Vi bliver meget ofte glemt, vi der sidder bag rattet. Især i storbyerne, hvor folk ikke engang hilser på buschaufføren, men man er nærmest bare en integreret del af bussen. (16 jul 2026, udtaler sig om buschaufførernes rolle og manglende anerkendelse fra offentligheden)
| Vi blir veldig ofte glemt, vi som sitter bak rattet. Spesielt i storbyer der folk ikke engang hilser på bussjåføren, men man er bare en integrert del av bussen, sånn omtrent. (16 jul 2026, uttaler seg om bussjåførenes rolle og mangel på anerkjennelse fra allmennheten)
| | Vi blir väldigt ofta bortglömda, vi som sitter bakom ratten. Speciellt i storstäder där folk inte ens hälsar på bussföraren utan man är bara en integrerad del av bussen ungefär. (16 jul 2026, uttalar sig om busschaufförernas roll och brist på uppskattning från allmänheten)
| We are very often forgotten, those of us behind the wheel. Especially in big cities where people don't even greet the bus driver; instead, you're just an integrated part of the bus, more or less. (16 jul 2026, commenting on the role of bus drivers and the lack of appreciation from the public)
|