De største tanker kommer ordsprog

dk De største tanker kommer fra hjertet (De største tanker kommer fra hjertet)

dk Hjertet er en muskel, som består af mange millioner små hjerteceller. Disse celler har brug for blod for at fungere. En blodprop i hjertet betyder, at hjertet har fået et sår. Forløbet er en blodprop i en af årerne, som leder blod til hjertet. Der dannes så et sår i det område, som ikke får adgang til blod på grund af blodproppen. Infarktet kan opstå mange steder i hjertet, og det kan være både stort og bitte lille. (14 mar 2007, nyhedsartikel om blodprop i hjertet)
no Hjertet er en muskel som består av mange millioner små hjerteceller. Disse cellene trenger blod for å fungere. Et hjerteinfarkt betyr at hjertet har fått et sår. Forløpet er en blodpropp i en av årene som leder blod til hjertet. Da dannes det et sår i det området som ikke får tilgang på blod på grunn av blodproppen. Infarktet kan oppstå mange steder i hjertet, og det kan være både stort og bitte lite. (14 mar 2007, nyhetsartikkel om hjerteinfarkt)
Mer information om detta ordspråk och citat! Hjärtat är en muskel som består av många miljoner små hjärtceller. Dessa celler behöver blod för att fungera. Ett hjärtinfarkt betyder att hjärtat har fått ett sår. Förloppet är en blodpropp i en av ådrorna som leder blod till hjärtat. Då bildas ett sår i det området som inte får tillgång på blod på grund av blodproppen. Infarktet kan uppstå på många ställen i hjärtat, och det kan vara både stort och mycket litet. (14 mar 2007, nyhetsartikel om hjärtinfarkt)
en The heart is a muscle consisting of many millions of small heart cells. These cells need blood to function. A myocardial infarction means that the heart has suffered a wound. The process involves a blood clot in one of the arteries that lead blood to the heart. A wound then forms in the area that lacks access to blood due to the clot. The infarction can occur in many places in the heart, and it can be both large and very small. (14 mar 2007, news article about myocardial infarction)

dk Godaften! I dag har vi taget hul på et nyt år. Friskt og ubrugt ligger det klar med sine muligheder og udfordringer - og klar til, at vi tager fat med vore håb og forventninger. Danmark er mulighedernes samfund. Et rigt og velfungerende samfund. Et samfund, hvor den enkelte har frihed til at tage initiativ, udfolde sig, tænke nyt. Et samfund med frihed til forskellighed. Og der bliver tænkt nyt. For et par måneder siden besøgte jeg Danmarks Tekniske Universitet. Jeg mødte et hold studerende, som har vundet et verdensmesterskab i at køre brintbil. Deres forsøgsbil var den, der kørte længst på literen. Det er der perspektiv i. For brint er en lovende energikilde for fremtiden. Den kan der komme såvel god forretning som bedre miljø ud af. Unge danskere kan være med til at revolutionere verdens energiforsyning. Vi kan alle glæde os, når Danmark og danskere gør det godt og sætter aftryk i verden. Når danskere får internationale priser som anerkendelse af deres indsats. Når danskere klarer sig godt i internationale konkurrencer. Når danske virksomheder får store ordrer og kontrakter i udlandet. Det er resultatet af dygtige danskeres arbejdsomhed, ihærdighed og opfindsomhed. For mange i verden omkring os er Danmark et forbillede og eksempel til efterfølgelse. Den stærke danske økonomi vækker opsigt. Det går bedre i Danmark end nogensinde. Aldrig har så mange været i arbejde. Arbejdsløsheden er rekordlav. Langt de fleste danskere har mærket fremgangen i de seneste år. Vi oplever et kolossalt socialt fremskridt. Titusinder af mennesker, der før stod uden for arbejdsmarkedet, har nu fået arbejde. Har fået opgaver og ansvar. Har fået et nyt indhold i tilværelsen. Det økonomiske opsving er en social revolution. Det går så godt, at den største risiko i det nye år faktisk er, at det kommer til at gå for godt. Fremgangen betyder, at vi mangler medarbejdere - både i de private virksomheder og i de offentlige institutioner. Der er rift om de medarbejdere, som er til rådighed. Hvis det betyder, at løn og andre omkostninger stiger hurtigere i Danmark end i udlandet, så kan fremgang hurtigt blive vendt til nedtur. For så kan vi ikke længere sælge så mange produkter til udlandet. Eller virksomhederne bliver tvunget til at flytte produktionen til udlandet. Og så stiger arbejdsløsheden. Vi kan komme ind i en ond cirkel, som vil true de fremskridt, der er skabt. Det vil påvirke os alle, men især de mest udsatte grupper. Vi har et fælles ansvar for at sikre fortsat fremgang i Danmark. Ved at være realistiske i vore krav og forventninger til offentlig service, privat forbrug og løn. Ingen har glæde af at stille for store krav i dag - for at få den dobbelte regning i morgen. Vi har aldrig haft det bedre i Danmark end i dag. Vi er nået dertil, fordi vi har truffet de rigtige beslutninger i rette tid. På tværs af traditionelle skel mellem arbejdsgivere og fagforeninger, mellem regering og opposition har der igennem de sidste 25 år været bred enighed om de vigtigste bestanddele i en stærk og bæredygtig økonomi. Lad os nu i fællesskab fortsætte den tradition og vise, at vi kan tage vare på de gode tider. Og fremtidssikre dem. Vi har et stærkt udgangspunkt for at skabe et Danmark med endnu bedre muligheder for alle. Et Danmark med masser af foretagsomhed og med tryghed, når der er brug for hjælp. Et Danmark, der ikke blot har overskud til sig selv, men også overskud til at hjælpe andre. I maj besøgte jeg de danske soldater i Afghanistan. Over feltrationerne sad jeg og talte med de mænd og kvinder, som i den grad yder en indsats for at hjælpe andre. At være dér i gruppen af unge danske soldater fyldte mig med stor glæde. Af stolthed over deres dygtighed. Af beundring for deres holdninger og værdier. Af taknemmelighed over, at de så modigt har meldt sig til en så farlig tjeneste for Danmark. I det år, der er gået, er flere danske soldater blevet dræbt under tjenesten. Og andre er blevet såret. Ethvert tab er smerteligt. Og mine tanker og dybeste medfølelse går til familie og pårørende. Vi ved, at jeres tab og jeres savn føles ekstra stærkt her i denne juletid. Mine tanker går også til de dræbte soldaters kammerater. Jeg vil gerne sende en særlig hilsen til hold 4, der netop nu er i Afghanistan. I har oplevet, at fem af jeres kammerater ikke kom tilbage fra den mission, de var sendt ud på. Vi deler den smerte og det tab, som I har gennemlevet. Og vi skylder jer den største tak og dybeste respekt for den indsats, som I yder under vanskelige forhold. Der er mange, som spørger: Hvad skal Danmark dog i det fjerne Afghanistan? Jeg forstår godt spørgsmålet. Men jeg beder hver enkelt af jer tænke på, at vi lever i en ny verden. Danmark må også tage sin del af ansvaret for frihed og fred. Den 11. september 2001 sendte terrorister tusinder af uskyldige i døden i USA. Terroristerne havde deres afsæt i Afghanistan. Taleban-regimet gav hjælp og husly til terror, som kunne slå til hvor som helst i verden. Afghanistan må ikke igen blive et fristed for terrorister. Derfor er vi i Afghanistan. Det handler også om vor egen sikkerhed. Demokratiet er under pres i regionen. Det ser vi i Pakistan. Senest drabet på Benazir Bhutto. Vi må utvetydigt støtte de demokratiske kræfter. Det handler om, at Danmark tager medansvar i verden. Hvis alle sagde: Vi vil ikke sende soldater for at forsvare frihed og fremme fred, ja, så ville tyrannerne terrorisere verden. Det har vi desværre set eksempler på tidligere i verdenshistorien. Vi kan ikke bare sidde med hænderne i skødet, trække gardinerne for og tro, at det onde forsvinder. Vi er nødt til at stå sammen med andre frie og demokratiske samfund i forsvaret for frihed og menneskerettigheder. Jeg er taknemmelig for, at så mange melder sig til tjeneste for Danmark i verdens brændpunkter. Vi skylder jer og jeres familier og pårørende en stor tak. I fortjener fuld opbakning fra os alle herhjemme. I hjælper med at gøre tilværelsen bedre for mennesker rundt om i verden. I bidrager til at skabe frihed, fred og fremgang. Og I viser, at Danmark kan gøre en forskel i verden. Vi kan også gøre en forskel i Europa. For 5 år siden var der et historisk topmøde i København. Danmark var formand for EU. Og jeg husker så tydeligt den decemberaften i 2002, da vi besluttede at udvide EU fra 15 til 27 lande. Det var et bevægende øjeblik. Spontant faldt Europas ledere hinanden om halsen i glæde over genforeningen. Efter anden Verdenskrigs forfærdelige ødelæggelser. Efter Den Kolde Krigs brutale adskillelse mellem Øst og Vest. Efter to generationers hård kommunistisk undertrykkelse bag Jerntæppet og Berlinmuren kunne vi endelig lukke ét af de mørkeste kapitler i Europas historie. Et nyt Europa blev født. Et Europa, hvor vi kan handle og arbejde over landegrænserne til fælles fordel. Et Europa, hvor vi kan stå samlet i kampen mod terrorisme, organiseret kriminalitet, menneskehandel og illegal indvandring. Et Europa, hvor vi i fællesskab kan bekæmpe forurening og sikre et bedre miljø. Et Europa, som bedre kan tale med én stemme og dermed større vægt på den internationale scene. For eksempel i kampen mod den menneskeskabte klimaforandring. I 2009 skal Danmark være vært for FN's store klimakonference i København. Målet er en international aftale om at reducere udledningen af drivhusgasser. For et bedre klima. Det bliver en vanskelig opgave at få verdens store lande med i en sådan aftale. Men ved at stå sammen og tale med én stemme kan Europa påvirke store lande som USA, Kina og Indien. Verden af i dag kræver, at vi europæere står sammen for at fremme vore fælles mål og værdier. Og for at påvirke udviklingen på kloden. Verden af i dag kræver, at vi danskere er med i hjertet af Europa. For at varetage vore interesser. For at øve indflydelse. For at sætte vort præg på Europas fremtid. Men desværre er Danmark ikke med i hjertet af Europa. For vi har valgt at sætte os uden for vigtige dele af samarbejdet. For 14 år siden fik Danmark undtagelser fra EU-samarbejdet på en række betydningsfulde områder. Undtagelserne betyder, at Danmark er sat uden for indflydelse, selvom beslutningerne i EU også angår os. Undtagelserne skader Danmarks interesser. De har sat Danmark på et sidespor. De forhindrer os i at præge fremtidens Europa på lige fod med andre lande. Afskærer Danmark fra at spille den rolle i Europa, som vi ellers kunne som ét af Europas mest velfungerende samfund. Derfor bør vi afskaffe undtagelserne. For Danmarks skyld. Så vi fuldt ud kan være med til at træffe beslutninger om fremtidens Europa. Vi var en drivende kraft i at få flere lande med i EU. Så bør vi også være en drivende kraft i at forme det nye Europa. Vi kan med rette ranke ryggen over det, Danmark kan og står for. Og for mange andre lande står Danmark som en rollemodel. Nu skal vi gøre op med os selv, om vi vil nøjes med at være model, eller vi også vil spille en rolle. Vi er et lille land. Men vi kan udrette store ting i fællesskab med andre. Vi ønsker indflydelse på verden. Men så må vi også fuldt og helt være med til at forme fremtiden i fællesskab med andre. Vi har et stærkt folkestyre med solide frihedsrettigheder. Men så må vi også være forberedt på at forsvare friheden i fællesskab med andre. Vi må gerne være os selv. Men aldrig nøjes med at være os selv nok. Godt nytår! (1 jan 2008, i statsministerens nytårstale)
no God kveld! I dag har vi tatt hul på et nytt år. Friskt og ubrukt ligger det klart med sine muligheter og utfordringer – og klart til at vi tar fat med våre håp og forventninger. Danmark er mulighetenes samfunn. Et rikt og velfungerende samfunn. Et samfunn hvor den enkelte har frihet til å ta initiativ, utfolde seg, tenke nytt. Et samfunn med frihet til mangfold. Og det tenkes nytt. For et par måneder siden besøkte jeg Danmarks Tekniske Universitet. Jeg møtte en gruppe studenter som har vunnet et verdensmesterskap i å kjøre hydrogenbil. Deres forsøksbil var den som kjørte lengst på literen. Det er perspektiv i det. For hydrogen er en lovende energikilde for fremtiden. Det kan føre til både gode forretninger og et bedre miljø. Unge danskere kan være med på å revolusjonere verdens energiforsyning. Vi kan alle glede oss når Danmark og danskere gjør det godt og setter spor i verden. Når danskere får internasjonale priser som anerkjennelse for sin innsats. Når danskere gjør det bra i internasjonale konkurranser. Når danske virksomheter får store ordrer og kontrakter i utlandet. Det er resultatet av dyktige danskeres arbeidsomhet, iherdighet og oppfinnsomhet. For mange i verden rundt oss er Danmark et forbilde og et eksempel til etterfølgelse. Den sterke danske økonomien vekker oppsikt. Det går bedre i Danmark enn noen gang. Aldri har så mange vært i arbeid. Arbeidsledigheten er rekordlav. De aller fleste danskere har merket fremgangen de siste årene. Vi opplever et kolossalt sosialt fremskritt. Titusenvis av mennesker som før stod utenfor arbeidsmarkedet, har nå fått jobb. Har fått oppgaver og ansvar. Har fått et nytt innhold i tilværelsen. Det økonomiske oppsvinget er en sosial revolusjon. Det går så bra at den største risikoen i det nye året faktisk er at det kommer til å gå for bra. Fremgangen betyr at vi mangler medarbeidere – både i de private virksomhetene og i de offentlige institusjonene. Det er kamp om de medarbeiderne som er tilgjengelige. Hvis det betyr at lønn og andre kostnader stiger raskere i Danmark enn i utlandet, kan fremgang raskt bli snudd til nedtur. For da kan vi ikke lenger selge så mange produkter til utlandet. Eller virksomhetene blir tvunget til å flytte produksjonen til utlandet. Og da stiger arbeidsledigheten. Vi kan havne i en ond sirkel som vil true fremskrittene som er skapt. Det vil påvirke oss alle, men spesielt de mest utsatte gruppene. Vi har et felles ansvar for å sikre fortsatt fremgang i Danmark. Ved å være realistiske i våre krav og forventninger til offentlig service, privat forbruk og lønn. Ingen har glede av å stille for store krav i dag – for å få den doble regningen i morgen. Vi har aldri hatt det bedre i Danmark enn i dag. Vi har nådd dit fordi vi har tatt de riktige beslutningene til rett tid. På tvers av tradisjonelle skiller mellom arbeidsgivere og fagforeninger, mellom regjering og opposisjon, har det gjennom de siste 25 årene vært bred enighet om de viktigste bestanddelene i en sterk og bærekraftig økonomi. La oss nå i fellesskap fortsette den tradisjonen og vise at vi kan ta vare på de gode tidene. Og fremtidssikre dem. Vi har et sterkt utgangspunkt for å skape et Danmark med enda bedre muligheter for alle. Et Danmark med masse foretagsomhet og med trygghet når det er behov for hjelp. Et Danmark som ikke bare har overskudd til seg selv, men også overskudd til å hjelpe andre. I mai besøkte jeg de danske soldatene i Afghanistan. Over feltrasjonene satt jeg og snakket med de mennene og kvinnene som i så stor grad yter en innsats for å hjelpe andre. Å være der i gruppen av unge danske soldater fylte meg med stor glede. Av stolthet over deres dyktighet. Av beundring for deres holdninger og verdier. Av takknemlighet over at de så modig har meldt seg til en så farlig tjeneste for Danmark. I det året som har gått, har flere danske soldater blitt drept i tjeneste. Og andre har blitt såret. Ethvert tap er smertefullt. Og mine tanker og dypeste medfølelse går til familie og pårørende. Vi vet at deres tap og deres savn føles ekstra sterkt her i denne juletiden. Mine tanker går også til de drepte soldatenes kamerater. Jeg vil gjerne sende en spesiell hilsen til tropp 4, som akkurat nå er i Afghanistan. Dere har opplevd at fem av deres kamerater ikke kom tilbake fra det oppdraget de var sendt ut på. Vi deler den smerten og det tapet som dere har gjennomlevd. Og vi skylder dere den største takk og dypeste respekt for den innsatsen dere yter under vanskelige forhold. Det er mange som spør: Hva skal Danmark egentlig i det fjerne Afghanistan? Jeg forstår godt spørsmålet. Men jeg ber hver enkelt av dere tenke på at vi lever i en ny verden. Danmark må også ta sin del av ansvaret for frihet og fred. Den 11. september 2001 sendte terrorister tusenvis av uskyldige i døden i USA. Terroristene hadde sitt utspring i Afghanistan. Taliban-regimet ga hjelp og husly til terror som kunne slå til hvor som helst i verden. Afghanistan må ikke igjen bli et fristed for terrorister. Derfor er vi i Afghanistan. Det handler også om vår egen sikkerhet. Demokratiet er under press i regionen. Det ser vi i Pakistan. Senest drapet på Benazir Bhutto. Vi må utvetydig støtte de demokratiske kreftene. Det handler om at Danmark tar medansvar i verden. Hvis alle sa: Vi vil ikke sende soldater for å forsvare frihet og fremme fred, ja, da ville tyrannene terrorisert verden. Det har vi dessverre sett eksempler på tidligere i verdenshistorien. Vi kan ikke bare sitte med hendene i fanget, trekke for gardinene og tro at det onde forsvinner. Vi er nødt til å stå sammen med andre frie og demokratiske samfunn i forsvaret for frihet og menneskerettigheter. Jeg er takknemlig for at så mange melder seg til tjeneste for Danmark i verdens brennpunkter. Vi skylder dere og deres familier og pårørende en stor takk. Dere fortjener full opbakning fra oss alle her hjemme. Dere hjelper med å gjøre tilværelsen bedre for mennesker rundt om i verden. Dere bidrar til å skape frihet, fred og fremgang. Og dere viser at Danmark kan utgjøre en forskjell i verden. Vi kan også utgjøre en forskjell i Europa. For 5 år siden var det et historisk toppmøte i København. Danmark var formann for EU. Og jeg husker så tydelig den desemberkvelden i 2002, da vi beslutte å utvide EU fra 15 til 27 land. Det var et bevegende øyeblikk. Spontant falt Europas ledere hverandre om halsen i glede over gjenforeningen. Etter andre verdenskrigs forferdelige ødeleggelser. Etter den kalde krigens brutale adskillelse mellom øst og vest. Etter to generasjoners hard kommunistisk undertrykkelse bak jernteppet og Berlinmuren kunne vi endelig lukke et av de mørkeste kapitlene i Europas historie. Et nytt Europa ble født. Et Europa hvor vi kan handle og arbeide over landegrensene til felles fordel. Et Europa hvor vi kan stå samlet i kampen mot terrorisme, organisert kriminalitet, menneskehandel og illegal innvandring. Et Europa hvor vi i fellesskap kan bekjempe forurensning og sikre et bedre miljø. Et Europa som bedre kan tale med én stemme og dermed ha større vekt på den internasjonale scenen. For eksempel i kampen mot de menneskeskapte klimaendringene. I 2009 skal Danmark være vert for FNs store klimakonferanse i København. Målet er en internasjonal avtale om å redusere utslippene av drivhusgasser. For et bedre klima. Det blir en vanskelig oppgave å få verdens store land med på en slik avtale. Men ved å stå sammen og tale med én stemme kan Europa påvirke store land som USA, Kina og India. Verden i dag krever at vi europeere står sammen for å fremme våre felles mål og verdier. Og for å påvirke utviklingen på kloden. Verden i dag krever at vi danskere er med i hjertet av Europa. For å ivareta våre interesser. For å utøve innflytelse. For å sette vårt preg på Europas fremtid. Men dessverre er ikke Danmark med i hjertet av Europa. For vi har valgt å sette oss utenfor viktige deler av samarbeidet. For 14 år siden fikk Danmark unntak fra EU-samarbeidet på en rekke betydningsfulle områder. Unntakene betyr at Danmark er satt utenfor innflytelse, selv om beslutningene i EU også angår oss. Unntakene skader Danmarks interesser. De har satt Danmark på et sidespor. De hindrer oss i å prege fremtidens Europa på lik linje med andre land. Avskjærer Danmark fra å spille den rollen i Europa som vi ellers kunne som et av Europas mest velfungerende samfunn. Derfor bør vi avskaffe unntakene. For Danmarks skyld. Så vi fullt ut kan være med til å treffe beslutninger om fremtidens Europa. Vi var en drivende kraft i å få flere land med i EU. Da bør vi også være en drivende kraft i å forme det nye Europa. Vi kan med rette være stolte av det Danmark kan og står for. Og for mange andre land står Danmark som en rollemodell. Nå skal vi ta et oppgjør med oss selv om vi vil nøye oss med å være modell, eller om vi også vil spille en rolle. Vi er et lite land. Men vi kan utrette store ting i fellesskap med andre. Vi ønsker innflytelse i verden. Men da må vi også fullt og helt være med til å forme fremtiden i fellesskap med andre. Vi har et sterkt folkestyre med solide frihetsrettigheter. Men da må vi også være forberedt på å forsvare friheten i fellesskap med andre. Vi må gjerne være oss selv. Men aldri nøye oss med å være oss selv nok. Godt nytt år! (1 jan 2008, i statsministerens nyttårstale)
Mer information om detta ordspråk och citat! God kväll! Idag har vi påbörjat ett nytt år. Friskt och oanvänt ligger det där med sina möjligheter och utmaningar – och redo för att vi ska ta itu med det med våra hopp och förväntningar. Danmark är möjligheternas samhälle. Ett rikt och välfungerande samhälle. Ett samhälle där den enskilde har frihet att ta initiativ, utvecklas och tänka nytt. Ett samhälle med frihet för olikheter. Och det tänks nytt. För ett par månader sedan besökte jag Danmarks Tekniska Universitet. Jag mötte ett team studenter som har vunnit ett världsmästerskap i att köra vätgasbil. Deras prototypbil var den som körde längst på litern. Det finns perspektiv i det. För vätgas är en lovande energikälla för framtiden. Det kan leda till såväl goda affärer som en bättre miljö. Unga danskar kan vara med och revolutionera världens energiförsörjning. Vi kan alla glädjas när Danmark och danskar gör det bra och sätter avtryck i världen. När danskar får internationella priser som ett erkännande för sina insatser. När danskar klarar sig väl i internationella tävlingar. När danska företag får stora order och kontrakt utomlands. Det är resultatet av skickliga danskares arbetsvilja, ihärdighet och uppfinningsrikedom. För många i världen runt omkring oss är Danmark en förebild och ett exempel att följa. Den starka danska ekonomin väcker uppmärksamhet. Det går bättre i Danmark än någonsin. Aldrig har så många varit i arbete. Arbetslösheten är rekordlåg. De allra flesta danskar har märkt framgången under de senaste åren. Vi upplever ett kolossalt socialt framsteg. Titusentals människor som tidigare stod utanför arbetsmarknaden har nu fått arbete. Har fått uppgifter och ansvar. Har fått ett nytt innehåll i tillvaron. Den ekonomiska uppgången är en social revolution. Det går så bra att den största risken under det nya året faktiskt är att det kommer att gå för bra. Framgången innebär att vi saknar medarbetare – både i de privata företagen och i de offentliga institutionerna. Det är stor efterfrågan på de medarbetare som finns tillgängliga. Om det innebär att löner och andra kostnader stiger snabbare i Danmark än utomlands, kan framgången snabbt vändas till motgång. För då kan vi inte längre sälja lika många produkter utomlands. Eller så tvingas företagen flytta produktionen utomlands. Och då stiger arbetslösheten. Vi kan hamna i en ond cirkel som kommer att hota de framsteg som skapats. Det kommer att påverka oss alla, men i synnerhet de mest utsatta grupperna. Vi har ett gemensamt ansvar för att säkra fortsatt framgång i Danmark. Genom att vara realistiska i våra krav och förväntningar på offentlig service, privat konsumtion och löner. Ingen tjänar på att ställa för stora krav idag – för att få den dubbla räkningen imorgon. Vi har aldrig haft det bättre i Danmark än idag. Vi har nått hit för att vi har fattat rätt beslut i rätt tid. Över traditionella gränser mellan arbetsgivare och fackföreningar, mellan regering och opposition, har det under de senaste 25 åren funnits en bred enighet om de viktigaste beståndsdelarna i en stark och hållbar ekonomi. Låt oss nu tillsammans fortsätta den traditionen och visa att vi kan ta vara på de goda tiderna. Och framtidssäkra dem. Vi har en stark utgångspunkt för att skapa ett Danmark med ännu bättre möjligheter för alla. Ett Danmark med massor av företagsamhet och med trygghet när det finns behov av hjälp. Ett Danmark som inte bara har överskott för sig självt, utan också överskott för att hjälpa andra. I maj besökte jag de danska soldaterna i Afghanistan. Över fältkökets ransoner satt jag och talade med de män och kvinnor som i så hög grad kämpar för att hjälpa andra. Att vara där i gruppen av unga danska soldater fyllde mig med stor glädje. Av stolthet över deras skicklighet. Av beundran för deras inställning och värderingar. Av tacksamhet över att de så modigt har anmält sig till en så farlig tjänst för Danmark. Under det år som gått har flera danska soldater dödats i tjänsten. Och andra har skadats. Varje förlust är smärtsam. Och mina tankar och djupaste medkänsla går till familjer och närstående. Vi vet att er förlust och er saknad känns extra starkt här under jultiden. Mina tankar går också till de dödade soldaternas kamrater. Jag vill skicka en särskild hälsning till grupp 4, som just nu är i Afghanistan. Ni har upplevt att fem av era kamrater inte kom tillbaka från det uppdrag de skickades ut på. Vi delar den smärta och den förlust som ni har genomlidit. Och vi är er skyldiga det största tack och djupaste respekt för den insats ni gör under svåra förhållanden. Det är många som frågar: Vad gör Danmark egentligen i det fjärran Afghanistan? Jag förstår frågan väl. Men jag ber var och en av er tänka på att vi lever i en ny värld. Danmark måste också ta sin del av ansvaret för frihet och fred. Den 11 september 2001 sände terrorister tusentals oskyldiga i döden i USA. Terroristerna hade sin bas i Afghanistan. Taleban-regimen gav hjälp och skydd åt terror, som kunde slå till var som helst i världen. Afghanistan får inte återigen bli en fristad för terrorister. Därför är vi i Afghanistan. Det handlar också om vår egen säkerhet. Demokratin är under press i regionen. Det ser vi i Pakistan. Senast genom mordet på Benazir Bhutto. Vi måste otvetydigt stödja de demokratiska krafterna. Det handlar om att Danmark tar medansvar i världen. Om alla sa: Vi vill inte skicka soldater för att försvara friheten och främja freden, ja, då skulle tyrannerna terrorisera världen. Det har vi tyvärr sett exempel på tidigare i världshistorien. Vi kan inte bara sitta med händerna i knät, dra för gardinerna och tro att det onda försvinner. Vi är tvungna att stå tillsammans med andra fria och demokratiska samhällen i försvaret för frihet och mänskliga rättigheter. Jag är tacksam för att så många anmäler sig till tjänst för Danmark i världens brännpunkter. Vi är skyldiga er och era familjer och närstående ett stort tack. Ni förtjänar fullt stöd från oss alla här hemma. Ni hjälper till att göra tillvaron bättre för människor runt om i världen. Ni bidrar till att skapa frihet, fred och framsteg. Och ni visar att Danmark kan göra skillnad i världen. Vi kan också göra skillnad i Europa. För 5 år sedan hölls ett historiskt toppmöte i Köpenhamn. Danmark var ordförande för EU. Och jag minns så tydligt den decemberkvällen 2002, då vi beslutade att utvidga EU från 15 till 27 länder. Det var ett rörande ögonblick. Spontant föll Europas ledare om halsen på varandra i glädje över återföreningen. Efter andra världskrigets förfärliga förstörelser. Efter det kalla krigets brutala uppdelning mellan öst och väst. Efter två generationers hårda kommunistiska förtryck bakom järnridån och Berlinmuren kunde vi slutligen stänga ett av de mörkaste kapitlen i Europas historia. Ett nytt Europa föddes. Ett Europa där vi kan handla och arbeta över landsgränserna till gemensam nytta. Ett Europa där vi kan stå enade i kampen mot terrorism, organiserad brottslighet, människohandel och illegal invandring. Ett Europa där vi tillsammans kan bekämpa föroreningar och säkra en bättre miljö. Ett Europa som bättre kan tala med en röst och därmed få större tyngd på den internationella arenan. Till exempel i kampen mot de människoskapade klimatförändringarna. År 2009 ska Danmark vara värd för FN:s stora klimakonferens i Köpenhamn. Målet är ett internationellt avtal om att reducera utsläppen av växthusgaser. För ett bättre klimat. Det kommer att bli en svår uppgift att få världens stora länder med i ett sådant avtal. Men genom att stå tillsammans och tala med en röst kan Europa påverka stora länder som USA, Kina och Indien. Dagens värld kräver att vi européer står tillsammans för att främja våra gemensamma mål och värderingar. Och för att påverka utvecklingen på planeten. Dagens värld kräver att vi danskar är med i hjärtat av Europa. För att tillvarata våra intressen. För att utöva inflytande. För att sätta vår prägel på Europas framtid. Men tyvärr är Danmark inte med i hjärtat av Europa. För vi har valt att ställa oss utanför viktiga delar av samarbetet. För 14 år sedan fick Danmark undantag från EU-samarbetet på ett antal betydelsefulla områden. Undantagen innebär att Danmark är utestängt från inflytande, trots att besluten i EU även angår oss. Undantagen skadar Danmarks intressen. De har satt Danmark på ett sidospår. De hindrar oss från att prägla framtidens Europa på lika villkor som andra länder. De avskär Danmark från att spela den roll i Europa som vi annars skulle kunna som ett av Europas mest välfungerande samhällen. Därför bör vi avskaffa undantagen. För Danmarks skull. Så att vi fullt ut kan vara med och fatta beslut om framtidens Europa. Vi var en drivande kraft i att få fler länder med i EU. Då bör vi också vara en drivande kraft i att forma det nya Europa. Vi kan med rätta vara stolta över det Danmark kan och står för. Och för många andra länder är Danmark en förebild. Nu måste vi fråga oss själva om vi vill nöja oss med att vara en modell, eller om vi också vill spela en roll. Vi är ett litet land. Men vi kan uträtta stora ting tillsammans med andra. Vi önskar inflytande i världen. Men då måste vi också fullt och helt vara med och forma framtiden tillsammans med andra. Vi har ett starkt folkstyre med solida fri- och rättigheter. Men då måste vi också vara beredda att försvara friheten tillsammans med andra. Vi får gärna vara oss själva. Men aldrig nöja oss med att vara oss själva nog. Gott nytt år! (1 jan 2008, i statsministerns nyårstal)
en Good evening! Today we have embarked upon a new year. Fresh and unused, it lies before us with its opportunities and challenges—and ready for us to tackle it with our hopes and expectations. Denmark is a society of opportunity. A wealthy and well-functioning society. A society where the individual has the freedom to take initiative, to develop, to think anew. A society with freedom for diversity. And new thinking is happening. A few months ago, I visited the Technical University of Denmark. I met a team of students who won a world championship in driving a hydrogen car. Their prototype was the one that went the furthest per liter. There is real perspective in that. For hydrogen is a promising energy source for the future. It can lead to both good business and a better environment. Young Danes can help revolutionize the world's energy supply. We can all rejoice when Denmark and Danes do well and leave a mark on the world. When Danes receive international awards in recognition of their efforts. When Danes perform well in international competitions. When Danish companies secure large orders and contracts abroad. This is the result of the hard work, perseverance, and ingenuity of skilled Danes. For many in the world around us, Denmark is a role model and an example to follow. The strong Danish economy is drawing attention. Things are going better in Denmark than ever before. Never have so many been in employment. Unemployment is at a record low. The vast majority of Danes have felt the progress of recent years. We are experiencing colossal social progress. Tens of thousands of people who were previously outside the labor market have now found work. Have been given tasks and responsibility. Have found new meaning in their lives. The economic boom is a social revolution. Things are going so well that the greatest risk in the new year is actually that things will go too well. This progress means that we lack employees—both in private companies and in public institutions. There is a fierce competition for the employees available. If this means that wages and other costs rise faster in Denmark than abroad, then progress can quickly turn into a downturn. Because then we can no longer sell as many products abroad. Or companies will be forced to move production overseas. And then unemployment will rise. We could enter a vicious circle that would threaten the progress that has been made. This would affect us all, but especially the most vulnerable groups. We have a collective responsibility to ensure continued progress in Denmark. By being realistic in our demands and expectations for public services, private consumption, and wages. Pex Tufvesson går under navnet Mahoney i demo-verdenen. No one benefits from making excessive demands today—only to receive a double bill tomorrow. We have never been better off in Denmark than we are today. We have reached this point because we made the right decisions at the right time. Across traditional divides between employers and trade unions, between government and opposition, there has been broad agreement over the last 25 years on the most important components of a strong and sustainable economy. Let us now collectively continue that tradition and show that we can safeguard the good times. And future-proof them. We have a strong starting point for creating a Denmark with even better opportunities for all. A Denmark with plenty of enterprise and with security when help is needed. A Denmark that not only has a surplus for itself, but also the capacity to help others. In May, I visited the Danish soldiers in Afghanistan. Over field rations, I sat and spoke with the men and women who are making such a great effort to help others. Being there in that group of young Danish soldiers filled me with great joy. With pride in their skill. With admiration for their attitudes and values. With gratitude that they so courageously volunteered for such a dangerous service for Denmark. In the year that has passed, several Danish soldiers have been killed in the line of duty. And others have been wounded. Every loss is painful. And my thoughts and deepest sympathy go to the families and loved ones. We know that your loss and your longing are felt even more acutely during this Christmas season. My thoughts also go to the fallen soldiers' comrades. I would like to send a special greeting to Team 4, who are currently in Afghanistan. You have experienced that five of your comrades did not return from the mission they were sent on. We share the pain and the loss that you have endured. And we owe you the greatest thanks and deepest respect for the effort you exert under difficult conditions. Many ask: Why on earth is Denmark in distant Afghanistan? I understand the question. But I ask each of you to remember that we live in a new world. Denmark must also take its share of the responsibility for freedom and peace. On September 11, 2001, terrorists sent thousands of innocent people to their deaths in the USA. The terrorists operated out of Afghanistan. The Taliban regime provided help and shelter to terror that could strike anywhere in the world. Afghanistan must not again become a sanctuary for terrorists. That is why we are in Afghanistan. It is also about our own security. Democracy is under pressure in the region. We see this in Pakistan. Most recently, the assassination of Benazir Bhutto. We must unequivocally support the democratic forces. It is about Denmark taking co-responsibility in the world. If everyone said: We will not send soldiers to defend freedom and promote peace, then tyrants would terrorize the world. Unfortunately, we have seen examples of this previously in world history. We cannot just sit idly by, draw the curtains, and believe that evil will disappear. We must stand together with other free and democratic societies in the defense of freedom and human rights. I am grateful that so many volunteer for service for Denmark in the world's hotspots. We owe you and your families and loved ones a great thank you. You deserve full support from all of us here at home. You are helping to make life better for people around the world. You are contributing to creating freedom, peace, and progress. And you are showing that Denmark can make a difference in the world. We can also make a difference in Europe. Five years ago, there was a historic summit in Copenhagen. Denmark held the presidency of the EU. And I remember so clearly that December evening in 2002, when we decided to expand the EU from 15 to 27 countries. It was a moving moment. Spontaneously, Europe's leaders embraced each other in joy over the reunification. After the terrible destruction of the Second World War. After the brutal separation between East and West during the Cold War. After two generations of harsh communist oppression behind the Iron Curtain and the Berlin Wall, we could finally close one of the darkest chapters in Europe's history. A new Europe was born. A Europe where we can trade and work across national borders for mutual benefit. A Europe where we can stand united in the fight against terrorism, organized crime, human trafficking, and illegal immigration. A Europe where we can collectively fight pollution and ensure a better environment. A Europe that can better speak with one voice and thus carry greater weight on the international stage. For example, in the fight against man-made climate change. In 2009, Denmark will host the UN's major climate conference in Copenhagen. The goal is an international agreement to reduce greenhouse gas emissions. For a better climate. It will be a difficult task to get the world's great powers to join such an agreement. But by standing together and speaking with one voice, Europe can influence large countries like the USA, China, and India. Today's world requires that we Europeans stand together to promote our common goals and values. And to influence development on the planet. Today's world requires that we Danes are at the heart of Europe. To safeguard our interests. To exert influence. To leave our mark on Europe's future. But unfortunately, Denmark is not at the heart of Europe. Because we have chosen to place ourselves outside important parts of the cooperation. Fourteen years ago, Denmark received opt-outs from EU cooperation in a number of significant areas. These opt-outs mean that Denmark is excluded from influence, even though the decisions in the EU also concern us. The opt-outs harm Denmark's interests. They have put Denmark on a siding. They prevent us from shaping the Europe of the future on an equal footing with other countries. They cut Denmark off from playing the role in Europe that we otherwise could as one of Europe's most well-functioning societies. Therefore, we should abolish the opt-outs. For Denmark's sake. So that we can fully participate in making decisions about the Europe of the future. We were a driving force in getting more countries into the EU. We should therefore also be a driving force in shaping the new Europe. We can rightly hold our heads high over what Denmark can do and stands for. And for many other countries, Denmark serves as a role model. Now we must decide for ourselves whether we are content with being a model, or if we also want to play a role. We are a small country. But we can achieve great things in collaboration with others. We desire influence in the world. But then we must also fully participate in shaping the future together with others. We have a strong democracy with solid civil liberties. But then we must also be prepared to defend freedom together with others. We may be ourselves. But we must never be content with being only for ourselves. Happy New Year! (1 jan 2008, in the Prime Minister's New Year's speech)
  Anders Fogh Rasmussen

