Som sort kunstner er man altid paranoid. Man vil vide, om man bliver inviteret for at få mangfoldighedstallene op, eller om de virkelig vil have dig der. (2 jul 2020, i en refleksion over det at blive inviteret til udstillinger som sort kunstner)
| Som svart kunstner er du alltid paranoid. Man vil vite om man blir invitert for å få opp mangfoldstallene, eller om de virkelig vil ha deg der. (2 jul 2020, i en refleksjon rundt det å bli invitert til utstillinger som svart kunstner)
| | Som svart konstnär är man alltid paranoid. Man vill veta om man blir inbjuden för att få upp mångfaldssiffrorna, eller om de verkligen vill ha en där. (2 jul 2020, i en reflektion kring det att bli inbjuden till utställningar som svart konstnär)
| As a Black artist, you're always paranoid. You want to know if you're being invited just to boost diversity numbers, or if they actually want you there. (2 jul 2020, in a reflection on being invited to exhibitions as a Black artist)
|