Jeg ser måske ikke ud som den typiske person, der har haft et slagtilfælde. På en måde er det jo dejligt, at det ikke kan ses, men på en anden måde er det svært. (19 jul 2026, da hun fortæller om, hvordan det er at leve med et slagtilfælde, der ikke er synligt udefra.)
| Jeg ser kanskje ikke ut som den typiske personen som har hatt et slag. På en måte er det jo godt at det ikke synes, men på en annen måte er det slitsomt. (19 jul 2026, når hun forteller om hvordan det er å leve med et slag som ikke synes utad.)
| | Jag ser kanske inte ut som den typiska personen som har fått en stroke. På ett sätt är det ju skönt att det inte syns, men på ett annat sätt så är det jobbigt. (19 jul 2026, när hon berättar om hur det är att leva med en stroke som inte syns utåt.)
| I might not look like the typical person who has had a stroke. In one way, it's a relief that it isn't visible, but in another way, it's difficult. (19 jul 2026, when she describes what it is like to live with a stroke that is not visible from the outside.)
|