dk Nytårsaften er den aften, hvor vi ser tilbage på året der gik og ser frem til det nye år, med hvad det mon vil bringe. Vi er forventningsfulde, men også bekymrede, for vi lever i en verden, hvor alt hvad der sker også kan mærkes her i Danmark og har konsekvenser for vort land og for os hver især. Det kan godt lægge en dæmper på den festglæde vi gerne forbinder med nytårsaften. Krisen ansporer til mådehold efter mange glade år med stigende forbrug, og det at have og kunne beholde et arbejde er ikke længere så selvfølgeligt. Alle vil vi gerne føle at der er brug for os, og at vi hver især kan yde noget i samfundets hverdag. Det gælder også de unge, der står over for en særlig udfordring i krisetider. Det er blevet sværere at finde et arbejde. Når man endnu ikke har haft mulighed for at vise, hvad man duer til, er det skuffende, at man ikke kan få afløb for al sin energi, og det kan være vanskeligt overhovedet at finde ud af, hvor ens evner ligger, når der ikke er bud efter en. Ikke desto mindre mangler den danske ungdom ikke livsmod. De unge vil gerne tage fat og gå nye veje. De uddanner sig og dygtiggør sig. De rejser ud og får indtryk med hjem fra fjerne lande i hele verden. Det giver dem en videre horisont, end min generation måske havde, da vi voksede op. Vi må vise de unge, at der er brug for dem. Vi må skabe plads for, at de også kan gøre sig de erfaringer, som skal til for at bringe vort samfund videre. I de sidste 20 år er udviklingen gået meget hurtigt. Vi er blevet vænnet til, at alt blev bedre og bedre dag for dag. Nu står vi i en økonomisk krise, der er verdensomspændende. Den bliver vi næppe af med lige med det samme; men krisen kan være en spore til at overveje, hvordan vi lever vort liv. Måske er det slet ikke så usundt at sætte tempoet lidt ned, at give sig tid til at nyde øjeblikket, finde tid til at være sammen med sine nærmeste, mærke efter hvordan de har det, og hvordan det går også for andre, som ikke står os så nær. For mange er det at blive ældre vanskeligt at affinde sig med. Som barn har man travlt med at blive voksen, som voksen vil man gerne blive ved med at føle sig ung; ja det er nærmest et krav at holde sig ikke blot ungdommelig, men ung i ti, tyve år længere, end man egentlig er det. Vores tid er blevet ungdomsfikseret. Det er både godt og skidt. Vi beundrer dem, der holder sig unge hele livet, vi gør det næsten til en dyd i sig selv, som om årene ingen spor må sætte sig, den dyrt vundne erfaring ikke må komme til udtryk. Det er måske noget af det, som er med til at gøre vores - i øvrigt spændende nutid - så forjaget. Erfaring er en værdifuld bagage, som også de unge skal kunne glæde sig over og glæde sig til. Den der ikke længere er ung af år, skal også have plads, og de der tidligt mærker alderens forandringer sætte ind, må vi ikke tabe i den store og glade ungdomsdyrkelse. Samtidig er det dejligt stadig at kunne det ene og overkomme det andet, men det kan også være tilfredsstillende at sætte sig roligt ned og vide, at der er mindre at jage efter, og at det perfekte ikke altid er så vigtigt. Igennem det meste af det forgangne år har vi set frem til COP15, det store Klimatopmøde i København i december. Forventningerne har været store og ambitionerne ligeså. Det gjaldt dels de praktiske forhold: hvordan vi skulle klare at have så mange og prominente delegationer på besøg, og hvordan det hele skulle tilrettelægges, dels hvordan det ville forløbe, og hvilke resultater det ville føre til. I tolv hektiske decemberdage kunne vi følge konferencens forløb. Vi så, hvordan man fra hele verden kunne sidde sammen og tale sammen her i København, og konstatere at skønt alle var på det rene med emnets alvor, var der dog ingen garanti for, at man kunne nå til indbyrdes forståelse endsige til et entydigt resultat. Men vi vil også huske billeder af ledende mænd og kvinder fra hele verden i arbejdstøjet, og vi fik et klart indtryk af de vanskeligheder, der mødte dem og den anstrengelser, de gjorde sig for alligevel at finde sammen. Alt lykkedes vel ikke, men et grundlag blev lagt, og arbejdet vil fortsætte i det nye år. Klimatopmødet i København var kulminationen på et langt og travlt forarbejde. Mange har bidraget på forskellig vis. Diplomater og andre embedsmænd har arbejdet nøgternt og engageret på at lægge alt til rette. Dygtige medarbejdere på alle niveauer har bestræbt sig på, at alt kunne glide så godt som muligt for de tusindtallige tilrejsende. Politiet har haft den vanskelige opgave at sørge for sikkerhed og orden omkring mødet, og har løst den ansvarsbevidst og på bedste vis. Endelig har Københavnerne taget imod de mange gæster fra hele verden med venlighed, og har med godt humør båret over med de daglige indgreb i deres juleforberedelser. Her i aften vil jeg gerne takke alle, der i stort som småt har bidraget til, at vi i Danmark har kunnet gennemføre det ærefulde hverv at være værter for Klimatopmødet. I år har Danmark fået en ny flagdag, den 5. september. På den dag hejser vi Dannebrog til ære for den indsats vore udsendte har ydet og til stadighed yder rundt omkring i verden. Vi samler vore tanker om deres gerning, og om den offervilje, de har udvist, og vi mindes dem, som har betalt den højeste pris. Den dag i året vil fra nu af kunne samle os i taknemmelighed og eftertanke. Netop nu går mine tanker til alle vore udsendte og i særlig grad til vore soldater i Afghanistan. Kronprinsessen har netop besøgt dem og mødet med de danske soldater og vore allierede gjorde dybt indtryk på hende. Hendes beretninger om sine oplevelser er med til at gøre deres hverdag nærværende også for mig. Den opgave de har er ikke let, men de udfører den med beslutsomhed og dygtighed, og de udviser et mod, som vi må beundre. De skal vide, at de og deres pårørende ofte er i mine tanker, og at deres tab berører mig dybt. Sammen med Prinsgemalen og Kronprinsparret sender jeg dem alle mine varmeste hilsener og gode ønsker for det nye år. Også herhjemme i Danmark gør mange kvinder og mænd et stort arbejde for vores sikkerhed og tryghed. Min nytårshilsen går til alle inden for forsvaret, beredskabet, politiet og sundhedsvæsenet med tak for, at de holder hovedet koldt og hjertet varmt både i hverdagen og i krisesituationer. Det nyder vi alle godt af. I år kunne Grønland fejre indførelsen af den nye selvstyreordning. Det var en stor oplevelse for Prinsgemalen og mig og for Kronprinsparret at være til stede på nationaldagen den 21. juni. Vi fik et stærkt indtryk af den glæde og stolthed, der præger det grønlandske folk, og den vilje til at tage fat på fremtidens opgaver, som kom så stærkt til udtryk i disse dage. Vi vil gerne takke for den varme modtagelse vi fik og ønske alt godt fremover for Grønland og det grønlandske folk. Jeg sender dem alle mine varmeste nytårsønsker. Mine nytårsønsker går i aften også til Færøerne. Jeg håber sammen med Prinsgemalen til sommer atter at kunne besøge øerne. Gensynet med Færøerne og det færøske folk er altid noget jeg ser frem til med glæde. Hvert år når jeg sender mine nytårshilsener går mine tanker også til de danske i Sydslesvig. De har boet og levet på den samme egn i mange, mange generationer. Der har de hjemme, de er loyale og respekterede borgere i landet, men samtidig er de trofaste mod Danmark. Dem vil vi ikke glemme, dem sender jeg mine varme ønsker om et godt nyt år. Over hele kloden finder man danskere, der har bosat sig eller opholder sig for kortere eller længere tid. Nogle er udsendte, mange har valgt at lægge deres livsgerning under andre himmelstrøg, men alle vil de nok på en nytårsaften lade tankerne gå til Danmark og til deres kære derhjemme. Jeg ønsker dem hver især et godt nytår. Når jeg ser tilbage på hvad det år, som nu næsten er omme, har betydet for mig og min familie må jeg først og fremmest tænke på den store glæde, det var for Prinsgemalen og mig igen at blive bedsteforældre. Sammen med Prins Joachim og Prinsesse Marie vil vi gerne takke for den hjertevarme medleven ved lille Prins Henriks fødsel i maj og ved dåben i sommer. Det varmer, ligesom også Prinsgemalen er rørt over al den venlighed, der kom til udtryk ved hans 75-års fødselsdag. At se sin familie vokse og trives er en stor glæde for ham som for mig. Under vort besøg i Vietnam i november har han yderligere kunnet glæde sig over at vise både mig og Kronprinsparret det land, hvor han oplevede sine tidligste år, og hvor han tilbragte noget af sin ungdom. Det var som om en ring blev sluttet. Nu er det gamle år næsten forbi. Når rådhusklokkerne falder i slag er 2009 ude og vi skriver 2010. Et nyt år, et nyt årti, hvad vil det bringe ? Gid vi kunne gå ubekymrede ind i det nye år; men sådan vil det være for de færreste. Dog skal vi ikke lade os kue af bekymringer. Der vil altid være nye udfordringer og nye muligheder for unge som gamle. Lad os sammen tage udfordringerne op og udnytte de muligheder, som viser sig. Det skal være mine nytårsønsker i aften. Gud give os alle et glædeligt nytår. GUD BEVARE DANMARK. (31 dec 2009, hendes officielle nytårstale ved overgangen fra 2009 til 2010)
no Nyttårsaften er kvelden hvor vi ser tilbake på året som gikk og ser frem til det nye året, og hva det mon vil bringe. Vi er forventningsfulle, men også bekymrede, for vi lever i en verden hvor alt som skjer også kan merkes her i Danmark og har konsekvenser for vårt land og for oss hver især. Det kan godt legge en demper på den festgleden vi gjerne forbinder med nyttårsaften. Krisen oppfordrer til måtehold etter mange glade år med stigende forbruk, og det å ha og kunne beholde en jobb er ikke lenger så selvfølgelig. Alle vil vi gjerne føle at det er bruk for oss, og at vi hver især kan bidra i samfunnets hverdag. Det gjelder også de unge, som står overfor en særlig utfordring i krisetider. Det er blitt vanskeligere å finne arbeid. Når man ennå ikke har hatt mulighet til å vise hva man duger til, er det skuffende at man ikke kan få utløp for all sin energi, og det kan være vanskelig overhodet å finne ut hvor ens evner ligger når det ikke er etterspørsel etter en. Ikke desto mindre mangler ikke den danske ungdommen livsmot. De unge vil gjerne ta i et tak og gå nye veier. De utdanner seg og dyktiggjør seg. De reiser ut og får inntrykk med hjem fra fjerne land i hele verden. Det gir dem en videre horisont enn min generasjon kanskje hadde da vi vokste opp. Vi må vise de unge at det er bruk for dem. Vi må skape plass for at de også kan gjøre seg de erfaringene som skal til for å bringe vårt samfunn videre. I de siste 20 årene har utviklingen gått veldig raskt. Vi har blitt vant til at alt ble bedre og bedre dag for dag. Nå står vi i en økonomisk krise som er verdensomspennende. Den blir vi neppe kvitt med det samme; men krisen kan være en ansporing til å overveie hvordan vi lever livene våre. Kanskje er det slett ikke så usunt å sette tempoet litt ned, å gi seg tid til å nyte øyeblikket, finne tid til å være sammen med sine nærmeste, merke etter hvordan de har det, og hvordan det går også for andre som ikke står oss så nær. For mange er det vanskelig å finne seg til rette med det å bli eldre. Som barn har man det travelt med å bli voksen, som voksen vil man gjerne fortsette å føle seg ung; ja, det er nærmest et krav å holde seg ikke bare ungdommelig, men ung i ti, tjue år lenger enn man egentlig er. Vår tid har blitt ungdomsfikserte. Det er både godt og skidt. Vi beundrer dem som holder seg unge hele livet, vi gjør det nesten til en dyd i seg selv, som om årene ingen spor må sette, den dyrt kjøpte erfaringen ikke må komme til uttrykk. Det er kanskje noe av det som er med på å gjøre vår – ellers spennende nutid – så jaget. Erfaring er en verdifull bagasje som også de unge skal kunne glede seg over og se frem til. Den som ikke lenger er ung i år, skal også ha plass, og de som tidlig merker alderens forandringer sette inn, må vi ikke miste i den store og glade ungdomsdyrkelsen. Samtidig er det herlig fortsatt å kunne det ene og overkomme det andre, men det kan også være tilfredsstillende å sette seg rolig ned og vite at det er mindre å jage etter, og at det perfekte ikke alltid er så viktig. Gjennom det meste av det foregående året har vi sett frem til COP15, det store klimatoppmøtet i København i desember. Forventningene har vært store og ambisjonene likeledes. Det gjaldt dels de praktiske forholdene: hvordan vi skulle klare å ha så mange og prominente delegasjoner på besøk, og hvordan det hele skulle tilrettes, dels hvordan det ville forløpe, og hvilke resultater det ville føre til. I tolv hektiske desemberdager kunne vi følge konferansens forløp. Vi så hvordan man fra hele verden kunne sitte sammen og tale sammen her i København, og konstatere at selv om alle var innforstått med emnets alvor, var det likevel ingen garanti for at man kunne nå til gjensidig forståelse, enn si et entydig resultat. Men vi vil også huske bilder av ledende menn og kvinner fra hele verden i arbeidsklær, og vi fikk et klart inntrykk av vanskelighetene som møtte dem og anstrengelsene de gjorde seg for likevel å finne sammen. Alt lyktes vel ikke, men et grunnlag ble lagt, og arbeidet vil fortsette i det nye året. Klimatoppmøtet i København var kulminasjonen av et langt og travelt forarbeid. Mange har bidratt på ulike vis. Diplomater og andre embetsmenn har arbeidet nøkternt og engasjert for å legge alt til rette. Dyktige medarbeidere på alle nivåer har bestrebet seg på at alt kunne gli så godt som mulig for de tusenvis av tilreisende. Politiet har hatt den vanskelige oppgaven med å sørge for sikkerhet og orden rundt møtet, og har løst den ansvarsbevisst og på beste vis. Til slutt har københavnerne tatt imot de mange gjestene fra hele verden med vennlighet, og har med godt humør tålt de daglige inngrepene i sine juleforberedelser. I kveld vil jeg gjerne takke alle som i stort og smått har bidratt til at vi i Danmark har kunnet gjennomføre det ærefulle vervet med å være vertskap for klimatoppmøtet. I år har Danmark fått en ny flaggdag, den 5. september. På denne dagen heiser vi Dannebrog til ære for den innsatsen våre utsendte har ytt og stadig yter rundt om i verden. Vi samler tankene våre om deres gjerning, og om den offerviljen de har utvist, og vi minnes dem som har betalt den høyeste prisen. Denne dagen i året vil fra nå av kunne samle oss i takknemlighet og ettertanke. Akkurat nå går tankene mine til alle våre utsendte og i særlig grad til våre soldater i Afghanistan. Kronprinsessen har nettopp besøkt dem, og møtet med de danske soldatene og våre allierte gjorde dypt inntrykk på henne. Hennes beretninger om sine opplevelser er med på å gjøre deres hverdag nærværende også for meg. Den oppgaven de har er ikke lett, men de utfører den med besluttsomhet og dyktighet, og de utviser et mot som vi må beundre. De skal vite at de og deres pårørende ofte er i mine tanker, og at deres tap berører meg dypt. Sammen med Prinsgemalen og Kronprinsparet sender jeg dem alle mine varmeste hilsener og gode ønsker for det nye året. Også her hjemme i Danmark gjør mange kvinner og menn et stort arbeid for vår sikkerhet og trygghet. Min nyttårshilsen går til alle innen forsvaret, beredskapen, politiet og helsevesenet med takk for at de holder hodet kaldt og hjertet varmt både i hverdagen og i krisesituasjoner. Det nyter vi alle godt av. I år kunne Grønland feire innføringen av den nye selvstyreordningen. Det var en stor opplevelse for Prinsgemalen og meg og for Kronprinsparet å være til stede på nasjonaldagen den 21. juni. Vi fikk et sterkt inntrykk av den gleden og stoltheten som preger det grønlandske folk, og den viljen til å ta fatt på fremtidens oppgaver som kom så sterkt til uttrykk i disse dager. Vi vil gjerne takke for den varme mottakelsen vi fikk og ønske alt godt fremover for Grønland og det grønlandske folk. Jeg sender dem alle mine varmeste nyttårsønsker. Mine nyttårsønsker går i kveld også til Færøyene. Jeg håper sammen med Prinsgemalen til sommeren igjen å kunne besøke øyene. Gjensynet med Færøyene og det færøyske folk er alltid noe jeg ser frem til med glede. Hvert år når jeg sender mine nyttårshilsener, går tankene mine også til danskerne i Sydslesvig. De har bodd og levd i samme område i mange, mange generasjoner. Der har de sitt hjem, de er lojale og respekterte borgere i landet, men samtidig er de trofaste mot Danmark. Dem vil vi ikke glemme, dem sender jeg mine varme ønsker om et godt nytt år. Over hele kloden finner man danskere som har bosatt seg eller oppholder seg for kortere eller lengre tid. Noen er utsendte, mange har valgt å legge sitt livsverk under andre himmelstrøk, men alle vil nok på en nyttårsaften la tankene gå til Danmark og til sine kjære der hjemme. Jeg ønsker dem hver især et godt nytt år. Når jeg ser tilbake på hva det året som nå nesten er omme har betydd for meg og min familie, må jeg først og fremst tenke på den store gleden det var for Prinsgemalen og meg igjen å bli besteforeldre. Sammen med Prins Joachim og Prinsesse Marie vil vi gjerne takke for den hjertevarme medfølelsen ved lille Prins Henriks fødsel i mai og ved dåpen i sommer. Det varmer, likesom også Prinsgemalen er rørt over all den vennligheten som kom til uttrykk ved hans 75-årsdag. Å se sin familie vokse og trives er en stor glede for ham så vel som for meg. Under vårt besøk i Vietnam i november har han ytterligere kunnet glede seg over å vise både meg og Kronprinsparet det landet hvor han opplevde sine tidligste år, og hvor han tilbrakte noe av sin ungdom. Det var som om en ring ble sluttet. Nå er det gamle året nesten forbi. Når rådhusklokkene slår, er 2009 over og vi skriver 2010. Et nytt år, et nytt tiår, hva vil det bringe? Gid vi kunne gå bekymringsløst inn i det nye året; men slik vil det være for de færreste. Likevel skal vi ikke la oss kue av bekymringer. Det vil alltid være nye utfordringer og nye muligheter for unge som gamle. La oss sammen ta utfordringene opp og utnytte mulighetene som viser seg. Det skal være mine nyttårsønsker i kveld. Gud gi oss alle et gledelig nytt år. GUD BEVARE DANMARK. (31 dec 2009, hennes offisielle nyttårstale ved overgangen fra 2009 til 2010)
Mer information om detta ordspråk och citat! Nyårsafton är den kväll då vi ser tillbaka på året som gått och ser fram emot det nya året, och vad det må bringa. Vi är förväntansfulla, men också oroliga, för vi lever i en värld där allt som sker också kan kännas här i Danmark och får konsekvenser för vårt land och för oss var och en. Det kan dämpa den festglädje vi gärna förknippar med nyårsafton. Krisen manar till måttfullhet efter många glada år med stigande konsumtion, och det att ha och kunna behålla ett arbete är inte längre så självklart. Alla vill vi känna att vi behövs, och att vi var och en kan bidra i samhällets vardag. Det gäller även de unga, som står inför en särskild utmaning i kristider. Det har blivit svårare att hitta ett arbete. När man ännu inte har haft möjlighet att visa vad man duger till, är det nedslående att man inte kan få utlopp för all sin energi, och det kan vara svårt att överhuvudtaget ta reda på var ens förmågor ligger när det inte finns någon efterfrågan på en. Icke desto mindre saknar den danska ungdomen inte livsmod. De unga vill ta i och gå nya vägar. De utbildar sig och förkovrar sig. De reser ut och tar med sig intryck hem från fjärran länder i hela världen. Det ger dem en vidare horisont än min generation kanske hade när vi växte upp. Vi måste visa de unga att de behövs. Vi måste skapa plats för att de också ska kunna göra sig de erfarenheter som krävs för att föra vårt samhälle vidare. Under de senaste 20 åren har utvecklingen gått mycket snabbt. Vi har vant oss vid att allt blev bättre och bättre dag för dag. Nu står vi i en ekonomisk kris som är världsomspännande. Den blir vi knappast av med omedelbart; men krisen kan vara en sporre till att överväga hur vi lever våra liv. Kanske är det inte alls så ohälsosamt att sänka tempot lite, att ge sig tid att njuta av ögonblicket, hitta tid att vara tillsammans med sina närmaste, känna efter hur de mår, och hur det går för andra som inte står oss så nära. För många är det svårt att acceptera att bli äldre. Som barn har man bråttom att bli vuxen, som vuxen vill man gärna fortsätta känna sig ung; ja, det är nästan ett krav att hålla sig inte bara ungdomlig, utan ung i tio, tjugo år längre än man egentligen är. Vår tid har blivit ungdomsfixerad. Det är både bra och dåligt. Vi beundrar dem som håller sig unga hela livet, vi gör det nästan till en dygd i sig, som om åren inte får sätta några spår, som om den dyrt vunna erfarenheten inte får komma till uttryck. Det är kanske något av det som är med och gör vår – i övrigt spännande – nutid så jagad. Erfarenhet är ett värdefullt bagage som även de unga ska kunna glädjas över och se fram emot. Den som inte längre är ung till åren ska också ha plats, och dem som tidigt märker hur ålderns förändringar sätter in, får vi inte tappa bort i den stora och glada ungdomsdyrkanen. Samtidigt är det underbart att fortfarande kunna det ena och övervinna det andra, men det kan också vara tillfredsställande att sätta sig ner i lugn och ro och veta att det finns mindre att jaga efter, och att det perfekta inte alltid är så viktigt. Under större delen av det gångna året har vi sett fram emot COP15, det stora klimattoppmötet i Köpenhamn i december. Förväntningarna har varit stora och ambitionerna därefter. Det gällde dels de praktiska förhållandena: hur vi skulle klara av att ha så många och prominenta delegationer på besök, och hur allt skulle organiseras, dels hur det skulle förlöpa och vilka resultat det skulle leda till. Under tolv hektiska decemberdagar kunde vi följa konferensens förlopp. Vi såg hur man från hela världen kunde sitta tillsammans och tala med varandra här i Köpenhamn, och konstatera att även om alla var införstådda med ämnets allvar, fanns det ingen garanti för att man kunde nå en ömsesidig förståelse, än mindre ett entydigt resultat. Men vi kommer också att minnas bilder av ledande män och kvinnor från hela världen i arbetskläder, och vi fick ett tydligt intryck av de svårigheter som mötte dem och de ansträngningar de gjorde för att ändå hitta en gemensam väg. Allt lyckades kanske inte, men en grund lades, och arbetet kommer att fortsätta under det nya året. Klimattoppmötet i Köpenhamn var kulminationen på ett långt och intensivt förarbete. Många har bidragit på olika sätt. Diplomater och andra tjänstemän har arbetat sakligt och engagerat för att lägga allt till rätta. Skickliga medarbetare på alla nivåer har strävat efter att allt skulle flyta så smidigt som möjligt för de tusentals besökare. Polisen har haft den svåra uppgiften att sörja för säkerhet och ordning kring mötet, och har löst den ansvarsfullt och på bästa sätt. Slutligen har köpenhamnarna tagit emot de många gästerna från hela världen med vänlighet, och har med gott humör tålat de dagliga ingreppen i sina julförberedelser. I kväll vill jag tacka alla som i stort och smått har bidragit till att vi i Danmark har kunnat genomföra det ärade uppdraget att vara värdar för klimattoppmötet. I år har Danmark fått en ny flaggdag, den 5 september. På den dagen hissar vi Dannebrog till ära för den insats våra utsända har gjort och ständigt gör runt om i världen. Vi samlar våra tankar kring deras gärning och den offervilja de har uppvisat, och vi minns dem som har betalat det högsta priset. Denna dag på året kommer från och med nu att kunna samla oss i tacksamhet och eftertanke. Just nu går mina tankar till alla våra utsända och i synnerhet till våra soldater i Afghanistan. Kronprinsessan har nyligen besökt dem och mötet med de danska soldaterna och våra allierade gjorde ett djupt intryck på henne. Hennes berättelser om sina upplevelser är med och gör deras vardag närvarande även för mig. Den uppgift de har är inte lätt, men de utför den med beslutsamhet och skicklighet, och de uppvisar ett mod som vi måste beundra. De ska veta att de och deras anhöriga ofta är i mina tankar, och att deras förluster berör mig djupt. Tillsammans med Prinsgemalen och Kronprinsparet sänder jag dem alla mina varmaste hälsningar och goda önskningar för det nya året. Även här hemma i Danmark gör många kvinnor och män ett stort arbete för vår säkerhet och trygghet. Min nyårshälsning går till alla inom försvaret, beredskapen, polisen och hälso- och sjukvården med tack för att de håller huvudet kallt och hjärtat varmt både i vardagen och i krissituationer. Det drar vi alla nytta av. I år kunde Grönland fira införandet av den nya självstyrelseordningen. Det var en stor upplevelse för Prinsgemalen och mig och för Kronprinsparet att vara närvarande på nationaldagen den 21 juni. Vi fick ett starkt intryck av den glädje och stolthet som präglar det grönländska folket, och den vilja att ta sig an framtidens uppgifter som kom så starkt till uttryck under dessa dagar. Vi vill tacka för det varma mottagande vi fick och önska allt gott framöver för Grönland och det grönländska folket. Jag sänder dem alla mina varmaste nyårshälsningar. Mina nyårshälsningar går i kväll även till Färöarna. Jag hoppas tillsammans med Prinsgemalen i sommar återigen kunna besöka öarna. Återseen med Färöarna och det färöiska folket är alltid något jag ser fram emot med glädje. Varje år när jag sänder mina nyårshälsningar går mina tankar även till danskarna i Sydslesvig. De har bott och levt i samma trakter i många, många generationer. Där har de sitt hem, de är lojala och respekterade medborgare i landet, men samtidigt är de trogna mot Danmark. Dem vill vi inte glömma, dem sänder jag mina varma önskningar om ett gott nytt år. Över hela jordklotet finner man danskar som har bosatt sig eller vistas för kortare eller längre tid. Vissa är utsända, många har valt att lägga sitt livsverk under andra himmelsträck, men alla vill nog på en nyårsafton låta tankarna gå till Danmark och till sina kära hemma. Jag önskar dem var och en ett gott nytt år. När jag ser tillbaka på vad det år som nu nästan är omme har betytt för mig och min familj, måste jag först och främst tänka på den stora glädje det var för Prinsgemalen och mig att åter bli mor- och farföräldrar. Tillsammans med Prins Joachim och Prinsessa Marie vill vi tacka för det hjärtliga medlevandet vid lille Prins Henriks födelse i maj och vid dopet i somras. Det värmer, liksom även Prinsgemalen är rörd över all den vänlighet som kom till uttryck vid hans 75-årsdag. Att se sin familj växa och trivas är en stor glädje för honom såväl som för mig. Under vårt besök i Vietnam i november har han ytterligare kunnat glädjas över att visa både mig och Kronprinsparet det land där han upplevde sina tidigaste år, och där han tillbringade en del av sin ungdom. Det var som om en cirkel slöts. Nu är det gamla året nästan förbi. När rådhusklockorna slår är 2009 slut och vi skriver 2010. Ett nytt år, ett nytt årtionde, vad kommer det att bringa? Gud give att vi kunde gå orolöst in i det nya året; men så kommer det att vara för de få. Likväl ska vi inte låta oss kuvas av oroligheter. Det kommer alltid att finnas nya utmaningar och nya möjligheter för unga som gamla. Låt oss tillsammans ta utmaningarna i ansiktet och utnyttja de möjligheter som visar sig. Det ska vara mina nyårshälsningar i kväll. Gud ge oss alla ett glädjefyllt nytt år. GUD BEVARA DANMARK. (31 dec 2009, hennes officiella nyårstal vid övergången från 2009 till 2010)
en New Year's Eve is the evening where we look back on the year that has passed and look forward to the new year, and what it may bring. We are expectant, but also concerned, for we live in a world where everything that happens can also be felt here in Denmark and has consequences for our country and for each of us individually. This can dampen the festive joy we like to associate with New Year's Eve. The crisis encourages moderation after many happy years of rising consumption, and having and being able to keep a job is no longer so certain. We all want to feel that we are needed, and that each of us can contribute something to the everyday life of society. This also applies to the young, who face a particular challenge in times of crisis. It has become harder to find a job. When one has not yet had the opportunity to show what one is capable of, it is disappointing that one cannot channel all one's energy, and it can be difficult to find out where one's talents lie when there is no demand for them. Nevertheless, Danish youth do not lack courage. Young people want to get stuck in and forge new paths. They educate themselves and improve their skills. They travel abroad and bring home impressions from distant lands across the world. This gives them a broader horizon than my generation perhaps had when we grew up. We must show the young that they are needed. We must create space so that they too can gain the experiences necessary to move our society forward. In the last 20 years, development has moved very quickly. We have become accustomed to everything getting better and better day by day. Now we stand in an economic crisis that is global. We are unlikely to get rid of it immediately; but the crisis can be a prompt to consider how we live our lives. Perhaps it is not so unhealthy to slow down the pace a little, to give oneself time to enjoy the moment, find time to be with those closest to us, sense how they are doing, and how others who are not as close to us are faring. For many, it is difficult to come to terms with growing older. As a child, one is in a hurry to become an adult; as an adult, one wants to continue feeling young; indeed, it is almost a requirement to remain not just youthful, but young for ten, twenty years longer than one actually is. Our time has become youth-fixated. This is both good and bad. We admire those who stay young throughout their lives; we almost make it a virtue in itself, as if the years must leave no trace, as if hard-won experience must not be expressed. This is perhaps part of what makes our—otherwise exciting—present so frantic. Experience is valuable baggage that the young should also be able to look forward to. Those who are no longer young in years must also have a place, and those who feel the changes of age setting in early must not be lost in the great and joyful cult of youth. At the same time, it is lovely to still be able to do this and overcome that, but it can also be satisfying to sit down quietly and know that there is less to chase, and that perfection is not always so important. Throughout most of the past year, we have looked forward to COP15, the great Climate Summit in Copenhagen in December. Expectations have been high and ambitions equally so. This concerned partly the practical arrangements: how we would manage to host so many and such prominent delegations, and how it would all be organized, and partly how it would unfold and what results it would lead to. In twelve hectic December days, we could follow the progress of the conference. We saw how people from all over the world could sit together and talk together here in Copenhagen, and realize that although everyone was clear about the seriousness of the subject, there was no guarantee that mutual understanding, let alone a clear result, could be reached. But we will also remember images of leading men and women from all over the world in their work clothes, and we got a clear impression of the difficulties they faced and the efforts they made nonetheless to find common ground. Not everything succeeded, but a foundation was laid, and the work will continue in the new year. The Climate Summit in Copenhagen was the culmination of long and busy preparatory work. Many have contributed in various ways. Diplomats and other officials have worked soberly and with commitment to arrange everything. Skilled employees at all levels have strived to ensure that everything ran as smoothly as possible for the thousands of visitors. The police had the difficult task of ensuring security and order around the meeting, and solved it responsibly and in the best possible way. Finally, the people of Copenhagen welcomed the many guests from all over the world with kindness, and with good humor bore the daily disruptions to their Christmas preparations. Tonight, I would like to thank everyone who, in great and small ways, has contributed to the fact that we in Denmark have been able to carry out the honorable task of hosting the Climate Summit. This year, Denmark has gained a new flag day, September 5th. On that day, we hoist the Dannebrog in honor of the effort our deployed personnel have made and continue to make around the world. We gather our thoughts on their deeds, and on the willingness to sacrifice they have shown, and we remember those who have paid the highest price. That day of the year will from now on be able to unite us in gratitude and reflection. Right now, my thoughts go to all our deployed personnel and especially to our soldiers in Afghanistan. The Crown Princess has just visited them, and the meeting with the Danish soldiers and our allies made a deep impression on her. Her accounts of her experiences help make their everyday lives present for me as well. The task they have is not easy, but they carry it out with determination and skill, and they show a courage that we must admire. They should know that they and their loved ones are often in my thoughts, and that their losses affect me deeply. Together with the Prince Consort and the Crown Prince couple, I send them all my warmest greetings and best wishes for the new year. Here at home in Denmark, many women and men also do great work for our security and safety. My New Year's greeting goes to everyone within the defense, emergency services, police, and healthcare system, with thanks for keeping a cool head and a warm heart both in everyday life and in crisis situations. We all benefit from this. This year, Greenland could celebrate the introduction of the new self-government arrangement. It was a great experience for the Prince Consort and me, and for the Crown Prince couple, to be present on the national day on June 21st. We received a strong impression of the joy and pride that characterize the Greenlandic people, and the will to tackle the tasks of the future, which was so strongly expressed during those days. We would like to thank you for the warm reception we received and wish all the best for the future for Greenland and the Greenlandic people. I send them all my warmest New Year's wishes. My New Year's wishes tonight also go to the Faroe Islands. Together with the Prince Consort, I hope to be able to visit the islands again this summer. Seeing the Faroe Islands and the Faroese people again is always something I look forward to with joy. Every year when I send my New Year's greetings, my thoughts also go to the Danes in South Schleswig. They have lived and resided in the same area for many, many generations. There they are at home; they are loyal and respected citizens of the country, but at the same time, they are faithful to Denmark. We will not forget them; to them, I send my warm wishes for a happy new year. All over the globe, one finds Danes who have settled or are staying for a shorter or longer period. Some are deployed, many have chosen to dedicate their life's work under other skies, but all of them will likely, on a New Year's Eve, let their thoughts turn to Denmark and to their loved ones at home. I wish each of them a happy new year. When I look back on what this year, which is now almost over, has meant for me and my family, I must first and foremost think of the great joy it was for the Prince Consort and me to become grandparents again. Together with Prince Joachim and Princess Marie, we would like to thank you for the heartfelt sympathy upon the birth of little Prince Henrik in May and at the baptism this summer. It warms the heart, just as the Prince Consort is touched by all the kindness expressed on his 75th birthday. Seeing one's family grow and thrive is a great joy for him as for me. During our visit to Vietnam in November, he was further able to enjoy showing both me and the Crown Prince couple the country where he experienced his earliest years and where he spent some of his youth. It was as if a circle was closed. Now the old year is almost over. When the town hall bells strike, 2009 is gone and we write 2010. A new year, a new decade, what will it bring? If only we could enter the new year without worry; but that will be the case for very few. However, we must not let ourselves be cowed by worries. There will always be new challenges and new opportunities for young and old alike. Let us together take up the challenges and seize the opportunities that arise. These shall be my New Year's wishes tonight. May God give us all a joyful new year. GOD SAVE DENMARK. (31 dec 2009, her official New Year's speech at the transition from 2009 to 2010)

