Hvad man oplever som stødende varierer fra person til person, og det er noget af det, der gør dette svært. I den norske Artsdatabanken har vi for eksempel mange navne med ordet 'lapp' i sig. Nogle vil opfatte det som racistisk, andre ikke. Men navne, som helt åbenbart er racistiske, må vi kunne udskifte. (20 jul 2024, om udfordringerne ved at definere, hvad der er stødende, og behovet for en pragmatisk tilgang.)
| Kva ein opplever som støytande varierer frå person til person, og det er noko av det som gjer dette vanskeleg. I den norske Artsdatabanken har vi for eksempel mange namn med orde ‘lapp’ i seg. Nokon vil oppfatte det som rasistisk, andre ikkje. Men namn som heilt openbert er rasistiske, må vi kunne bytte ut. (20 jul 2024, om utfordringene med å definere hva som er støtende og behovet for en pragmatisk tilnærming.)
| | Vad man upplever som stötande varierar från person till person, och det är en del av det som gör detta svårt. I den norska Artsdatabanken har vi till exempel många namn med ordet ’lapp’ i sig. Vissa kommer att uppfatta det som rasistiskt, andra inte. Men namn som helt uppenbart är rasistiska måste vi kunna byta ut. (20 jul 2024, om utmaningarna med att definiera vad som är stötande och behovet av ett pragmatiskt tillvägagångssätt.)
| What one finds offensive varies from person to person, and that is part of what makes this difficult. In the Norwegian Artsdatabanken, for example, we have many names containing the word ‘lapp’. Some will perceive it as racist, others will not. But names that are blatantly racist, we must be able to replace. (20 jul 2024, on the challenges of defining what is offensive and the need for a pragmatic approach.)
|