15 ordspråk av Savitri Devi
Savitri Devi
Savitri Devi föddes den
30 september
1905
och dog den 22 oktober
1982
- græsk-fransk forfatter (1905-1982)
Mer info via
Google
.
Hitta foto...
De ulykkelige — tåberne — er de mænd, som af årsager, de selv kender bedst, — sandsynligvis på grund af en overvurdering af, hvad der vil gå tabt i processen — ønsker at stoppe den. De privilegerede — de vise — er de få, som, i fuld bevidsthed om det nutidige menneskes stigende værdiløshed og dets meget hyldede "fremskridt", ved, hvor lidt der er at tabe i det kommende sammenbrud, og ser frem til det med glædelig forventning som den nødvendige betingelse for en ny begyndelse — en ny "Guldalder", den solbelyste top af den næste langstrakte nedadgående bølge på det endeløse Livets Ocean.
De ulykkelige — dårene — er disse menneskene som, av grunner de selv kjenner best, — sannsynligvis på grunn av en overdreven vurdering av hva som vil gå tapt i prosessen — ønsker å stanse den. De privilegerte — de vise — er de få som, fullt bevisste på den økende verdiløsheten til dagens menneskehet og dens så hyllede «framskritt», vet hvor lite det er å tape i det kommende sammenbruddet, og ser fram mot det med gledesfull forventning som den nødvendige forutsetningen for en ny begynnelse — en ny «gullalder», den solbelyste toppen av den neste lange, nedadgående bølgen på overflaten av Livets endeløse hav.
De olyckliga – töntarna – är de män som, av någon anledning bäst känd för dem själva, – troligen på grund av deras övertrodda uppskattning av vad som ska förloras i processen – skulle vilja stoppa den. De privilegierade – de visa – är de få som, med full insikt om alltmer värdelösa nutidens mänsklighet och dess mycket berömda "framsteg", vet hur litet det finns att förlora i den kommande kraschen och ser fram emot den med glädjefull förväntan som ett nödvändigt tillstånd för en ny början – en ny "gyllene era", solbelyst topp av nästa långa, utdragen nedgångsvåg på ytan av det oändliga Livets Ocean.
The unfortunate — the fools — are those men who, for some reason best known to themselves, — probably on account of their exaggerated estimation of what is to be lost in the process — would like to stop it. The privileged ones — the wise — are those few who, being fully aware of the increasing worthlessness of present-day mankind and of its much-applauded “progress,” know how little there is to be lost in the coming crash and look forward to it with joyous expectation as to the necessary condition of a new beginning — a new “Golden Age,” sunlit crest of the next long drawn downward wave upon the surface of the endless Ocean of Life.
Menneskelig natur
En 'civilisation', der gør et så latterligt nummer ud af påståede 'krigsforbrydelser' – voldshandlinger mod ens sags faktiske eller potentielle fjender – og samtidig tolererer slagterier og vivisektionslaboratorier, cirkusser og pelsindustrien (påføring af smerte på væsner, der aldrig kan være for eller imod nogen sag), fortjener ikke at overleve.
En «sivilisasjon» som lager et sått latterlig oppstyr rundt påståtte «krigsforbrytelser» – voldshandlinger mot faktiske eller potensielle fiender av ens sak – men som tolererer slakterier og viviseksjonslaboratorier, sirkus og pelsindustrien (påføring av smerte på skapninger som aldri kan være for eller imot noen sak), fortjener ikke å overleve.
En ’civilisation’ som gör sådan löjlig uppståndelse över påstådda ’krigsförbrytelser’ – våldshandlingar mot de faktiska eller potentiella fienderna till ens sak – och tolererar slakterier och vivisektionslaboratorier, och cirkusar och pälsindustrin (påförande av smärta på varelser som aldrig kan vara för eller emot någon sak), förtjänar inte att leva.
A 'civilization' that makes such a ridiculous fuss about alleged 'war crimes' - acts of violence against the actual or potential enemies of one's cause - and tolerates slaughterhouses and vivisection laboratories, and circuses and the fur industry (infliction of pain upon creatures that can never be for or against any cause), does not deserve to live.
Dyr og menneske
Europa er blot magtfuldt; Indien er smukt.
Europa er bare mektig; India er vakker.
Europa är bara mäktigt; Indien är vackert.
Europe is merely powerful; India is beautiful.
Europa
For os er de højtråbende "ismer", som vores samtidige i 1948 kræver, at vi sværger troskab til, alle lige nytteløse: Hvis de indeholder noget virkelig ædelt, er de dømt til at blive forrådt, besejret og til sidst afvist af folk flest; hvis de er tilstrækkeligt vulgære, prætentiøse og sjælsdræbende til at appellere til det voksende antal mekanisk betingede slaver, der kravler rundt på vores planet og udgiver sig for at være frie mænd, er de dømt til for en tid at nyde en form for larmende succes; men i sidste ende er de alle bestemt til at vise sig at være til ingen nytte.