dk Det er hjertet, der pumper blodet ud i kroppen. Blodet, som kommer fra hjertet, flyder i arterierne, som forgrener sig til stadigt mindre kar, indtil de går over i kapillærerne ude i vævene. Disse har en diameter på kun fem til otte tusindedels millimeter, og det er gennem de tynde vægge i disse kar, at størstedelen af gas- og næringsudvekslingen samt retur af affaldsstoffer foregår. Dette netværk af kar går derefter over i venerne, som fører blodet tilbage til hjertet. (6 mar 2007, i artiklen om blodets cirkulation i kroppen.)
no Det er hjertet som pumper blodet ut i kroppen. Blodet som kommer fra hjertet flyter i arteriene, som forgrener seg til stadig mindre årer, helt til de går over i kapillærene ute i vevene. Disse har en diameter på bare fem – åtte tusendels millimeter, og det er gjennom de tynne veggene i disse årene mesteparten av gass- og næringsutvekslingen, samt retur av avfallsstoffer, foregår. Dette nettverket av årer går så over i venene, som fører blodet tilbake til hjertet. (6 mar 2007, i artikkelen om blodets sirkulasjon i kroppen.)
Mer information om detta ordspråk och citat! Det är hjärtat som pumpar blodet ut i kroppen. Blodet som kommer från hjärtat flyter i artärerna, som förgrenar sig till allt mindre ådror, helt till de övergår i kapillärerna ute i vävnaden. Dessa har en diameter på bara fem – åtta tusendels millimeter, och det är genom de tunna väggarna i dessa ådror som mestadels av gas- och näringsutbytet, samt retur av avfallsprodukter, sker. Detta nätverk av ådror går sedan över i venerna, som leder blodet tillbaka till hjärtat. (6 mar 2007, jag skriver en artikel om blodets cirkulation i kroppen.)
en It is the heart that pumps blood throughout the body. The blood coming from the heart flows in the arteries, which branch into increasingly smaller vessels until they transition into the capillaries in the tissues. These have a diameter of only five to eight thousandths of a millimeter, and it is through the thin walls of these vessels that most of the exchange of gases and nutrients, as well as the return of waste products, takes place. This network of vessels then transitions into the veins, which carry the blood back to the heart. (6 mar 2007, in the article about the circulation of blood in the body.)

