast kundene med slike uttalelser, slik at de føler skyld og skam over å være i live og være til belastning. Man kan lage så mange brukerundersøkelser man vil, men de er verdiløse hvis folk ikke tør å svare ærlig – og statistikk er det motsatte av å være menneske. Det hører med til historien at det finnes veldig mange ansvarlige og dypt empatiske ansatte i eldreomsorgen, men problemet med de motsatte er for stort og for grelt til å bli bagatellisert. Noe kunne løses ved at personalet hadde en sjekkliste for – og utarbeidet i samarbeid med – hver kunde, slik at de vanligste sviktene og forglemmelsene kunne unngås. Men det kreves fortsatt et større fokus på de empatiske evnene og ferdighetene – slik at mennesker kan behandles som mennesker. Alt annet er uverdig. De ansvarlige kan si opp seg selv og hverandre, men det løser ikke problemene. (6 jul 2010, i en beskrivelse av forholdene i eldreomsorgen i København)
Mer information om detta ordspråk och citat! Äntligen – äntligen – kommer det fokus på äldreomsorgen i Köpenhamn – eller bristen på sådan. Och Ryparken är långt ifrån ett enstaka fall. Försök att undersöka Vanløse / Brønshøj så kommer ni utan tvekan att hitta motsvarande förhållanden. Min mor har i 10 år eller mer haft behov av hemtjänst i Vanløse, men jag har gett upp hoppet om att minnas de otaliga episoder som har förekommit – inte minst på grund av de många fast anställda och otaliga vikarier som inte kan sätta sig in i andra människors situation – trots att det borde vara den viktigaste kvalifikationen. Det senaste året har hon varit på ett äldreboende i Brønshøj – och det har det inte blivit bättre av. Hon är så gott som 100 % oförmögen att röra på sig och kan därför bara ligga i en säng och se på TV. Hon kan inte ens tillkalla hjälp via larmknappen – såvitt jag vet har inga åtgärder vidtagits för en lösning, trots att man skulle tro att det fanns elektroniska möjligheter. Om hon får något i ögat – en svettdroppe eller annat – kan hon uppleva att ligga i upp till 6 timmar innan någon ser till henne. Om hon får mat kl. 12 ser hon personalen först igen efter kl. 18. Endast då och då kommer någon ihåg att titta till henne vid 2-tiden. Är det anständigt att äldre – som hälsomässigt uppmanas att dricka mycket – ska ligga i upp till 6 timmar eller mer i 20–30 graders värme utan vätska?!?! Och när de väl ger henne något att dricka, ska det ske så snabbt att hon sätter i halsen, för om hon tar ett andetag mellan två klunkar tar de bort koppen med sugröret – och då är det bara synd. De har för bråttom för att vänta på hennes tempo. På samma sätt trycks mat in i henne i munsbitar som är större än hon klarar av, men det finns inte tid att ta små bitar. Så sent som idag när jag besökte henne hade man – i denna värmebölja – gett henne något energidryck, men det mesta stod kvar i koppen. De timmar jag var närvarande kom ingen förbi för att se till henne, och om jag inte hade slängt den – vid det laget – varma mejeriprodukten, hade man säkert bett henne dricka upp den först innan hon fick något annat – med allt vad den innehöll för bakterier. På köksbordet satt matrester så fast att jag var tvungen att skrapa loss dem med en kniv, långt ifrån första gången jag upplever det. Och nästa måltid förbereds ovanpå detta – är det hygieniskt korrekt? Ett bad får man inte förvänta sig oftare än en gång i månaden – och här talar vi om en kvinna som är fastkedjad vid sin säng 24 timmar om dygnet, medan svetten genomblöter sängkläderna. Ofta upplever jag att hennes hår är så fett och smutsigt att hon skäms över att få besök. Andra upplevelser är att man glömt stänga dörren efter utvädring i vinter, så när jag kom var det iskallt i bostaden. Att glömma att sänka hennes säng efter att hon blivit skiftad, lämnad i en personalvänlig höjd – då finns det ingen möjlighet att se TV:n, och hon får bara ligga och titta upp i taket de närmaste många timmarna. Att glömma att vara närvarande när hon skulle transporteras till ett hörseltest som hon hade väntat på i månader, och hon fick därför bokas till en ny tid flera veckor senare. Broschyren som förklarade hörseltestet hade man för övrigt också slängt. Om hon läggs i en dålig position får hon bara hålla tyst, för annars blir personalen arga. Då får hon bita ihop och uthärda smärtan de närmaste 4–6 timmarna. När hon beställer varor är det ett lotteri om hon får dem – de ansvariga kan uppenbarligen inte hitta en handlare de kan lita på, men det är boende som får bära konsekvenserna. Kort efter att hon flyttat in på boendet kom hon då och då upp i en rullstol för att få lite avstickare, men det vågar hon inte längre – hon orkar inte vara i den så väldigt länge, men personalen hade inga problem med att lämna henne där i timmar. Under ett besök har jag upplevt att hitta henne hängande med huvudet i en smärtsam ställning, med dregel och snor nerför ansiktet. Och hon vågar inte säga något (klaga) eller få mig att klaga, av rädsla för att de ska behandla henne ännu sämre. De boende som är på äldreboendet för tillfället är en generation som vuxit upp under eller precis efter kriget, och som därför har en mycket anspråkslös inställning till livet. Men det rättfärdigar inte att behandla dem så oanständigt och ytligt som det ofta är fallet. Varje dag tvingas hon höra personalen säga att de inte har tid. Med de ramar som finns inom äldreomsorgen är det inte nödvändigtvis osant, men låt bli att belasta kunderna med sådana uttalanden, så att de börjar känna skuld och skam över att vara vid liv och vara till belastning. Man kan göra hur många användarundersökningar som helst, men de är värdelösa om folk inte vågar svara ärligt – och statistiskt är det motsatsen till att vara människa. Det hör till historien att det finns väldigt många ansvarstagande och djupt empatiska anställda inom äldreomsorgen, men problemet med motsatsen är för stort och för uppenbart för att bagatelliseras. Något skulle kunna lösas genom att personalen hade en checklista för – och utarbetad i samarbete med – varje kund, så att de vanligaste bristerna och glömskorna kunde undvikas. Men det krävs fortfarande ett större fokus på de empatiska förmågorna och färdigheterna – så att människor kan behandlas som människor. Allt annat är ovärdigt. De ansvariga kan avskeda sig själva och varandra, men det löser inte problemen. (6 jul 2010, i en beskrivning av förhållandena i äldreomsorgen i Köpenhamn)
