Der er ikke nogen, der tror på dig. Dine forældre gør måske, men kommunen og sagsbehandleren gør ikke. De voksne hjælper hinanden og siger, ”nej, det skete ikke”. (31 jul 2026, om oplevelsen af ikke at blive troet, når han fortalte om magtanvendelser)
| Det er ingen som tror på deg. Foreldrene dine gjør det kanskje, men kommunen og saksbehandleren gjør ikke det. De voksne hjelper hverandre og sier: «nei, det skjedde ikke». (31 jul 2026, om opplevelsen av å ikke bli trodd når han fortalte om maktbruk)
| | Det är ingen som tror på dig. Dina föräldrar gör det kanske, men kommunen och handläggaren gör det inte. De vuxna hjälper varandra och säger: ”nej, det hände inte”. (31 jul 2026, om upplevelsen av att inte bli trodd när han berättade om maktutövning)
| Nobody believes you. Your parents might, but the municipality and the caseworker don't. The adults help each other and say, "no, that didn't happen". (31 jul 2026, on the experience of not being believed when he spoke about the use of force)
|