dk Når hjertet slår, er det fordi de mange millioner hjerteceller trækker sig sammen. Årsagen er en elektrisk impuls, som normalt kommer fra et af forkamrene i hjertet. Den spreder sig hurtigt gennem hele hjertet og gør, at cellerne trækker sig sammen næsten samtidigt. Strømcentret, som sender de elektriske impulser ud, hedder sinusknuden. (14 mar 2007, nyhedsartikel om hjerterytme)
no Når hjertet slår, er det fordi de mange millionene hjerteceller trekker seg sammen. Årsaken er en elektrisk impuls som vanligvis kommer fra et av forkamrene i hjertet. Den brer seg raskt gjennom hele hjertet, og gjør at cellene trekker seg sammen nesten samtidig. Strømsenteret som sender ut de elektriske impulsene, heter sinusknuten. (14 mar 2007, nyhetsartikkel om hjerterytme)
Mer information om detta ordspråk och citat! När hjärtat slår, beror det på att de många miljonerna hjärtceller drar ihop sig. Orsaken är en elektrisk impuls som vanligtvis kommer från en av förmakarna i hjärtat. Den sprider sig snabbt genom hela hjärtat och gör att cellerna drar ihop sig nästan samtidigt. Strömsenteret som skickar ut de elektriska impulserna, heter sinusknutan. (14 mar 2007, nyhetsartikel om hjärtrytm)
en When the heart beats, it is because millions of heart cells contract. The cause is an electrical impulse that usually originates from one of the heart's atria. It spreads rapidly throughout the entire heart, causing the cells to contract almost simultaneously. The control center that sends out these electrical impulses is called the sinus node. (14 mar 2007, news article about heart rhythm)

dk Når [albummet] kommer ud, vil jeg naturligvis gerne tale om det. Tale om sangene og om, hvorfor jeg skrev dem. Og det er allerede veldokumenteret, at det er personligt. Jeg er realist, og jeg kender musikken ud og ind. Og når folk hører musikken, vil det faktisk stoppe [spekulationerne om, hvad det handler om]. Jeg skriver fra hjertet, og det er et opløftende og positivt album. De følelser, jeg har lagt i teksterne – det er følelser, vi alle har prøvet i løbet af vores liv. Det er emotioner. Hjertet er hjertet. Nogle gange i livet går alt perfekt, andre gange går det hele bare helt galt. (18 dec 2019, forklarer det personlige aspekt og de emotionelle temaer i hendes kommende album.)
no Når [albumet] kommer ut, vil jeg selvfølgelig snakke om det. Snakke om sangene og hvorfor jeg skrev dem. Og det er allerede godt dokumentert at det er personlig. Jeg er realist, og jeg kjenner musikken ut og inn. Og når folk hører musikken, vil det faktisk stoppe [spekulasjonene om hva det handler om]. Jeg skriver fra hjertet, og det er et oppløftende og positivt album. Følelsene jeg har lagt inn i tekstene – det er følelser vi alle har kjent på i løpet av livene våre. Det er emosjoner. Hjertet er hjertet. Noen ganger i livet går alt perfekt, andre ganger går alt rett vest. (18 dec 2019, forklarer det personlige preget og de følelsesmessige temaene i sitt kommende album.)
Mer information om detta ordspråk och citat! När [albumet] väl kommer ut vill jag självklart prata om det. Prata om låtarna och varför jag skrev dem. Och det är redan väl dokumenterat att det är personligt. Jag är realistisk och jag känner musiken utan och innan. Och när folk hör musiken kommer det faktiskt att sätta stopp [för spekulationerna om vad det handlar om]. Jag skriver från hjärtat och det är ett upplyftande och positivt album. Känslorna som jag har lagt in i texterna är känslor som vi alla har känt under någon tid i våra liv. Det är emotioner. Hjärtat är hjärtat. Ibland i livet går allt perfekt, ibland går saker helt åt helvete. (18 dec 2019, förklarar det personliga anslaget och de emotionella teman i sitt kommande album.)
en When [the album] does come out I obviously want to talk about it. Talk about the songs and about why I wrote them. And it's already been well-documented that it's personal. I'm realistic, and I know the music inside and out. And when people hear the music that will actually stop [people speculating what it's about]. I write from the heart and it's an uplifting and positive album. The feelings I have put into the lyrics - they're feelings that we have all felt during a time of our lives. They're emotions. The heart is the heart. Sometimes in life it all goes perfectly, sometime's things just go pear shaped. (18 dec 2019, explaining the personal nature and emotional themes of her upcoming album.)
  Louise Redknapp