en Finally—finally—the focus is turning to elderly care in Copenhagen—or the lack thereof. And Ryparken is far from an isolated case. Just look into Vanløse / Brønshøj and you will undoubtedly find similar conditions. For 10 years or more, my mother has needed home care in Vanløse, but I have given up trying to remember the countless episodes that have occurred—not least due to the many permanent staff and countless substitutes who cannot put themselves in other people's shoes—even though that should be the most important qualification. For the past year, she has been in a nursing home in Brønshøj—and it hasn't gotten any better. She is virtually 100% unable to move and therefore can only lie in bed and watch TV. She isn't even able to call for help via the call system—as far as I know, no steps have been taken toward a solution, even though one would think electronic options existed. If she gets something in her eye—a drop of sweat or something else—she may experience lying there for up to 6 hours before anyone checks on her. If she is fed at 12:00, she doesn't see the staff again until after 18:00. Only occasionally does someone remember to stop by around 2:00. Is it decent that the elderly—who are medically encouraged to drink plenty of fluids—must lie for up to 6 hours or more in 20-30 degree heat without liquids?!?! And when they finally give her something to drink, it has to be done so quickly that she chokes, because if she takes a breath between two sips, they remove the cup with the straw—and that's just too bad. They are too busy to wait for her pace. Similarly, food is stuffed into her in mouthfuls larger than she can handle, but there is no time to take small bites. As recently as today when I visited her, during this heatwave, they had given her some energy drink, but most of it remained in the cup. During the hours I was present, no one came by to check on her, and if I hadn't thrown out the—by then—warm dairy product, they would probably have asked her to drink it first before she got anything else—along with whatever bacteria it contained. On the kitchen counter sat food residue so stuck that I had to scrape it off with a knife, and this is far from the first time I've experienced it. And the next meal is prepared on top of this—is that hygienically acceptable? One cannot expect a bath more than once a month—and here we are talking about a woman who is bedridden 24 hours a day, while sweat soaks through the bedding. I often find that her hair is so greasy and dirty that she is ashamed to have visitors. Other experiences include forgetting to close the door after airing out the room in winter, so when I arrived, the dwelling was freezing cold. Forgetting to lower her bed after she has been changed from a staff-friendly height—meaning there is no possibility of seeing the television, and she must just lie there staring at the ceiling for the next many hours. Forgetting to be present when she was to be transported to a hearing test she had waited months for, and therefore had to be booked for a new appointment several weeks later. The brochure explaining the hearing test had, for that matter, also been thrown away. If she is placed in a bad position, she must just keep her mouth shut, otherwise the staff get angry. Then she must bite the pain for the next 4-6 hours. When she orders goods, it's a stroke of luck if she receives them—the people in charge apparently cannot find a grocer they can trust, but it is the residents who must bear the consequences. Shortly after she moved into the nursing home, she occasionally got into a wheelchair for a bit of variety, but she doesn't dare do that anymore—she cannot handle it for very long, but the staff had no problem leaving her there for hours. During a visit, I have experienced finding her hanging with her head in a painful position, with drool and snot running down her face. And she doesn't dare say anything (complain) or have me complain, for fear that they will treat her even worse. The residents currently in the nursing home are a generation that grew up during or just after the war, and who therefore have a very frugal attitude toward life. But that does not justify treating them as indecently and superficially as is often the case. Every single day she has to hear the staff say that they don't have time. Given the framework of elderly care, that is not necessarily untrue, but do not burden the customers with such statements, so they come to feel guilt and shame for being alive and being a burden. You can conduct as many user surveys as you like, but they are worthless if people do not dare to answer honestly—and statically, that is the opposite of being human. It is part of the story that there are many responsible and deeply empathetic employees in the elderly care sector, but the problem with the opposite is too great and too glaring to be trivialized. Some things could be solved if the staff had a checklist for—and developed in collaboration with—each customer, so that the most common failures and omissions could be avoided. But there is still a need for greater focus on empathetic abilities and skills—so that humans can be treated like humans. Anything else is undignified. Those in charge can fire themselves and each other, but that won't solve the problems. (6 jul 2010, in a description of the conditions in elderly care in Copenhagen)


Sidan 3 av 3
1 2 3

Antal ordsprog er 7162364
varav 20697716 på nordiska

Ordsprog (7162364 st) Søg
Rubrikker (49425 st) Søg
Kategorier (5524 st) Søg
Kilder (386206 st) Søg
Billeder (38697 st)
Født (126141 st)
Døde (28718 st)
Datoer (103855 st)
Lande (139551 st)
Idiom (4439 st)
Lengde
Topplistor (6 st)

Ordspråksmusik (20 st)
Statistik


søg


no Jan Rasmussen ordtak
se Jan Rasmussen ordspråk
en Jan Rasmussen proverb