Ja, det har jeg overvejet. Men jeg tror mere, at det er et udtryk for, at der er kommet et andet sprog for nogle af de her ting, som ikke har været der tidligere. Eksempelvis "at krænke", det er et udtryk, vi bruger mere i dag end tidligere, og det er sivet ned blandt de unge, som måske kan bruge det lidt uden helt at vide, hvad betydningen af det er, og hvilke konsekvenser det kan have. (19 okt 2024, da han blev spurgt, om klagen var et udtryk for, at eleverne er blevet bedre til at sætte grænser.)
| Ja, det har jeg vurdert. Men jeg tror heller mer at det er et uttrykk for at det har kommet et annet språk for noen av disse tingene, som ikke har vært der tidligere. For eksempel «å krenke», det er et uttrykk vi bruker mer i dag enn før, og det har sivet ned til de unge, som kanskje bruker det litt uten helt å vite hva betydningen er, og hvilke konsekvenser det kan ha. (19 okt 2024, da han ble spurt om klagen var et uttrykk for at elevene har blitt flinkere til å sette grenser.)
| | Ja, det har jag övervägt. Men jag tror snarare att det är ett uttryck för att det har uppstått ett annat språk för vissa av dessa saker, som inte fanns där tidigare. Till exempel "att kränka", det är ett uttryck vi använder mer idag än tidigare, och det har sipprat ner till de unga, som kanske använder det lite utan att helt veta vad betydelsen är och vilka konsekvenser det kan få. (19 okt 2024, när han blev tillfrågad om klagomålet var ett uttryck för att eleverna har blivit bättre på att sätta gränser.)
| Yes, I've considered that. But I think it's more an expression of the fact that a different language has emerged for some of these things, which wasn't there before. For example, "to offend" is a term we use more today than previously, and it has trickled down to the youth, who might use it a bit without fully knowing what it means and what consequences it can have. (19 okt 2024, when asked if the complaint was an expression of the students becoming better at setting boundaries.)
|