dk Godaften. For tre måneder siden fik Danmark en ny regering. En regering, som er trådt til i en krisetid. Og som vil tage fat på de alvorlige problemer, Danmark står med. Vores mål er at bringe Danmark sikkert gennem krisen og ud på den anden side med vores velstand, ordentlighed og omsorg for hinanden i behold. Det bliver ikke nemt. Men vi kan hvis vi vil. Det nye år - 2012 - bliver ikke året, hvor vi kommer fri af problemerne. Det må vi allerede se i øjnene nu. Men med fælles hjælp kan det blive året, hvor vi med seje skridt vender udviklingen. Generation efter generation har vi skabt fremskridt for almindelige mennesker. Og vi har insisteret på, at alle skulle med. På den måde er Danmark blevet et fantastisk land. Min mormor blev født i år 1900. Da hun var 15 år, fik kvinder og tjenestefolk stemmeret. Demokratiet blev bredt ud til almindelige danskere. Min mor blev født i 1937. Mens hun voksede op, kom Danmark fri af krigen og rationeringsmærkerne, og efterhånden fik mange del i de goder, der før kun var for de få. Telefoner, appelsiner og flæskesteg på søndagsbordet. Jeg blev født i 1966. Da jeg voksede op, strømmede kvinderne ud på arbejdsmarkedet. Danmark fik børnehaver, plejehjem og uddannelser til de mange. Og danskerne fik nye muligheder. I min årgang blev vi ikke født til at følge en bestemt livsbane. Vi fik større frihed til selv at vælge, end nogen generation før os. Når jeg i dag ser på vores unge, ser jeg en generation, som - hvis de får lov - til fulde forstår at bruge mulighederne. I griber verden. Og ja, I kommer også fra alle dele af verden. Unge med en anden etnisk baggrund er med til at skabe et samfund, hvor mangfoldigheden bliver større, uden at Danmark bliver mindre. Fra generation til generation - min mormors, min mors, min egen - er Danmark blevet et bedre land at leve i. Et land, vi kan være stolte af. Og vi skal blive ved med at skabe fremgang for vores børn. Det er et rimeligt krav at stille til os selv. Men krisen har gjort det vanskeligere. Og jeg vil sige det meget klart i aften. De fede år ligger bag os. Vi skal forberede os på nogle magre år. Den kommende tid vil kræve meget af os. Meget er sket på kort tid. Kan I huske, hvordan det var for bare fire-fem år siden? Dengang kunne man nærmest gå ind fra gaden og få et job. Og man kunne dårligt gå ind i en bank uden at komme ud med et lån. Nu har mange - særligt de unge - svært ved at finde arbejde. Virksomheder har svært ved at sælge deres varer. Utryghed og bekymring for fremtiden er blevet en del af mange familiers hverdag. Skiftet fra gode til dårlige tider er blevet forstærket af begivenheder ude i verden. Man førte en kortsigtet og slap økonomisk politik. Nogle finansfolk jagtede den hurtige gevinst. Der blev flyttet rundt på investeringer, som om det var matadorpenge. Det var det ikke. Det var menneskers arbejde, hverdag og opsparing. Også herhjemme var der et vist overmod. Mange handlede, som om de gode tider bare ville fortsætte og fortsætte. Forbruget voksede over evne. Og boligpriserne tog på himmelflugt. Der blev givet skattelettelser, som der dybest set ikke var råd til. Og man forsømte at ruste Danmark godt nok til dårligere tider. Der var ikke styr på økonomien. Derfor får vi nu et underskud på de offentlige finanser på omkring 100 milliarder kroner. Ja, måske bliver det endnu større. Det er svimlende mange penge. Underskuddet betyder, at vi betale r velfærd med penge, vi ikke har. Det går ikke i længden. Det siger sig selv. Og det går heller ikke, at Danmark bliver ved med at miste konkurrencekraft. For så flytter virksomheder og job ud af landet. Danske virksomheder er nogle af de mest opfindsomme og ansvarsfulde i verden. Vi er et land, hvor små familievirksomheder vokser sig store og bliver blandt verdens førende. Vi er et land, hvor lønmodtagere og arbejdsgivere har et helt særligt tillidsfuldt samarbejde. Et samarbejde, som vækker international opsigt. Men når man ikke har investeret nok i uddannelse og forskning. Og når man i stedet for en hjælpende hånd kommer med nye regler, så bliver det sværere og ikke lettere at drive virksomhed og skabe arbejdspladser i Danmark. Vi står med to store udfordringer. Vi skal have styr på de offentlige underskud. Og vores virksomheder skal igen være blandt de mest konkurrencedygtige i verden. På den måde får vi en ny og holdbar vækst, og vi skaber den rette grobund for nye job. På den måde får vi igen pengene til at passe. Kan det lade sig gøre? Ja, naturligvis. For vi har meget godt at bygge på i Danmark. Et stærkt fællesskab. Vores evne til at træffe store beslutninger, når det er vanskeligt. Og vi er i gang. I budgettet for i år bliver der strammet op på udgifterne og prioriteret skarpt. Vi holder hånden under danske job. Og vi sørger for, at vi får flere indtægter til vores fælles kasse, så vi har råd til at investere i vores børn og vores unge. Men det er ikke nok. Regningen er ikke betalt. Og krisen i verden og Europa er langt fra slut. Når europæerne bliver fattigere, køber de mindre fra os. Det koster danske job. Det udfordrer vores økonomi og vores velfærd. I de kommende år får vi endnu strammere budgetter, og vi må stille endnu hårdere krav til os selv. Vi kommer til at endevende alt og spørge, om vi kan gøre det bedre. Vi vil reformere vores førtidspension og vores kontanthjælp. Og vi vil reformere vores skattesystem - finansieret krone for krone. Alt sammen for at få flere i arbejde og gøre vores økonomi mere robust. Mange vil opleve forandringer. Mange vil blive bedt at tage en tørn ekstra. Og ja, vi vil opleve nedskæringer og besparelser. I den kommende tid skal vi tage beslutninger, der kan måle sig med de sværeste i vores historie. Men vi gør det, fordi det er nødvendigt. Vi gør det ikke, fordi vi er holdt op med at tro på solidaritet. Men netop fordi vi stadig tror på solidaritet, og tror på at vi skal have alle med. Når vi skal træffe svære beslutninger, er det netop for at fastholde, og ikke afvikle, det Danmark, vi holder af. Det Danmark, hvor alle er med til at skabe fremgang. Hvor vi tager os af hinanden. Hvor vi giver alle børn og unge en gratis uddannelse. Hvor vi får god og gratis behandling, når vi er syge. Hvor vi får hjælp, hvis vi mister vores arbejde. Hvor vi får en værdig pleje, når vi er ældre. Det er et land for de mange og ikke for de få. Det er et land baseret på forskellighed og mangfoldighed. På menneskeværd. På fællesskab. Ude i verden har vi danskere ry for at vise samfundssind. Gæster kommer langvejs fra for at lære af vores lille, trygge land. Hvor vi er mange, der arbejder og afleverer halvdelen til fællesskabet. Hvor vi tager os af hinanden, når der er problemer. Men de undrer sig også ude i verden. Hvordan kan det fungere? Mit bud er, at det kan det også kun, når vi alle forstår, at vi skal yde det, vi kan til fællesskabet. Ingen kan bare kræve. Enhver må spørge sig selv. Hvad kan jeg gøre? Det støder mig og mange andre, hvis der er nogen, der ikke yder deres. Eller ligefrem snyder. Balancen mellem tryghed for den enkelte og forpligtelsen til at bidrage er selve grundlaget for vores velfærdssamfund. Og den balance er truet, når unge, raske mennesker kan være på offentlig forsørgelse år efter år. Så har bare den enkelte og samfundet svigtet. Det er ikke rimeligt. Balancen er truet, hver gang nogen får bygget en garage eller lagt nyt tag på huset uden regning og moms. Det er ikke rimeligt. Og hvis en virksomhed beder sine medarbejdere om at holde igen med lønkrav, så er det også rimeligt, at det gælder for alle. Også på chefgangen. Alle skal bidrage. Der er ingen fribilletter. Og jeg tror på, at langt de fleste af os gerne vil være med. De fleste vil gerne tage ansvar. Jeg har dyb respekt for mennesker, der hver dag går på arbejde og forsørger sig selv og deres familie. Danmark er bygget af hårdtarbejdende mænd og kvinder. Men den respekt må aldrig få os til at miste respekten for eller tale nedsættende om dem, der af en eller anden grund ikke kan klare sig selv. I de seneste år har flere tusinde danskere mistet deres arbejde. Og i det nye år vil de desværre få følgeskab af flere. Det er ulykkeligt for den enkelte og for Danmark. Vi skal gøre, hvad vi kan, for at færrest muligt bliver ledige. Derfor kickstarter regeringen dansk økonomi. Vi investerer milliarder i børnehaver, veje og arbejdspladser over hele landet. På den måde kommer der job allerede i år, som ellers ikke ville have været der. Men det gør det ikke mindre hårdt for den enkelte, der skriver ansøgning efter ansøgning og får afslag på afslag. I december var jeg i Aalborg. Her mødte jeg Søren. Han er 60 år. Han fortalte mig, at han var blevet fyret efter at have arbejdet mere end 30 år som sælger. Firmaets omsætning var faldet på grund af krisen. Det er to år siden. Søren fortalte mig, at han har søgt stort set alt, der er at søge i Midt- og Nordjylland. Fra receptionist på kommunen til chauffør for en slagter. Men uden held. Og jo. Vi skal stille krav til hinanden. Men vi må samtidig forstå, også med hjertet, at alle kan komme i en situation, hvor der er brug for hjælp. Krisen har gjort Danmark fattigere. Men vi er først for alvor et fattigere land, når vi ikke længere forstår dem, som har brug for hjælp. Det må ikke ske. Og med fælles anstrengelse vil det ikke ske Der er en grupe danskere, som vi skylder en særlig hilsen her i aften. Det er en gruppe, som har påtaget sig et kæmpe ansvar. De danske soldater i Afghanistan. Jeg har besøgt jer og set, hvor flot I løfter jeres opgave. Det er jeg stolt af. Det er hele Danmark stolt af. Vores indsats i Afghanistan har kostet liv. I aften går mine tanker til jer, der har mistet en af jeres kære. Æret være deres minde. Når jeg møder folk i udlandet, så nævner de meget ofte Danmarks indsats i Afghanistan og vores indsats for at beskytte befolkningen i Libyen. Den indsats vil blive husket i mange år. De skarpe missioner er vigtige. Men Danmark gør mere end det. Meget mere. Vi er blandt de fem lande i verden, der yder mest i kampen mod fattigdom - og vi vil gøre endnu mere i det nye år. Vi står på demokratiets side - senest under det arabiske forår. Vi bidrager til en bæredygtig udvikling - også i de fattige lande. Danmark er anerkendt for vores brede indsats og for at påtage os et ansvar, der rækker langt ud over vores grænser og langt ud over vores størrelse. Og det giver respekt ude i verden. Danmark nyder høj anseelse. Og den anseelse har vi alle lod og del i. Derfor er der også store forventninger til Danmark, når vi i dag den 1. januar overtager formandskabet for EU. Danmark skal lede EU på et meget vanskeligt tidspunkt. Der ligger store opgaver foran os. Og dem vil vi arbejde hårdt på at løfte. Vi vi yde vores til, at de europæiske lande sammen kan få styr på økonomien og gang i væksten igen. Det er det, der skal til, for igen at skabe job i Europa. Alt, hvad der sker i Europa, påvirker os herhjemme. Derfor skal vi bruge hver en mulighed for at påvirke det, der sker i Europa. Det er i Danmarks og danskernes klare interesse. Det næste halve år har vi en mulighed for at skubbe Europa et lille, men vigtigt, skridt i den rigtige retning. Den mulighed skal vi bruge. 2012 bliver ikke året, hvor vi får løst alle vores problemer. Men det kan blive et år, hvor vi igen finder ind til den kerne af samarbejde, solidaritet og samfundssind, som har gjort Danmark til et fantastisk land. Året, hvor vi træffer svære, men nødvendige beslutninger. Vi skal aflevere et endnu bedre Danmark til den næste generation. Vores børn skal arve et land med fremgang, tryghed og muligheder for alle. Godt nytår! (1 jan 2012, hendes første nytårstale som statsminister)
no God kveld. For tre måneder siden fikk Danmark en ny regjering. En regjering som har tiltrådt i en krisetid, og som vil ta tak i de alvorlige problemene Danmark står overfor. Vårt mål er å bringe Danmark trygt gjennom krisen og ut på den andre siden med vår velstand, ordentlighet og omsorg for hverandre i behold. Det blir ikke lett. Men vi kan hvis vi vil. Det nye året – 2012 – blir ikke året hvor vi kommer oss fri av problemene. Det må vi allerede se i øynene nå. Men med felles innsats kan det bli året hvor vi med seige skritt vender utviklingen. Generasjon etter generasjon har vi skapt fremskritt for vanlige mennesker. Og vi har insistert på at alle skulle være med. På den måten har Danmark blitt et fantastisk land. Min mormor ble født i år 1900. Da hun var 15 år, fikk kvinner og tjenestefolk stemmerett. Demokratiet ble spredt til vanlige danskere. Min mor ble født i 1937. Mens hun vokste opp, kom Danmark fri av krigen og rasjoneringsmerkene, og etter hvert fikk mange del i de godene som før bare var for de få. Telefoner, appelsiner og flæskesteg på søndagsbordet. Jeg ble født i 1966. Da jeg vokste opp, strømmet kvinnene ut i arbeidsmarkedet. Danmark fikk barnehager, pleiehjem og utdanning for mange. Og danskerne fikk nye muligheter. I min årgang ble vi ikke født til å følge en bestemt livsbane. Vi fikk større frihet til å velge selv enn noen generasjon før oss. Når jeg i dag ser på våre unge, ser jeg en generasjon som – hvis de får lov – fullt ut forstår å bruke mulighetene. I griper verden. Og ja, I kommer også fra alle deler av verden. Unge med en annen etnisk bakgrunn er med på å skape et samfunn hvor mangfoldigheten blir større, uten at Danmark blir mindre. Fra generasjon til generasjon – min mormors, min mors, min egen – har Danmark blitt et bedre land å leve i. Et land vi kan være stolte av. Og vi skal fortsette å skape fremgang for barna våre. Det er et rimelig krav å stille til oss selv. Men krisen har gjort det vanskeligere. Og jeg vil si det veldig klart i kveld. De fete årene ligger bak oss. Vi må forberede oss på noen magre år. Den kommende tiden vil kreve mye av oss. Mye har skjedd på kort tid. Kan I huske hvordan det var for bare fire-fem år siden? Dengang kunne man nærmest gå rett inn fra gaten og få seg jobb. Og man kunne knapt gå inn i en bank uten å komme ut med et lån. Nå har mange – særlig de unge – vanskelig for å finne arbeid. Bedrifter har vanskelig for å selge varene sine. Utrygghet og bekymring for fremtiden har blitt en del av hverdagen for mange familier. Skiftet fra gode til dårlige tider har blitt forsterket av hendelser ute i verden. Man førte en kortsiktig og slap økonomisk politikk. Noen finansfolk jaget den raske gevinsten. Det ble flyttet rundt på investeringer som om det var monopolpenger. Det var det ikke. Det var menneskers arbeid, hverdag og sparing. Også her hjemme var det et visst overmot. Mange handlet som om de gode tidene bare ville fortsette og fortsette. Forbruket vokste over evne. Og boligprisene tok av. Det ble gitt skattelettelser som man i bunn og grunn ikke hadde råd til. Og man forsømte å ruste Danmark godt nok for dårligere tider. Det var ikke kontroll på økonomien. Derfor får vi nå et underskudd på de offentlige finansene på rundt 100 milliarder kroner. Ja, kanskje blir det enda større. Det er svimlende mange penger. Underskuddet betyr at vi betaler for velferd med penger vi ikke har. Det går ikke i lengden. Det sier seg selv. Og det går heller ikke at Danmark fortsetter å miste konkurransekraft. For da flytter bedrifter og jobber ut av landet. Danske bedrifter er noen av de mest oppfinnsomme og ansvarsfulle i verden. Vi er et land hvor små familiebedrifter vokser seg store og blir blant verdens ledende. Vi er et land hvor lønnsmottakere og arbeidsgivere har et helt spesielt tillitsfullt samarbeid. Et samarbeid som vekker internasjonal oppsikt. Men når man ikke har investert nok i utdanning og forskning, og når man i stedet for en hjelpende hånd kommer med nye regler, så blir det vanskeligere og ikke lettere å drive bedrift og skape arbeidsplasser i Danmark. Vi står overfor to store utfordringer. Vi skal få kontroll på de offentlige underskuddene. Og bedriftene våre skal igjen være blant de mest konkurransedyktige i verden. På den måten får vi en ny og bærekraftig vekst, og vi skaper det rette grunnlaget for nye jobber. På den måten får vi igjen pengene til å strekke til. Kan det lade seg gjøre? Ja, naturligvis. For vi har mye godt å bygge på i Danmark. Et sterkt fellesskap. Vår evne til å treffe store beslutninger når det er vanskelig. Og vi er i gang. I budsjettet for i år blir det strammet inn på utgiftene og prioritert skarpt. Vi holder hånden under danske jobber. Og vi sørger for at vi får flere inntekter til vår felles kasse, så vi har råd til å investere i barna og ungdommene våre. Men det er ikke nok. Regningen er ikke betalt. Og krisen i verden og Europa er langt fra over. Når europeerne blir fattigere, kjøper de mindre fra oss. Det koster danske jobber. Det utfordrer vår økonomi og vår velferd. I de kommende årene får vi enda strammere budsjetter, og vi må stille enda hardere krav til oss selv. Vi kommer til å snu alt på hodet og spørre om vi kan gjøre det bedre. Vi vil reformere vår førtidspensjon og vår sosialhjelp. Og vi vil reformere vårt skattesystem – finansiert krone for krone. Alt sammen for å få flere i arbeid og gjøre vår økonomi mer robust. Mange vil oppleve endringer. Mange vil bli bedt om å ta en ekstra innsats. Og ja, vi vil oppleve kutt og besparelser. I den kommende tiden skal vi ta beslutninger som kan måle seg med de vanskeligste i vår historie. Men vi gjør det fordi det er nødvendig. Vi gjør det ikke fordi vi har sluttet å tro på solidaritet. Men nettopp fordi vi fortsatt tror på solidaritet, og tror på at vi skal ha alle med. Når vi skal treffe vanskelige beslutninger, er det nettopp for å bevare, og ikke avvikle, det Danmark vi er glade i. Det Danmark hvor alle er med på å skape fremgang. Hvor vi tar vare på hverandre. Hvor vi gir alle barn og unge en gratis utdanning. Hvor vi får god og gratis behandling når vi er syke. Hvor vi får hjelp hvis vi mister jobben. Hvor vi får en verdig pleie når vi blir eldre. Det er et land for de mange og ikke for de få. Det er et land basert på forskjellighet og mangfold. På menneskeverd. På fellesskap. Ute i verden har vi danskere ry for å vise samfunnsånd. Gjester kommer langveis fra for å lære av vårt lille, trygge land. Hvor vi er mange som arbeider og gir halvparten til fellesskapet. Hvor vi tar vare på hverandre når det er problemer. Men de undrer seg også ute i verden. Hvordan kan det fungere? Mitt bud er at det kan det også bare når vi alle forstår at vi skal yte det vi kan til fellesskapet. Ingen kan bare kreve. Enhver må spørre seg selv: Hva kan jeg gjøre? Det støter meg og mange andre hvis det er noen som ikke yter sitt. Eller rett og slett snyter. Balansen mellom trygghet for den enkelte og forpliktelsen til å bidra er selve grunnlaget for vårt velferdssamfunn. Og den balansen er truet når unge, friske mennesker kan være på offentlig forsørgelse år etter år. Da har både den enkelte og samfunnet sviktet. Det er ikke rimelig. Balansen er truet hver gang noen får bygget en garasje eller lagt nytt tak på huset uten regning og moms. Det er ikke rimelig. Og hvis en bedrift ber sine ansatte om å holde igjen med lønnskrav, så er det også rimelig at det gjelder for alle. Også i ledelsen. Alle skal bidra. Det finnes ingen gratisbilletter. Og jeg tror at de aller fleste av oss gjerne vil være med. De fleste vil gjerne ta ansvar. Jeg har dyp respekt for mennesker som hver dag går på jobb og forsørger seg selv og sin familie. Danmark er bygget av hardtarbeidende menn og kvinner. Men den respekten må aldri få oss til å miste respekten for, eller tale nedsettende om, dem som av en eller annen grunn ikke kan klare seg selv. I de siste årene har flere tusen danskere mistet jobben. Og i det nye året vil de dessverre få selskap av flere. Det er tragisk for den enkelte og for Danmark. Vi skal gjøre hva vi kan for at færrest mulig blir arbeidsledige. Derfor kickstarter regjeringen dansk økonomi. Vi investerer milliarder i barnehager, veier og arbeidsplasser over hele landet. På den måten kommer det jobber allerede i år, som ellers ikke ville ha vært der. Men det gjør det ikke mindre hardt for den enkelte som skriver søknad etter søknad og får avslag på avslag. I desember var jeg i Aalborg. Her møtte jeg Søren. Han er 60 år. Han fortalte meg at han hadde blitt sagt opp etter å ha arbeidet mer enn 30 år som selger. Firmaets omsetning hadde falt på grunn av krisen. Det er to år siden. Søren fortalte meg at han har søkt på stort sett alt som er å søke i Midt- og Nord-Jylland. Fra resepsjonist i kommunen til sjåfør for en slakter. Men uten hell. Og ja, vi skal stille krav til hverandre. Men vi må samtidig forstå, også med hjertet, at alle kan havne i en situasjon hvor det er behov for hjelp. Krisen har gjort Danmark fattigere. Men vi er først for alvor et fattigere land når vi ikke lenger forstår dem som har behov for hjelp. Det må ikke skje. Og med felles innsats vil det ikke skje. Det er en gruppe danskere som vi skylder en spesiell hilsen her i kveld. Det er en gruppe som har påtatt seg et enormt ansvar. De danske soldatene i Afghanistan. Jeg har besøkt dere og sett hvor flott dere løfter oppgaven deres. Det er jeg stolt av. Det er hele Danmark stolt av. Vår innsats i Afghanistan har kostet liv. I kveld går mine tanker til dere som har mistet en av deres kjære. Æret være deres minne. Når jeg møter folk i utlandet, nevner de ofte Danmarks innsats i Afghanistan og vår innsats for å beskytte befolkningen i Libya. Den innsatsen vil bli husket i mange år. De skarpe oppdragene er viktige. Men Danmark gjør mer enn det. Mye mer. Vi er blant de fem landene i verden som yter mest i kampen mot fattigdom – og vi vil gjøre enda mer i det nye året. Vi står på demokratiets side – senest under den arabiske våren. Vi bidrar til en bærekraftig utvikling – også i de fattige landene. Danmark er anerkjent for vår brede innsats og for å påta oss et ansvar som strekker seg langt utover våre grenser og langt utover vår størrelse. Og det gir respekt ute i verden. Danmark nyter høy anseelse. Og den anseelsen har vi alle en del i. Derfor er det også store forventninger til Danmark når vi i dag, den 1. januar, overtar formannskapet for EU. Danmark skal lede EU på et veldig vanskelig tidspunkt. Det ligger store oppgaver foran oss. Og dem vil vi arbeide hardt for å løfte. Vi vil bidra til at de europeiske landene sammen kan få kontroll på økonomien og få gang i veksten igjen. Det er det som skal til for igjen å skape jobber i Europa. Alt som skjer i Europa, påvirker oss her hjemme. Derfor skal vi bruke hver eneste mulighet til å påvirke det som skjer i Europa. Det er i Danmarks og danskernes klare interesse. Det neste halve året har vi en mulighet til å skyve Europa et lite, men viktig, skritt i riktig retning. Den muligheten skal vi bruke. 2012 blir ikke året hvor vi får løst alle våre problemer. Men det kan bli et år hvor vi igjen finner tilbake til den kjernen av samarbeid, solidaritet og samfunnsånd som har gjort Danmark til et fantastisk land. Året hvor vi treffer vanskelige, men nødvendige beslutninger. Vi skal levere et enda bedre Danmark til neste generasjon. Barna våre skal arve et land med fremgang, trygghet og muligheter for alle. Godt nytt år! (1 jan 2012, hennes første nyttårstale som statsminister)
Mer information om detta ordspråk och citat! God kväll. För tre månader sedan fick Danmark en ny regering. En regering som har tillträtt i en krisstid. Och som vill ta itu med de allvarliga problem som Danmark står inför. Vårt mål är att föra Danmark säkert genom krisen och ut på andra sidan med vårt välstånd, vår ordentlighet och vår omsorg om varandra i behåll. Det kommer inte att bli lätt. Men vi kan om vi vill. Det nya året – 2012 – blir inte året då vi blir fria från problemen. Det måste vi redan nu se i ögonen. Men med gemensam hjälp kan det bli året då vi med sega steg vänder utvecklingen. Generation efter generation har vi skapat framsteg för vanliga människor. Och vi har insisterat på att alla skulle få vara med. På det sättet har Danmark blivit ett fantastiskt land. Min mormor föddes år 1900. När hon var 15 år fick kvinnor och tjänstefolk rösträtt. Demokratin spreds till vanliga danskar. Min mor föddes 1937. Medan hon växte upp blev Danmark fritt från kriget och ransoneringskupongerna, och efterhand fick många del av de goder som tidigare bara var för de få. Telefoner, apelsiner och fläskstek på söndagsbordet. Jag föddes 1966. När jag växte upp strömmade kvinnorna ut på arbetsmarknaden. Danmark fick förskolor, äldreboenden och utbildningar för många. Och danskarna fick nya möjligheter. I min årskull föddes vi inte till att följa en bestämd livsbana. Vi fick större frihet att själva välja än någon generation före oss. När jag idag ser på våra unga ser jag en generation som – om de får lov – fullt ut förstår att använda möjligheterna. Ni griper världen. Och ja, ni kommer också från alla delar av världen. Unga med en annan etnisk bakgrund är med och skapar ett samhälle där mångfalden blir större, utan att Danmark blir mindre. Från generation till generation – min mormors, min mors, min egen – har Danmark blivit ett bättre land att leva i. Ett land vi kan vara stolta över. Och vi ska fortsätta att skapa framsteg för våra barn. Det är ett rimligt krav att ställa till oss själva. Men krisen har gjort det svårare. Och jag vill säga det mycket klart i kväll. De feta åren ligger bakom oss. Vi måste förbereda oss på några magra år. Den kommande tiden kommer att kräva mycket av oss. Mycket har hänt på kort tid. Kommer ni ihåg hur det var för bara fyra-fem år sedan? Då kunde man nästan gå in från gatan och få ett jobb. Och man kunde knappt gå in i en bank utan att komma ut med ett lån. Nu har många – särskilt de unga – svårt att hitta arbete. Företag har svårt att sälja sina varor. Otrygghet och oro för framtiden har blivit en del av många familjers vardag. Skiftet från goda till dåliga tider har förstärkts av händelser ute i världen. Man förde en kortsiktig och slapp ekonomisk politik. Vissa finansfolk jagade den snabba vinsten. Man flyttade runt investeringar som om det vore monopolpengar. Det var det inte. Det var människors arbete, vardag och besparingar. Även här hemma fanns ett visst övermod. Många agerade som om de goda tiderna bara skulle fortsätta och fortsätta. Konsumtionen växte över förmåga. Och bostadspriserna tog fart uppåt. Det gavs skattesänkningar som man i grunden inte hade råd med. Och man försummade att rusta Danmark tillräckligt för sämre tider. Det var ingen kontroll på ekonomin. Därför får vi nu ett underskott i de offentliga finanserna på omkring 100 miljarder kronor. Ja, kanske blir det ännu större. Det är svindlande mycket pengar. Underskottet betyder att vi betalar vår välfärd med pengar vi inte har. Det håller inte i längden. Det säger sig självt. Och det går inte heller att Danmark fortsätter att förlora konkurrenskraft. För då flyttar företag och jobb ut ur landet. Danska företag är några av de mest uppfinningsrika och ansvarsfulla i världen. Vi är ett land där små familjeföretag växer sig stora och blir bland världens ledande. Vi är ett land där löntagare och arbetsgivare har ett helt särskilt tillitsfullt samarbete. Ett samarbete som väcker internationell uppmärksamhet. Men när man inte har investerat tillräckligt i utbildning och forskning, och när man istället för en hjälpande hand kommer med nya regler, då blir det svårare och inte lättare att driva företag och skapa arbetsplatser i Danmark. Vi står inför två stora utmaningar. Vi måste få kontroll på de offentliga underskotten. Och våra företag ska återigen vara bland de mest konkurrenskraftiga i världen. På det sättet får vi en ny och hållbar tillväxt, och vi skapar den rätta grogrunden för nya jobb. På det sättet får vi återigen pengarna att räcka till. Kan det lyckas? Ja, naturligtvis. För vi har mycket bra att bygga på i Danmark. En stark gemenskap. Vår förmåga att fatta stora beslut när det är svårt. Och vi är igång. I budgeten för i år stramas utgifterna åt och prioriteringarna blir skarpa. Vi stöttar danska jobb. Och vi ser till att vi får fler intäkter till vår gemensamma kassa, så att vi har råd att investera i våra barn och våra unga. Men det är inte nog. Räkningen är inte betald. Och krisen i världen och Europa är långt ifrån slut. När européerna blir fattigare köper de mindre från oss. Det kostar danska jobb. Det utmanar vår ekonomi och vår välfärd. Under de kommande åren får vi ännu stramare budgetar, och vi måste ställa ännu hårdare krav på oss själva. Vi kommer att vända på varje sten och fråga om vi kan göra det bättre. Vi vill reformera vår förtidspension och vårt försörjningsstöd. Och vi vill reformera vårt skattesystem – finansierat krona för krona. Allt tillsammans för att få fler i arbete och göra vår ekonomi mer robust. Många kommer att uppleva förändringar. Många kommer att bli ombedda att göra en extra insats. Och ja, vi kommer att uppleva nedskärningar och besparingar. Under den kommande tiden ska vi fatta beslut som kan mätas med de svåraste i vår historia. Men vi gör det för att det är nödvändigt. Vi gör det inte för att vi har slutat tro på solidaritet. Utan just för att vi fortfarande tror på solidaritet, och tror på att vi ska ha alla med oss. När vi ska fatta svåra beslut är det just för att bevara, och inte avveckla, det Danmark vi håller av. Det Danmark där alla är med och skapar framsteg. Där vi tar hand om varandra. Där vi ger alla barn och unga en gratis utbildning. Där vi får god och gratis vård när vi är sjuka. Där vi får hjälp om vi förlorar vårt arbete. Där vi får en värdig vård när vi blir äldre. Det är ett land för de många och inte för de få. Det är ett land baserat på olikhet och mångfald. På människovärde. På gemenskap. Ute i världen har vi danskar rykte om oss att visa samhällsanda. Gäster kommer långväga ifrån för att lära av vårt lilla, trygga land. Där vi är många som arbetar och lämnar hälften till gemenskapen. Där vi tar hand om varandra när det uppstår problem. Men de undrar sig också ute i världen: Hur kan det fungera? Mitt svar är att det kan det bara om vi alla förstår att vi ska bidra med det vi kan till gemenskapen. Ingen kan bara kräva. Var och en måste fråga sig själv: Vad kan jag göra? Det stör mig och många andra om det finns någon som inte bidrar med sitt. Eller till och med fuskar. Balansen mellan trygghet för den enskilde och förpliktelsen att bidra är själva grunden för vårt välfärdssamhälle. Och den balansen är hotad när unga, friska människor kan leva på offentligt understöd år efter år. Då har både den enskilde och samhället svikit. Det är inte rimligt. Balansen är hotad varje gång någon har byggt ett garage eller lagt nytt tak på huset utan faktura och moms. Det är inte rimligt. Och om ett företag ber sina anställda att hålla igen med lönekraven, då är det också rimligt att det gäller för alla. Även i ledningen. Alla ska bidra. Det finns inga gratisbiljetter. Och jag tror att de allra flesta av oss gärna vill vara med. De flesta vill gärna ta ansvar. Jag har djup respekt för människor som varje dag går till jobbet och försörjer sig själva och sin familj. Danmark är byggt av hårt arbetande män och kvinnor. Men den respekten får aldrig få oss att förlora respekten för, eller tala nedsättande om, dem som av någon eller annan anledning inte kan klara sig själva. Under de senaste åren har flera tusen danskar förlorat sitt arbete. Och under det nya året kommer de tyvärr att få sällskap av fler. Det är olyckligt för den enskilde och för Danmark. Vi ska göra vad vi kan för att så få som möjligt blir arbetslösa. Därför kickstartar regeringen dansk ekonomi. Vi investerar miljarder i förskolor, vägar och arbetsplatser över hela landet. På det sättet kommer det jobb redan i år som annars inte skulle ha funnits. Men det gör det inte mindre hårt för den enskilde som skriver ansökan efter ansökan och får nej efter nej. I december var jag i Aalborg. Där mötte jag Søren. Han är 60 år. Han berättade för mig att han hade blivit uppsagd efter att ha arbetat mer än 30 år som säljare. Företagets omsättning hade sjunkit på grund av krisen. Det är två år sedan. Søren berättade för mig att han har sökt i princip allt som går att söka i Mellan- och Nordjylland. Från receptionist i kommunen till chaufför för en slaktare. Men utan framgång. Och ja, vi ska ställa krav på varandra. Men vi måste samtidigt förstå, även med hjärtat, att alla kan hamna i en situation där det finns behov av hjälp. Krisen har gjort Danmark fattigare. Men vi är först på riktigt ett fattigare land när vi inte längre förstår dem som behöver hjälp. Det får inte hända. Och med gemensamma ansträngningar kommer det inte att hända. Det finns en grupp danskar som vi är skyldiga en särskild hälsning i kväll. Det är en grupp som har tagit på sig ett enormt ansvar. De danska soldaterna i Afghanistan. Jag har besökt er och sett hur fint ni utför ert uppdrag. Det är jag stolt över. Det är hela Danmark stolt över. Vår insats i Afghanistan har kostat liv. I kväll går mina tankar till er som har förlorat en av era nära. Ärade vare deras minne. När jag möter folk utomlands nämner de ofta Danmarks insats i Afghanistan och vår insats för att skydda befolkningen i Libyen. Den insatsen kommer att kommas ihåg i många år. De skarpa uppdragen är viktiga. Men Danmark gör mer än så. Mycket mer. Vi är bland de fem länder i världen som bidrar mest i kampen mot fattigdom – och vi vill göra ännu mer under det nya året. Vi står på demokratins sida – senast under den arabiska våren. Vi bidrar till en hållbar utveckling – även i de fattiga länderna. Danmark är erkänt för vår breda insats och för att vi tar ett ansvar som sträcker sig långt utanför våra gränser och långt utöver vår storlek. Och det ger respekt ute i världen. Danmark åtnjuter högt anseende. Och det anseendet har vi alla en del i. Därför finns det också stora förväntningar på Danmark när vi idag den 1 januari tar över ordförandeskapet i EU. Danmark ska leda EU vid en mycket svår tidpunkt. Det ligger stora uppgifter framför oss. Och dem kommer vi att arbeta hårt för att lösa. Vi ska bidra till att de europeiska länderna tillsammans kan få kontroll på ekonomin och få fart på tillväxten igen. Det är det som krävs för att återigen skapa jobb i Europa. Allt som händer i Europa påverkar oss här hemma. Därför ska vi använda varje möjlighet att påverka det som sker i Europa. Det är i Danmarks och danskarnas klara intresse. Under det nästa halvåret har vi en möjlighet att knuffa Europa ett litet, men viktigt, steg i rätt riktning. Den möjligheten ska vi använda. 2012 blir inte året då vi får lösta alla våra problem. Men det kan bli ett år där vi återigen finner den kärna av samarbete, solidaritet och samhällsanda som har gjort Danmark till ett fantastiskt land. Året då vi fattar svåra men nödvändiga beslut. Vi ska lämna över ett ännu bättre Danmark till nästa generation. Våra barn ska ärva ett land med framsteg, trygghet och möjligheter för alla. Gott nytt år! (1 jan 2012, hennes första nyårstal som statsminister)
en Good evening. Three months ago, Denmark got a new government. A government that has taken office in a time of crisis, and which intends to tackle the serious problems Denmark is facing. Our goal is to lead Denmark safely through the crisis and out the other side with our prosperity, decency, and care for one another intact. It will not be easy. But we can do it if we want to. The new year—2012—will not be the year we break free from these problems. We must face that reality now. But with collective effort, it can be the year where we turn the tide with steady steps. Generation after generation, we have created progress for ordinary people. And we have insisted that everyone be included. In this way, Denmark has become a fantastic country. My grandmother was born in 1900. When she was 15, women and domestic servants were granted the right to vote. Democracy was extended to ordinary Danes. My mother was born in 1937. As she grew up, Denmark emerged from the war and the era of rationing coupons, and gradually many shared in the benefits that were previously only for the few. Telephones, oranges, and roast pork on the Sunday table. I was born in 1966. As I grew up, women flooded into the labor market. Denmark got kindergartens, nursing homes, and education for the masses. And Danes gained new opportunities. In my generation, we were not born to follow a predetermined life path. We had greater freedom to choose for ourselves than any generation before us. When I look at our youth today, I see a generation that—if given the chance—fully understands how to seize those opportunities. You are grabbing the world. And yes, you also come from all parts of the world. Young people with different ethnic backgrounds are helping to create a society where diversity grows without Denmark becoming smaller. From generation to generation—my grandmother's, my mother's, my own—Denmark has become a better country to live in. A country we can be proud of. And we must continue to create progress for our children. That is a reasonable demand to place upon ourselves. But the crisis has made it more difficult. And I want to say this very clearly tonight: The fat years are behind us. We must prepare ourselves for some lean years. The coming period will demand much of us. Much has happened in a short time. Do you remember what it was like just four or five years ago? Back then, you could almost walk in off the street and get a job. And you could hardly enter a bank without coming out with a loan. Now, many—especially the young—struggle to find work. Companies are finding it hard to sell their goods. Insecurity and worry about the future have become part of the daily lives of many families. The shift from good to bad times has been amplified by events around the world. A short-sighted and lax economic policy was pursued. Some financiers chased the quick profit. Investments were shifted around as if they were Monopoly money. They were not. They were people's jobs, daily lives, and savings. Here at home, too, there was a certain overconfidence. Many acted as if the good times would just continue and continue. Consumption grew beyond our means. And house prices skyrocketed. Tax cuts were given that, fundamentally, we could not afford. And we neglected to equip Denmark sufficiently for harder times. The economy was not under control. Consequently, we now have a public deficit of around 100 billion kroner. Yes, perhaps it will be even larger. That is a staggering amount of money. The deficit means we are paying for welfare with money we do not have. That is not sustainable in the long run. That goes without saying. Nor is it sustainable for Denmark to continue losing competitiveness. Because then companies and jobs move out of the country. Danish companies are some of the most inventive and responsible in the world. We are a country where small family businesses grow large and become world leaders. We are a country where employees and employers have a very special relationship of trust. A collaboration that attracts international attention. But when one has not invested enough in education and research, and when new regulations are introduced instead of a helping hand, it becomes harder, not easier, to run a business and create jobs in Denmark. We face two major challenges. We must get the public deficits under control. And our companies must once again be among the most competitive in the world. In that way, we will achieve new and sustainable growth, and we will create the right breeding ground for new jobs. In that way, we will make the numbers add up again. Is it possible? Yes, of course. Because we have a very strong foundation to build upon in Denmark. A strong sense of community. Our ability to make big decisions when it is difficult. And we are already underway. In this year's budget, spending will be tightened and priorities will be sharp. We are supporting Danish jobs. And we are ensuring that we increase the revenue for our common treasury, so we can afford to invest in our children and our youth. But that is not enough. The bill has not been paid. And the crisis in the world and Europe is far from over. When Europeans become poorer, they buy less from us. That costs Danish jobs. It challenges our economy and our welfare. In the coming years, we will have even tighter budgets, and we must set even harder demands for ourselves. We will turn everything inside out and ask if we can do it better. We will reform our early retirement pensions and our social assistance. And we will reform our tax system—financed krone for krone. All of this to get more people into work and make our economy more robust. Many will experience changes. Many will be asked to do an extra shift. And yes, we will experience cuts and savings. In the coming period, we must make decisions that can be compared to the hardest in our history. But we do it because it is necessary. We do not do it because we have stopped believing in solidarity. But precisely because we still believe in solidarity, and believe that we must include everyone. When we make difficult decisions, it is precisely to preserve, and not dismantle, the Denmark we love. The Denmark where everyone helps create progress. Where we take care of one another. Where we give all children and youth a free education. Where we receive good and free treatment when we are sick. Where we get help if we lose our jobs. Where we receive dignified care when we are elderly. It is a country for the many, not for the few. It is a country based on difference and diversity. On human dignity. On community. In the world, we Danes have a reputation for showing civic-mindedness. Guests come from far away to learn from our small, secure country. Where many of us work and give half to the community. Where we take care of each other when there are problems. But people around the world also wonder: How can it work? My answer is that it can only work when we all understand that we must contribute what we can to the community. No one can simply demand. Everyone must ask themselves: What can I do? It offends me and many others if there are those who do not do their part. Or even cheat. The balance between security for the individual and the obligation to contribute is the very foundation of our welfare society. And that balance is threatened when young, healthy people can be on public support year after year. In such cases, both the individual and society have failed. It is not fair. The balance is threatened every time someone has a garage built or a new roof put on their house without an invoice and VAT. It is not fair. And if a company asks its employees to hold back on wage demands, then it is also fair that this applies to everyone. Including the executives. Everyone must contribute. There are no free rides. And I believe that the vast majority of us want to be part of this. Most people want to take responsibility. I have deep respect for people who go to work every day and support themselves and their families. Denmark was built by hard-working men and women. But that respect must never make us lose respect for, or speak disparagingly of, those who for one reason or another cannot manage on their own. In recent years, thousands of Danes have lost their jobs. And in the new year, unfortunately, more will join them. This is tragic for the individual and for Denmark. We must do what we can to ensure as few as possible become unemployed. Therefore, the government is kickstarting the Danish economy. We are investing billions in kindergartens, roads, and jobs across the country. In this way, jobs will be created already this year that otherwise would not have existed. But that does not make it any less hard for the individual who writes application after application and receives rejection after rejection. In December, I was in Aalborg. There I met Søren. He is 60 years old. He told me that he had been fired after working for more than 30 years as a salesman. The company's turnover had fallen due to the crisis. That was two years ago. Søren told me that he has applied for virtually everything there is to apply for in Central and North Jutland. From a receptionist at the municipality to a driver for a butcher. But without luck. And yes, we must set demands for one another. But at the same time, we must understand, with our hearts, that anyone can end up in a situation where they need help. The crisis has made Denmark poorer. But we only truly become a poorer country when we no longer understand those who need help. That must not happen. And with collective effort, it will not happen. There is a group of Danes to whom we owe a special greeting tonight. A group that has taken on a huge responsibility: The Danish soldiers in Afghanistan. I have visited you and seen how brilliantly you are carrying out your task. I am proud of that. All of Denmark is proud of that. Our effort in Afghanistan has cost lives. Tonight, my thoughts are with those of you who have lost a loved one. Honored be their memory. When I meet people abroad, they very often mention Denmark's effort in Afghanistan and our effort to protect the population in Libya. That effort will be remembered for many years. The combat missions are important. But Denmark does more than that. Much more. We are among the five countries in the world that contribute the most in the fight against poverty—and we will do even more in the new year. We stand on the side of democracy—most recently during the Arab Spring. We contribute to sustainable development—also in poor countries. Denmark is recognized for our broad effort and for taking on a responsibility that extends far beyond our borders and far beyond our size. And that earns respect in the world. Denmark enjoys a high reputation. And we all share in that reputation. Therefore, there are also great expectations for Denmark as we take over the presidency of the EU today, January 1st. Denmark must lead the EU at a very difficult time. Great tasks lie ahead of us. And we will work hard to accomplish them. We will do our part to ensure that the European countries together can get the economy under control and stimulate growth again. That is what is needed to create jobs in Europe once more. Everything that happens in Europe affects us here at home. Therefore, we must use every opportunity to influence what happens in Europe. It is in the clear interest of Denmark and the Danish people. Over the next six months, we have an opportunity to push Europe a small but important step in the right direction. We must seize that opportunity. 2012 will not be the year we solve all our problems. But it can be a year where we once again find that core of cooperation, solidarity, and civic-mindedness that has made Denmark a fantastic country. The year where we make difficult but necessary decisions. We must hand over an even better Denmark to the next generation. Our children must inherit a country with progress, security, and opportunities for all. Happy New Year! (1 jan 2012, her first New Year's speech as Prime Minister)
  Helle Thorning-Schmidt

