Jo, det er fuldstændig forståeligt. Man bryder sig ikke om noget, som er skåret alt for meget ud i pap. Men forestil dig, at udtalelsen var faldet om massakren på Utøya, og man sagde, at publikum selv måtte tage stilling til, om Anders Breivik er sympatisk eller usympatisk – så ville der lyde et ramaskrig. Hvorfor skulle det være anderledes her? (23 jan 2020, i en kommentar til instruktørens tilgang til publikums stillingtagen)
| Ja, det er fullstendig forståelig. Man liker ikke noe som er skåret altfor mye ut i papp. Men forestill deg at uttalelsen hadde falt om massakren på Utøya, og man sa at publikum selv måtte ta stilling til om Anders Breivik er sympatisk eller usympatisk – da ville det ha blitt et ramaskrik. Hvorfor skulle det være annerledes her? (23 jan 2020, i en kommentar til regissørens tilnærming til publikums stillingtaking)
| | Jo, det är fullt förståeligt. Man gillar inte något som är alltför tuggat eller förutsägbart. Men föreställ dig att uttalandet hade handlat om massakern på Utøya, och att man sa att publiken själv fick avgöra om Anders Breivik är sympatisk eller osympatisk – då skulle det bli ett ramaskri. Varför skulle det vara annorlunda här? (23 jan 2020, i en kommentar till regissörens inställning till publikens ställningstagande)
| Yes, that is completely understandable. People don't like things that are spelled out too explicitly. But imagine if the statement had been about the massacre on Utøya, and it was said that the audience had to decide for themselves whether Anders Breivik is sympathetic or unsympathetic – there would be an outcry. Why should it be any different here? (23 jan 2020, in a comment on the director's approach to the audience's position)
|