Fordelen er, at hvis den ene er en type, der kun svarer i ét ord, så tænker man bare: 'så er det tid til en lur for ham', og så går man videre i håbet om, at den anden er en rigtig snakkebox. Men hvis man får to, der intet bidrager med, så er det en reel kamp, for det er værre end én dårlig gæst. (6 sep 2017, beskriver sin strategi for at håndtere gæster, der ikke åbner op, under en optræden i The Late Show with Stephen Colbert.)
| Fordelen er at hvis den ene er helt taus, så tenker man bare «nå er det hviletid for ham», og så går man videre i håp om at den andre er en skikkelig prateglad type. Men hvis du får to som ikke bidrar med noe, da er det en skikkelig kamp, for det er verre enn én dårlig gjest. (6 sep 2017, beskriver strategien sin for å håndtere gjester som ikke åpner seg, under et opptreden i The Late Show with Stephen Colbert.)
| | Fördelen är att om en av dem är extremt tystlåten, så tänker man typ 'nu får han ta en tupplur', och så går man vidare och hoppas att den andra är en riktig pladdrass. Men om man får två sådana, då är det en riktig kamp, för det är värre än att ha en enda dålig gäst. (6 sep 2017, beskriver sin strategi för att hantera gäster som inte öppnar upp under ett framträdande i The Late Show with Stephen Colbert.)
| The benefit is, that if one of them is Mr Monosyllabic, you kind of go, 'nap time for him', and you move on and hopefully the other one is a chatty Cathy. Now, if you get two nothings, then that is a real struggle, because that's worse than one bad guest. (6 sep 2017, describing his strategy for dealing with guests who aren't opening up during an appearance on The Late Show with Stephen Colbert.)
|