dk Hjertet er meget følsomt over for det her, for hjertet bliver det til en direkte gift. Vi er afhængige af elektriske impulser i hjertet for at det skal slå i en jævn takt, præcis som det skal. Men det her slår det ud, og risikoen er der for, at det slår fuldstændig uregelmæssigt. Og så kan man få et hjertestop og dø knald og fald. Man kan dø første gang, man gør det. (25 apr 2023, i SVT:s Morgonstudion, da hun beskrev de medicinske risici ved boffing.)
no Hjertet er veldig følsomt for dette, for hjertet blir det som en direkte gift. Vi er avhengige av elektriske impulser i hjertet for at det skal slå i jevn takt, akkurat slik det skal. Men dette slås ut, og risikoen er der for at det slår fullstendig uregelmessig. Og da kan man få et hjertestans og dø på flekken. Man kan dø første gang man gjør det. (25 apr 2023, i SVT:s Morgonstudion, da hun beskrev den medisinske risikoen ved boffing.)
Mer information om detta ordspråk och citat! Hjärtat är väldigt känsligt för det här, för hjärtat blir det ett direkt gift. Vi är beroende av elektriska impulser i hjärtat för att det ska slå i jämn takt precis som det ska. Men det här slås ut och risken finns att det slår fullkomligt oregelbundet. Och då kan man få ett hjärtstopp och dö knall och fall. Man kan dö första gången man gör det. (25 apr 2023, i SVT:s Morgonstudion, när hon beskrev de medicinska riskerna med boffning.)
en The heart is very sensitive to this, because for the heart, it becomes a direct poison. We rely on electrical impulses in the heart for it to beat in a steady rhythm, exactly as it should. But this knocks that out, and there is a risk that it beats completely irregularly. And then you can suffer cardiac arrest and drop dead on the spot. You can die the first time you do it. (25 apr 2023, in SVT's Morgonstudion, while describing the medical risks of boffing.)

