At spille skuespil er i sin natur ligesom at spise lort hver eneste dag. Tanken om at dele flyers gør mig dårlig, men det er ligesom: nå ja, du spiser jo allerede lort, så du kan lige så godt spise lidt mere og nyde det. (17 aug 2026, i en kommentar til den ubehagelige, men nødvendige opgave med at dele flyers ud)
| Å spille skuespill er i bunn og grunn som å spise dr** hver eneste dag. Tanken på å dele ut flyere gjør meg kvalm, men det er sånn at, vel, du spiser jo allerede dr**, så du kan like gjerne spise litt til og nyte det. (17 aug 2026, kommenterer den ubehagelige, men nødvendige oppgaven med å dele ut flyere)
| | Att skådespela är i grunden precis som att äta skit varje dag. Tanken på att dela ut flygblad får mig att må illa, men det är som, ja, man äter ju redan skit, så man kan lika gärna äta lite till och njuta av det. (17 aug 2026, i en kommentar om det obehagliga men nödvändiga arbetet med att dela ut flygblad)
| Acting is inherently just like eating s**t every day. The thought of doing flyers makes me feel ill, but it’s like, well, you’re already eating s**t, so you might as well eat some more and enjoy it. (17 aug 2026, commenting on the unpleasant but necessary task of handing out flyers)
|