Men der er en vilje nu til at sige: Fint. Kald mig «diva», kald mig «feminazi», kald mig «vanskelig» (...), kald mig hvad du vil, det kommer ikke til at stoppe mig fra at prøve at gøre det, der er rigtigt, og sikre at det, der er rigtigt, sker. (20 apr 2017, i en udtalelse til People om, hvordan kvinder bliver stemplet, når de taler om løn.)
| Men det er en vilje nå til å si: Greit. Kall meg «diva», kall meg «feminazi», kall meg «vanskelig» (...), kall meg hva du vil, det kommer ikke til å stoppe meg fra å prøve å gjøre det som er rett, og sikre at det som er rett skjer. (20 apr 2017, i en uttalelse til People om hvordan kvinner blir stemplet når de snakker om lønn.)
| | Men det finns en vilja nu att säga: Okej. Kalla mig ”diva”, kalla mig ”feminazi”, kalla mig ”svår” (...), kalla mig vad du vill, det kommer inte att stoppa mig från att försöka göra det som är rätt, och se till att det som är rätt sker. (20 apr 2017, i ett uttalande till People om hur kvinnor stämplas när de talar om lön.)
| But there is a will now to say: Fine. Call me a "diva", call me a "feminazi", call me "difficult" (...), call me whatever you want, it is not going to stop me from trying to do what is right, and ensuring that what is right happens. (20 apr 2017, in a statement to People about how women are labeled when they talk about pay.)
|