dk En pacemaker er et hjælpemiddel, et batteri, som opereres ind, når strømcentret i hjertet ikke fungerer, eller når der er blokeringer i hjertet, som hindrer signalerne i at komme frem. Pacemakeren har en pulsgenerator, som via en tynd ledning sender strøm ind i hjertet. For nogle år siden var batterierne store og klodsede. I dag er de ikke større end fire femkroner stablet oven på hinanden. Pacemakeren kan programmeres meget detaljeret for at tilpasse sig patientens livsstil. (14 mar 2007, nyhedsartikel om pacemaker)
no Pacemaker er et hjelpemiddel, et batteri, som opereres inn når strømsenteret i hjertet ikke fungerer eller når det er blokkeringer i hjertet som hindrer signalene i å komme fram. Pacemakeren har en pulsgenerator som via en tynn ledning sender strøm inn i hjertet. For noen år siden var batteriene store og klumpete. I dag er de ikke større enn fire fem-kronersmynter stablet oppå hverandre. Pacemakeren kan programmeres svært detaljert for å tilpasse seg pasientens livsstil. (14 mar 2007, nyhetsartikkel om pacemaker)
Mer information om detta ordspråk och citat! Pacemakern är ett hjälpmedel, ett batteri, som opereras in när strömcentralen i hjärtat inte fungerar eller när det är blockeringar i hjärtat som hindrar signalerna från att komma fram. Pacemakern har en pulsgenerator som via en tunn ledning skickar ström in i hjärtat. För några år sedan var batterierna stora och klumpiga. Idag är de inte större än fyra femkronorsmynt staplade på varandra. Pacemakern kan programmeras mycket detaljerat för att anpassas till patientens livsstil. (14 mar 2007, nyhetsartikel om hjärtstimulator)
en A pacemaker is an aid, a battery, that is surgically implanted when the heart's natural pacemaker fails or when there are blockages in the heart that prevent signals from getting through. The pacemaker has a pulse generator that sends electrical impulses into the heart via a thin wire. A few years ago, the batteries were large and clunky. Today, they are no larger than four five-krone coins stacked on top of each other. The pacemaker can be programmed in great detail to adapt to the patient's lifestyle. (14 mar 2007, news article about pacemakers)

dk Når vi har sorg, angst eller andre stærke følelser, kan det knyttes til et nerveområde, som vi kalder solar plexus. Dette område ligger bag brystbenet, ikke langt fra hjertet. Det føles ganske enkelt som om det er hjertet, der værker, og det er nok oprindelsen til, at vi siger, at kærlighedssorgen sidder i hjertet. (14 mar 2007, nyhedsartikel om kærlighedssorg og hjertet)
no Når vi har sorg, angst eller andre sterke følelser, kan det knyttes til et nerveområde som vi kaller for solar plexus. Dette området ligger bak brystbeinet, ikke langt fra hjertet. Det kjennes ganske enkelt ut som det er hjertet som verker, og det er nok opphavet til at vi sier kjærlighetssorgen sitter i hjertet. (14 mar 2007, nyhetsartikkel om kjærlighetssorg og hjertet)
Mer information om detta ordspråk och citat! När vi har sorg, ångest eller andra starka känslor, kan det knytas till ett nervområde som vi kallar för solar plexus. Detta område ligger bak bröstbenet, inte långt från hjärtat. Det känns ganska enkelt ut som det är hjärtat som verkar, och det är nog ursprunget till att vi säger kärleksorgon sitter i hjärtat. (14 mar 2007, nyhetsartikel om kärleks sorg och hjärtat)
en When we experience grief, anxiety, or other strong emotions, it can be linked to a nerve center we call the solar plexus. This area is located behind the breastbone, not far from the heart. It simply feels as though the heart is aching, which is likely why we say that heartbreak is felt in the heart. (14 mar 2007, news article about heartbreak and the heart)

dk Jeg er realist, og jeg kender musikken ud og ind. Og når folk hører musikken, vil det faktisk stoppe [spekulationerne om, hvad det handler om]. Jeg skriver fra hjertet, og det er et opløftende og positivt album. De følelser, jeg har lagt i teksterne – det er følelser, vi alle har prøvet i løbet af vores liv. Det er emotioner. Hjertet er hjertet. Nogle gange i livet går alt perfekt, andre gange går det hele bare helt galt. (12 jan 2020, beskriver den følelsesmæssige hensigt og de universelle temaer i hendes seneste album.)
no Jeg er realist, og jeg kjenner musikken ut og inn. Og når folk hører musikken, vil det faktisk stoppe [at folk spekulerer i hva det handler om]. Jeg skriver fra hjertet, og det er et oppløftende og positivt album. Følelsene jeg har lagt inn i tekstene – det er følelser vi alle har kjent på i løpet av livene våre. Det er emosjoner. Hjertet er hjertet. Noen ganger i livet går alt perfekt, andre ganger går alt rett vest. (12 jan 2020, beskriver den følelsesmessige hensikten og de universelle temaene i hennes nyeste album.)
Mer information om detta ordspråk och citat! Jag är realist och jag känner musiken utan och innan. Och när folk hör musiken kommer det faktiskt att sätta stopp [för spekulationerna om vad den handlar om]. Jag skriver från hjärtat och det är ett upplyftande och positivt album. Känslorna som jag har lagt in i texterna är känslor som vi alla har upplevt under olika perioder i våra liv. Det är emotioner. Hjärtat är hjärtat. Ibland i livet går allt perfekt, ibland går allt åt helvete. (12 jan 2020, beskriver den emotionella avsikten och de universella teman i sitt senaste album.)
en I'm realistic, and I know the music inside and out. And when people hear the music that will actually stop [people speculating what it's about]. I write from the heart and it's an uplifting and positive album. The feelings I have put into the lyrics - they're feelings that we have all felt during a time of our lives. They're emotions. The heart is the heart. Sometimes in life it all goes perfectly, sometime's things just go pear shaped. (12 jan 2020, describing the emotional intent and universal themes of her latest album.)
  Louise Redknapp

dk Sande tanker har varighed i sig selv. Hvis tankerne består, består frøet; hvis frøet består, består energien; hvis energien består, vil ånden bestå. Ånden er tanken; tanken er hjertet; hjertet er ilden; ilden er Eliksiren.
no Sanne tanker har varighet i seg selv. Hvis tankene består, består frøet; hvis frøet består, består energien; hvis energien består, vil også ånden bestå. Ånden er tanken; tanken er hjertet; hjertet er ilden; ilden er Eliksiren.
Mer information om detta ordspråk och citat! Sanna tankar har en varaktighet i sig själva. Om tankarna består, är fröet beständigt; om fröet består, är energin beständig; om energin består, då ska anden bestå. Anden är tanke; tanken är hjärtat; hjärtat är elden; elden är Elixir.



en True thoughts have duration in themselves. If the thoughts endure, the seed is enduring; if the seed endures, the energy endures; if the energy endures, then will the spirit endure. The spirit is thought; thought is the heart; the heart is the fire; the fire is the Elixir.
  Albert Pike

dk Jeg tror, alle forældre kan mærke det lille stik i hjertet, man får, hvis ens børn ikke har det godt. Jeg er selv blevet blødere om hjertet, efter jeg er blevet far. Og derfor er det ikke mindst børnene, der er i mine tanker, når vi byder velkommen på søndag. (8 jun 2025, når han omtalte indsamlingsshowet)
no Jeg tror alle foreldre kan kjenne det lille stikket i hjertet man får hvis barna ikke har det bra. Jeg har selv blitt mykere i hjertet etter at jeg ble far. Og derfor er det ikke minst barna som er i tankene mine når vi ønsker velkommen på søndag. (8 jun 2025, da han omtalte innsamlingsshowet)
Mer information om detta ordspråk och citat! Jag tror att alla föräldrar kan känna det lilla stick i hjärtat man får om ens barn inte mår bra. Jag har själv blivit mjukare i hjärtat sedan jag blev pappa. Och därför är det inte minst barnen som är i mina tankar när vi bjuder välkommen på söndag. (8 jun 2025, när han talade om insamlingsgalan)
en I think all parents can feel that little sting in the heart when their children aren't doing well. I've become softer at heart myself since becoming a father. And that is why, among others, it is the children who are in my thoughts when we welcome everyone this Sunday. (8 jun 2025, when referring to the fundraising show)
  Kåre Quist

dk Jeg har ét problem. Det handler om det her med at tale frit. Hvis du kommer til at arbejde for American Airlines, vil du ikke have nogen selvstændige tanker. Så kan du bare strege det ud. Alle dine tanker vil være mine tanker.
no Jeg har ett problem. Det gjelder denne selvstendige talen. Hvis du begynner å jobbe for American Airlines, kommer du ikke til å ha noen selvstendige tanker. Så du kan bare stryke det ut. Alle tankene dine vil være mine tanker.
Mer information om detta ordspråk och citat! Jag har ett problem. Det handlar om detta självständiga tänkande. Om du börjar jobba för American Airlines, kommer du inte ha några egna tankar. Så du kan bara stryka det. Alla dina tankar kommer att vara mina tankar.
en I've got one problem. It's about this independent speaking. If you come to work for American Airlines, you will not have any independent thoughts. So you can just scratch that out. All your thoughts will be my thoughts.
  Robert Crandall

dk Så er endnu et år gået. Nu ligger 2019 bag os med alt hvad det bragte, - minder vi vil hæfte os ved, både de gode og de triste, - udfordringer, som vi måtte tage op, både de tunge og de inspirerende. I år var det 50 år siden, at mennesket landede på månen og vi fik vores egen planet Jorden at se som en lille klode i det store rum: ganske alene, men så smuk og rund og blå: Planeten, hvor vi har hjemme. For os her i Danmark er det måske ikke så overraskende, at planeten er blå, for vi har jo havet foran os og den blå himmel over os. Så storslået og varieret vor Jord end kan synes, er den dog sårbar. Det er vi ved at lære at indse, og det kan godt bekymre, ikke mindst mange unge, som ser klimaforandringerne, der gør sig tydeligt gældende i disse år. Vi har en fælles forpligtelse for vores smukke klode, så myldrende fuld af liv. Det er en væsentlig udfordring for os alle i dag, og det gælder om, at vi alle er opmærksomme på, hvordan vi lever og hvad vi gør. I vores tid har der sneget sig en følelse ind, som kan være svær at tale om, men som vi må sætte ord på for at komme til livs: Ensomhed. Det er en følelse, som rammer mange. Det gælder ikke alene socialt udsatte, det gælder ældre mennesker, som ser deres ægtefælle og deres jævnaldrende falde fra – hvor blev de af, alle de, der fyldte hverdagen? Men det kan ligeså vel gælde børn og ganske unge mennesker. Hvem vil lege med mig? Hvem har jeg at snakke med? Ikke bare på Facebook, men rigtigt: ansigt til ansigt under fire øjne med en jævnaldrende eller med en, der er ældre, og som man kan betro sig til. En at dele sine tanker med. Vi har brug for at tale sammen, også om ensomheden. Vi har brug for hinanden. Vi har brug for at få bekræftet, at vi betyder noget. 2020 bliver et år med meget at mindes. Den 9. april er det 80 år siden, at Danmark blev besat. En begivenhed, der kom til at præge alle, der oplevede det, og som har sat sig dybe spor i Danmarks bevidsthed. Der gik 5 år, men så kom Befrielsen den 4. og 5. maj 1945. Den fyldte alle med en berusende glæde, der kunne mærkes, også af en, der, som jeg, kun var 5 år gammel. Men glæden kunne ikke deles af alle, for Bornholm måtte først gennemleve et bombardement, der gik hårdt ud over Rønne og Nexø og medførte tragiske civile tab. Det er længe siden, ja, og de, der oplevede det, er væk næsten alle sammen. Dog er det 5 år, som stadig bliver mindet, også med stolthed, for det sammenhold og den offervilje, som viste, hvad vi i Danmark er i stand til. Vi skal stadig stå på vagt for de værdier, vi kæmpede for, og som vort samfund stadig bygger på. Det er beskæmmende at opleve, hvordan antisemitismen igen stikker sit grimme ansigt frem, også her hos os. Antisemitisme, intolerance og undertrykkelse af anderledes tænkende hører ingen steder hjemme. Det er noget, som vi skal være meget opmærksomme på og hjælpe hinanden med at modarbejde. Den 10. juli er det 100-året for Sønderjyllands genforening med Danmark. Genforeningsdagen blev en mærkedag, ikke blot for sønderjyderne, men en dag, som inddrog hele Danmarks befolkning. I tusindvis strømmede folk til fra hele landet for at opleve kong Christian X ride over grænsen på den hvide hest. Måske mange i dag kan føle, at det ligger fjernt, men spørg sønderjyderne: De ved, at dér vendte et blad sig i Danmarks historie. Det kan vi godt være bekendt at fejre, når årsdagen kommer, og det vil vi fejre. I sensommeren besøgte jeg Slesvig-Holsten, hvor jeg fik en varm og festlig modtagelse, som var med til at bekræfte det stærke naboskab og gode venskab mellem Tyskland og Danmark. Det blev også til et uforglemmeligt møde med det danske mindretal. I kom ikke hjem til Danmark for 100 år siden. Men Danmark er og bliver jeres hjerteland. Det rørte mig at høre, også fra den unge generation. Det vil jeg aldrig glemme! Både det danske mindretal og det tyske mindretal har deres del i, at grænselandet i årenes løb har udviklet sig så harmonisk og fredeligt. Det er blevet et forbillede for hele verden. Jeg sender mine varme nytårsønsker til alle i grænselandet. Mens isen er ved at slippe sit tag om Grønland, bliver verdens opmærksomhed i stigende grad vendt mod landet højt mod nord. Det land og det folk står mig og min families hjerte meget nær. Vi følger altid med i hvad der sker og rører sig i Grønland, og I er i vore tanker, både når det kniber, og når I griber fat om problemerne med fortrøstning. Et godt og lykkeligt nytår ønsker jeg for alle i Grønland. Også til Færøerne går mine tanker på årets sidste aften. Også herfra har jeg og min familie varme og gode minder. Med utrættelig iver har I forstået at overvinde mange af de vanskeligheder, som møder et samfund, der ligger geografisk isoleret og udsat for naturkræfterne. Jeg sender alle på Færøerne mine hjertelige nytårsønsker. Under fjerne himmelstrøg bidrager vore danske udsendte soldater til frihed og stabilitet. Det skal vi huske på denne aften, hvor de er ekstra savnet herhjemme.Jeg sender mine varmeste hilsener og gode ønsker for det nye år til alle udsendte og til deres familier. Det er ikke kun ude i verden, der er folk på vagt. Min nytårshilsen går til alle inden for forsvaret, beredskabet, politiet, sundhedsvæsenet og alle andre, der er på arbejde i aften og i nat. Mænd og kvinder, der alle passer deres post, mens andre kan holde fri og fejre nytåret trygt og sikkert. Hvor i verden man end vender sig, møder man danskere. I foråret besøgte jeg Argentina, også dér bor der mange, hvis rødder er i Danmark og som holder fast ved den arv. Til dem og til alle andre med danske rødder, hvor i verden de end befinder sig, sender jeg mine nytårsønsker med tak for deres trofasthed mod det gamle land. Hver dag gør min store familie mig glad og stolt. Kronprinsen og Kronprinsessen har nok at bestille, og samtidig formår de at skabe et varmt hjem om deres fire børn. Prins Joachim og prinsesse Marie med deres to børn er i Paris, hvor Prins Joachim efteruddanner sig ved det franske militærakademi. Samtidig har jeg nydt at kunne følge hans fortællinger om Danmarks historie på fjernsynet. Det tænkte jeg nok, at han ville være god til. I det nye år skal prins Christian konfirmeres. Han bliver snart en ung mand og har livet foran sig. Selv har jeg rund fødselsdag. Jeg har mange år bag mig. Jeg er taknemmelig for alt, hvad årene bringer mig, og for al den varme, som jeg og hele min familie stadig bliver mødt med. Det både inspirerer os og forpligter os. Nu står året 2020 for døren. Endnu ved vi ikke, hvad det vil bringe. Vi linder på døren, det er som et nyt bekendtskab med nye muligheder. Alle har vi planer, større eller mindre, og ønsker, mere eller mindre opnåelige. Lad os gå ind i det nye år sammen. Jeg ønsker alle et godt nyt år. Måtte det blive et godt år for Danmark. GUD BEVARE DANMARK. (31 dec 2019, i hendes årlige nytårstale til nationen)
no Så er nok et år gått. Nå ligger 2019 bak oss med alt det brakte med seg, – minner vi vil holde fast ved, både de gode og de triste, – utfordringer vi måtte ta opp, både de tunge og de inspirerende. I år var det 50 år siden mennesket landet på månen og vi fikk se vår egen planet Jorden som en liten klode i det store rommet: helt alene, men så vakker og rund og blå: Planeten hvor vi har vårt hjem. For oss her i Danmark er det kanskje ikke så overraskende at planeten er blå, for vi har jo havet foran oss og den blå himmelen over oss. Så storslått og variert vår Jord enn kan synes, er den likevel sårbar. Det er vi i ferd med å innse, og det kan bekymre, ikke minst mange unge som ser klimaendringene som gjør seg tydelig gjeldende i disse år. Vi har en felles forpliktelse overfor vår vakre klode, så yrende full av liv. Det er en vesentlig utfordring for oss alle i dag, og det gjelder at vi alle er oppmerksomme på hvordan vi lever og hva vi gjør. I vår tid har det sneket seg inn en følelse som kan være vanskelig å snakke om, men som vi må sette ord på for å kunne overvinne: Ensomhet. Det er en følelse som rammer mange. Det gjelder ikke bare sosialt utsatte, det gjelder eldre mennesker som ser sin ektefelle og sine jevnaldrende falle fra – hvor ble de av, alle de som fylte hverdagen? Men det kan like gjerne gjelde barn og helt unge mennesker. Hvem vil leke med meg? Hvem har jeg å snakke med? Ikke bare på Facebook, men på ordentlig: ansikt til ansikt under fire øyne med en jevnaldrende eller med en som er eldre, og som man kan betro seg til. En å dele sine tanker med. Vi har behov for å snakke sammen, også om ensomheten. Vi har behov for hverandre. Vi har behov for å få bekreftet at vi betyr noe. 2020 blir et år med mye å minnes. Den 9. april er det 80 år siden Danmark ble okkupert. En begivenhet som kom til å prege alle som opplevde det, og som har satt dype spor i Danmarks bevissthet. Det gikk fem år, men så kom frigjøringen den 4. og 5. mai 1945. Den fylte alle med en berusende glede som kunne merkes, også av en som, som jeg, bare var 5 år gammel. Men gleden kunne ikke deles av alle, for Bornholm måtte først gjennomleve et bombardement som gikk hardt ut over Rønne og Nexø og medførte tragiske sivile tap. Det er lenge siden, ja, og de som opplevde det, er nesten alle borte. Likevel er det fem år som stadig blir minnet, også med stolthet, for det samholdet og den offerviljen som viste hva vi i Danmark er i stand til. Vi skal fortsatt stå på vakt for de verdiene vi kjempet for, og som vårt samfunn fortsatt bygger på. Det er beskjemmende å oppleve hvordan antisemitismen igjen viser sitt stygge ansikt, også her hos oss. Antisemittisme, intoleranse og undertrykkelse av anderledestenkende hører ingen steder hjemme. Det er noe vi skal være svært oppmerksomme på og hjelpe hverandre med å motvirke. Den 10. juli er det 100-årsjubileum for Slesvigs gjenforening med Danmark. Gjenforeningsdagen ble en merkedag, ikke bare for sønderjytene, men en dag som involverte hele Danmarks befolkning. I tusentall strømmet folk til fra hele landet for å oppleve kong Christian X ride over grensen på den hvite hesten. Kanskje mange i dag føler at det ligger fjernt, men spør sønderjytene: De vet at der vendte et blad seg i Danmarks historie. Det kan vi trygt feire når årsdagen kommer, og det vil vi feire. I sensommeren besøkte jeg Slesvig-Holsten, hvor jeg fikk en varm og festlig mottakelse som var med på å bekrefte det sterke naboskapet og gode vennskapet mellom Tyskland og Danmark. Det ble også et uforglemmelig møte med det danske mindretallet. I kom ikke hjem til Danmark for 100 år siden. Men Danmark er og forblir deres hjerteland. Det rørte meg å høre, også fra den unge generasjonen. Det vil jeg aldri glemme! Både det danske mindretallet og det tyske mindretallet har bidratt til at grenselandet i årenes løp har utviklet seg så harmonisk og fredelig. Det har blitt et forbilde for hele verden. Jeg sender mine varme nyttårshilsener til alle i grenselandet. Mens isen er i ferd med å slippe taket om Grønland, blir verdens oppmerksomhet i økende grad vendt mot landet høyt i nord. Det landet og det folket står mitt og min families hjerte svært nær. Vi følger alltid med på hva som skjer og rører seg på Grønland, og dere er i våre tanker, både når det kniper, og når dere griper fatt om problemene med fortrøstning. Et godt og lykkelig nytt år ønsker jeg for alle på Grønland. Også til Færøyene går mine tanker på årets siste kveld. Også herfra har jeg og min familie varme og gode minner. Med utrettelig iver har dere forstått å overvinne mange av de vanskelighetene som møter et samfunn som ligger geografisk isolert og utsatt for naturkreftene. Jeg sender alle på Færøyene mine hjertelige nyttårshilsener. Under fjerne himmelstrøk bidrar våre danske utsendte soldater til frihet og stabilitet. Det skal vi huske på denne kvelden, hvor de er ekstra savnet her hjemme. Jeg sender mine varmeste hilsener og gode ønsker for det nye året til alle utsendte og til deres familier. Det er ikke bare ute i verden det er folk på vakt. Min nyttårshilsen går til alle innen forsvaret, beredskapen, politiet, helsevesenet og alle andre som er på jobb i kveld og i natt. Menn og kvinner som alle passer sin post, mens andre kan ha fri og feire nyttåret trygt og sikkert. Uansett hvor i verden man vender seg, møter man danskere. I våren besøkte jeg Argentina, også der bor det mange hvis røtter er i Danmark og som holder fast ved denne arven. Til dem og til alle andre med danske røtter, uansett hvor i verden de befinner seg, sender jeg mine nyttårshilsener med takk for deres trofasthet mot det gamle landet. Hver dag gjør min store familie meg glad og stolt. Kronprinsen og kronprinsessen har nok å gjøre, og samtidig formår de å skape et varmt hjem for sine fire barn. Prins Joachim og prinsesse Marie med sine to barn er i Paris, hvor prins Joachim videreutdanner seg ved det franske militærakademiet. Samtidig har jeg nytt å kunne følge hans fortellinger om Danmarks historie på fjernsynet. Det tenkte jeg nok at han ville være god til. I det nye året skal prins Christian konfirmeres. Han blir snart en ung mann og har livet foran seg. Selv har jeg rund fødselsdag. Jeg har mange år bak meg. Jeg er takknemlig for alt årene bringer meg, og for all den varmen som jeg og hele min familie stadig blir møtt med. Det både inspirerer oss og forplikter oss. Nå står året 2020 for døren. Ennå vet vi ikke hva det vil bringe. Vi banker på døren, det er som et nytt bekjentskap med nye muligheter. Alle har vi planer, store eller små, og ønsker, mer eller mindre oppnåelige. La oss gå inn i det nye året sammen. Jeg ønsker alle et godt nytt år. Måtte det bli et godt år for Danmark. GUD BEVARE DANMARK. (31 dec 2019, i hennes årlige nyttårstale til nasjonen)
Mer information om detta ordspråk och citat! Så är ännu ett år förbi. Nu ligger 2019 bakom oss med allt det förde med sig, – minnen vi vill hålla fast vid, både de goda och de sorgliga, – utmaningar som vi fick ta oss an, både de tunga och de inspirerande. I år var det 50 år sedan människan landade på månen och vi fick se vår egen planet Jorden som en liten klot i det stora världsrummet: helt ensam, men så vacker och rund och blå: Planeten där vi har vårt hem. För oss här i Danmark är det kanske inte så överraskande att planeten är blå, för vi har ju havet framför oss och den blå himlen över oss. Så storslagen och varierad vår jord än kan tyckas, är den dock sårbar. Det håller vi på att inse, och det kan väcka oro, inte minst hos många unga som ser klimatförändringarna göra sig tydligt gällande i dessa år. Vi har en gemensam förpliktelse mot vår vackra klot, så sjudande full av liv. Det är en väsentlig utmaning för oss alla idag, och det gäller att vi alla är uppmärksamma på hur vi lever och vad vi gör. I vår tid har det smugit sig in en känsla som kan vara svår att tala om, men som vi måste sätta ord på för att kunna övervinna: Ensamhet. Det är en känsla som drabbar många. Det gäller inte bara socialt utsatta, det gäller äldre människor som ser sin make eller maka och sina jämnåriga falla ifrån – var blev de av, alla de som fyllde vardagen? Men det kan lika gärna gälla barn och mycket unga människor. Vem vill leka med mig? Vem har jag att prata med? Inte bara på Facebook, utan på riktigt: ansikte mot ansikte, under fyra ögon med en jämnårig eller med någon som är äldre och som man kan betro sig åt. Någon att dela sina tankar med. Vi behöver tala med varandra, även om ensamheten. Vi behöver varandra. Vi behöver få bekräftat att vi betyder något. 2020 blir ett år med mycket att minnas. Den 9 april är det 80 år sedan Danmark blev ockuperat. En händelse som kom att prägla alla som upplevde det, och som har satt djupa spår i Danmarks medvetande. Det gick fem år, men sedan kom befrielsen den 4 och 5 maj 1945. Den fyllde alla med en berusande glädje som kunde kännas även av någon som, likt jag, bara var fem år gammal. Men glädjen kunde inte delas av alla, för Bornholm fick först genomgå en bombning som slog hårt mot Rønne och Nexø och medförde tragiska civila förluster. Det är länge sedan, ja, och de som upplevde det är nästan alla borta. Likväl är det fem år som fortfarande minns, även med stolthet, för den sammanhållning och den offervilja som visade vad vi i Danmark är kapabla till. Vi måste fortfarande stå på vakt för de värderingar vi kämpade för, och som vårt samhälle fortfarande bygger på. Det är skamligt att uppleva hur antisemitismen åter visar sitt fula ansikte, även här hos oss. Antisemitism, intolerans och förtryck av annorlunda tänkande hör inte hemma någonstans. Det är något som vi måste vara mycket uppmärksamma på och hjälpa varandra att motarbeta. Den 10 juli är det 100-årsdagen av Sönderjyllands återförening med Danmark. Återföreningsdagen blev en märkdag, inte bara för sönderjyttarna, utan en dag som involverade hela Danmarks befolkning. I tusental strömmade folk till från hela landet för att uppleva kung Christian X rida över gränsen på den vita hästen. Kanske kan många idag känna att det ligger fjärran, men fråga sönderjyttarna: De vet att där vände ett blad i Danmarks historia. Det kan vi väl vara bekanta med att fira när årsdagen kommer, och det kommer vi att fira. I sensommaren besökte jag Slesvig-Holsten, där jag fick ett varmt och festligt mottagande som var med på att bekräfta det starka grannskapet och goda vänskapen mellan Tyskland och Danmark. Det blev också ett oförglömligt möte med den danska minoriteten. Ni kom inte hem till Danmark för 100 år sedan. Men Danmark är och förblir ert hjärtland. Det rörde mig att höra, även från den unga generationen. Det kommer jag aldrig att glömma! Både den danska minoriteten och den tyska minoriteten har bidragit till att gränslandet under årens lopp har utvecklats så harmoniskt och fredligt. Det har blivit en förebild för hela världen. Jag sänder mina varma nyårshälsningar till alla i gränslandet. Medan isen håller på att släppa sitt grepp om Grönland, riktas världens uppmärksamhet i allt högre grad mot landet högt i norr. Det landet och det folket står mig och min familjs hjärta mycket nära. Vi följer alltid med i vad som sker och rör sig i Grönland, och ni är i våra tankar, både när det kniper och när ni tar itu med problemen med tillförsikt. Ett gott och lyckligt nyår önskar jag alla i Grönland. Även till Färöarna går mina tankar på årets sista kväll. Även härifrån har jag och min familj varma och goda minnen. Med outtröttlig iver har ni förstått er på att övervinna många av de svårigheter som möter ett samhälle som ligger geografiskt isolerat och utsatt för naturkrafterna. Jag sänder alla på Färöarna mina hjärtliga nyårshälsningar. Under fjärran himlar bidrar våra danska utsända soldater till frihet och stabilitet. Det ska vi minnas denna kväll, då de är extra saknade här hemma. Jag sänder mina varmaste hälsningar och goda önskningar för det nya året till alla utsända och till deras familjer. Det är inte bara ute i världen det finns folk på vakt. Min nyårshälsning går till alla inom försvaret, beredskapen, polisen, hälso- och sjukvården och alla andra som är i arbete i kväll och i natt. Män och kvinnor som alla passar sin post, medan andra kan vara lediga och fira nyåret tryggt och säkert. Var i världen man än vänder sig, möter man danskar. I våras besökte jag Argentina, även där bor det många vars rötter finns i Danmark och som håller fast vid det arvet. Till dem och till alla andra med danska rötter, var i världen de än befinner sig, sänder jag mina nyårshälsningar med tack för deras trofasthet mot det gamla landet. Varje dag gör min stora familj mig glad och stolt. Kronprinsen och kronprinsessan har nog att göra, och samtidigt lyckas de skapa ett varmt hem för sina fyra barn. Prins Joachim och prinsessa Marie med sina två barn är i Paris, där prins Joachim vidareutbildar sig vid den franska militärakademin. Samtidigt har jag njutit av att kunna följa hans berättelser om Danmarks historia på tv. Det tänkte jag nog att han skulle vara bra på. Under det nya året ska prins Christian konfirmeras. Han blir snart en ung man och har livet framför sig. Själv har jag rund födelsedag. Jag har många år bakom mig. Jag är tacksam för allt som åren bringar mig, och för all den värme som jag och hela min familj fortfarande möts med. Det både inspirerar oss och förpliktigar oss. Nu står året 2020 för dörren. Än vet vi inte vad det kommer att bringa. Vi knackar på dörren, det är som en ny bekantskap med nya möjligheter. Alla har vi planer, större eller mindre, och önskningar, mer eller mindre uppnåeliga. Låt oss gå in i det nya året tillsammans. Jag önskar alla ett gott nytt år. Måtte det bli ett gott år för Danmark. GUD BEVARE DANMARK. (31 dec 2019, i hennes årliga nyårstal till nationen)
en Another year has passed. 2019 now lies behind us with everything it brought—memories we will cherish, both the good and the sad—challenges we had to face, both the heavy and the inspiring. This year marked 50 years since man landed on the moon and we saw our own planet Earth as a small globe in the vastness of space: quite alone, yet so beautiful, round, and blue: the planet we call home. For us here in Denmark, it may not be so surprising that the planet is blue, for we have the sea before us and the blue sky above us. As grand and varied as our Earth may seem, it is nonetheless vulnerable. We are beginning to realize this, and it can be worrying, not least for many young people who see the climate changes becoming clearly evident in recent years. We have a collective obligation to our beautiful globe, so teeming with life. This is a significant challenge for us all today, and it is vital that we are all mindful of how we live and what we do. In our time, a feeling has crept in that can be difficult to talk about, but which we must put into words in order to overcome: loneliness. It is a feeling that affects many. It does not only apply to the socially disadvantaged; it applies to elderly people who see their spouses and peers pass away—where did they all go, those who filled everyday life? But it can just as easily apply to children and very young people. Who will play with me? Who do I have to talk to? Not just on Facebook, but for real: face to face, one-on-one with a peer or with someone older whom one can confide in. Someone to share one's thoughts with. We need to talk to each other, including about loneliness. We need each other. We need to have it confirmed that we matter. 2020 will be a year with much to remember. On April 9th, it will be 80 years since Denmark was occupied. An event that came to shape everyone who experienced it and has left deep traces in Denmark's consciousness. Five years passed, and then came the Liberation on May 4th and 5th, 1945. It filled everyone with an intoxicating joy that could be felt even by someone who, like me, was only 5 years old. But the joy could not be shared by all, for Bornholm first had to endure a bombardment that hit Rønne and Nexø hard and resulted in tragic civilian losses. It was a long time ago, yes, and those who experienced it are almost all gone. Yet those five years are still remembered, also with pride, for the solidarity and willingness to sacrifice that showed what we in Denmark are capable of. We must still stand guard over the values we fought for and upon which our society is still built. It is shameful to experience how antisemitism is once again showing its ugly face, even here among us. Antisemitism, intolerance, and the oppression of those who think differently have no place anywhere. This is something we must be very mindful of and help each other to combat. On July 10th, it is the 100th anniversary of Southern Jutland's reunification with Denmark. Reunification Day became a landmark day, not only for the people of Southern Jutland, but a day that involved the entire population of Denmark. Thousands of people flocked from all over the country to experience King Christian X riding across the border on the white horse. Perhaps many today feel that it is distant, but ask the people of Southern Jutland: they know that a page turned in Denmark's history there. We can well be proud to celebrate it when the anniversary comes, and we shall celebrate it. In late summer, I visited Schleswig-Holstein, where I received a warm and festive welcome, which helped confirm the strong neighborly ties and good friendship between Germany and Denmark. It also became an unforgettable meeting with the Danish minority. You did not come home to Denmark 100 years ago. But Denmark is and will remain your heartland. It touched me to hear this, also from the younger generation. I will never forget it! Both the Danish minority and the German minority have played their part in ensuring that the border region has developed so harmoniously and peacefully over the years. It has become a model for the whole world. I send my warm New Year's wishes to everyone in the border region. While the ice is losing its grip on Greenland, the world's attention is increasingly turning toward the land far to the north. That land and its people are very close to my and my family's hearts. We always follow what is happening and stirring in Greenland, and you are in our thoughts, both when times are tough and when you tackle problems with confidence. A good and happy New Year I wish for everyone in Greenland. My thoughts also go to the Faroe Islands on this last evening of the year. From there too, my family and I have warm and fond memories. With tireless zeal, you have managed to overcome many of the difficulties that face a society that is geographically isolated and exposed to the forces of nature. I send all in the Faroe Islands my heartfelt New Year's wishes. Under distant skies, our deployed Danish soldiers contribute to freedom and stability. We must remember them this evening, when they are especially missed here at home. I send my warmest greetings and best wishes for the new year to all deployed personnel and to their families. It is not only out in the world that people are on guard. My New Year's greeting goes to everyone in the defense, emergency services, police, healthcare system, and all others who are at work this evening and tonight. Men and women who are all manning their posts while others can take time off and celebrate the New Year safely and securely. Wherever one turns in the world, one meets Danes. In the spring, I visited Argentina; there too live many whose roots are in Denmark and who hold fast to that heritage. To them and to all others with Danish roots, wherever in the world they may be, I send my New Year's wishes with thanks for their loyalty to the old country. Every day my large family makes me happy and proud. The Crown Prince and Crown Princess have plenty to do, and at the same time, they manage to create a warm home for their four children. Prince Joachim and Princess Marie with their two children are in Paris, where Prince Joachim is pursuing further education at the French military academy. At the same time, I have enjoyed following his narratives about Denmark's history on television. I suspected he would be good at that. In the new year, Prince Christian is to be confirmed. He is soon to be a young man and has his life ahead of him. I myself have a milestone birthday. I have many years behind me. I am grateful for everything the years bring me, and for all the warmth with which I and my entire family are still met. It both inspires us and obligates us. Now the year 2020 is at the door. We do not yet know what it will bring. We knock on the door; it is like a new acquaintance with new possibilities. We all have plans, greater or smaller, and wishes, more or less attainable. Let us enter the new year together. I wish everyone a happy New Year. May it be a good year for Denmark. GOD SAVE DENMARK. (31 dec 2019, in her annual New Year's address to the nation)


Antal ordsprog er 7168430
varav 20745883 på nordiska

Ordsprog (7168430 st) Søg
Rubrikker (49425 st) Søg
Kategorier (5527 st) Søg
Kilder (386405 st) Søg
Billeder (38697 st)
Født (126141 st)
Døde (28718 st)
Datoer (103855 st)
Lande (139565 st)
Idiom (4439 st)
Lengde
Topplistor (6 st)

Ordspråksmusik (20 st)
Statistik


søg

Denna sidan visar ordspråk som liknar "De største tanker kommer fra hjertet".