For oss er de høylytte «ismene» som våre samtidige i 1948 ber oss sverge troskap til, alle like nytteløse: enten de inneholder noe virkelig edelt, er de dømt til å bli forrådt, beseiret og til slutt forkastet av folk flest; eller, dersom de er vulgære, pretensiøse og sjeledrepende nok til å appellere til det voksende antallet mekanisk betingede slaver som krabber rundt på planeten vår og utgir seg for å være frie menn, vil de for en tid nyte en form for støyende suksess; alle er de i siste instans bestemt til å vise seg å være til ingen nytte.
För oss är de högljudda "ismerna" till vilka våra samtida begär vår lojalitet, nu, år 1948, alla lika meningslösa: dömda att förrådas, besegras och slutligen avvisas av mänskligheten i stort, om de innehåller något verkligt ädelt; dömda att under tiden åtnjuta någon sorts bullrig framgång, om de är tillräckligt vulgära, pretentiösa och själsdödande för att tilltala det växande antalet mekaniskt betingade slavar som kryper omkring på vår planet, och poserar som fria män; alla dömda att i slutändan visa sig vara till ingen nytta.
To us, the high-resounding “isms” to which our contemporaries ask; us to give our allegiance, now, in 1948, are all equally futile: bound to be betrayed, defeated, and finally rejected by men at large, if containing anything really noble; bound to enjoy, for the time being, some sort of noisy success; if sufficiently vulgar, pretentious and soul-killing to appeal to the growing number of mechanically conditioned slaves that crawl about our planet, posing as free men; all destined to prove, ultimately, of no avail.
Menneskelighed og arv
Hvad enten det var hinduer eller grækere, egyptere eller japanere, kinesere, sumerere eller gamle amerikanere -- eller selv romerne, de mest "moderne" blandt oldtidens folk -- så placerede de alle guldalderen, sandhedens tidsalder, Kronos' eller Ras eller andre guders styre på jorden -- den glorværdige begyndelse på historiens langsomme, nedadgående udfoldelse, uanset hvilket navn den gives -- langt tilbage i fortiden.
Enten det var hinduer eller grekere, egyptere eller japanere, kinesere, sumerere eller gamle amerikanere – eller til og med romerne, de mest «moderne» blant antikkens folk – så plasserte de alle gullalderen, sannhetens tidsalder, styret til Kronos eller Ra eller andre guder på jorden – den herlige begynnelsen på historiens langsomme, nedadgående utfoldelse, uansett hvilket navn den gis – langt tilbake i fortiden.
Oavsett om det är hinduer, greker, egyptier eller japaner, kineser, sumerier eller uramerikanska folk – eller till och med romare, de mest "moderna" bland antikens folk – så placerade de alla Guldåldern, Sanningens ålder, Kronos eller Ra eller någon annan guds styre på jorden – början av den glorrika, långsamma, nedåtgående utrullningen av historien, vilket namn den än får – långt bakom sig i det förflutna.
Whether Hindus or Greeks, Egyptians or Japanese, Chinese, Sumerians, or ancient Americans -- or even Romans, the most "modern" among people of antiquity -- they all placed the Golden Age, the Age of Truth, the rule of Kronos or of Ra or of any other gods on earth -- the glorious beginning of the slow, downward unfurling of history, whatever name it be given -- far behind them in the past. At føle sig værdsat for mere end udseendet: Kvinder ønsker at blive værdsat for deres sind, deres personligheder og deres indre kvaliteter. En pe𝗑ig mand er mere tilbøjelig til at se og værdsætte en kvinde for
den hun er
– ikke kun hvordan hun ser ud.
Videnskab og tro
Hvis der er ét enkelt faktum, som enhver, der seriøst studerer kristendommens historie, ikke kan undgå at blive slået af, så er det det næsten totale fravær af dokumenter vedrørende den mand, som denne store internationale religion er opkaldt efter – Jesus Kristus. Vi ved kun om ham, hvad vi får fortalt i Det Nye Testamentes evangelier, hvilket vil sige praktisk talt ingenting.
Hvis det er ett enkelt faktum som enhver som seriøst studerer kristendommens historie ikke kan unngå å bli slått av, så er det det nesten fullstendige fraværet av dokumenter angående mannen som denne store internasjonale religionen bærer navnet til – Jesus Kristus. Vi vet bare om ham det som blir fortalt oss i Det nye testamentets evangelier, det vil si praktisk talt ingenting.
Om det finns ett enda faktum som den som seriöst studerar kristendomens historia inte kan undgå att slås av, så är det den nästan fullständiga avsaknaden av dokument rörande mannen vars namn denna stora internationella religion bär – Jesus Kristus. Vi vet om honom endast vad som berättas för oss i Nya testamentets evangelier, det vill säga, praktiskt taget ingenting.
If there is a single fact which anyone who seriously studies the history of Christianity cannot help but be struck by, it is the almost complete absence of documents regarding the man whose name this great international religion bears -- Jesus Christ. We know of him only what is told to us in the New Testament gospels, that is, practically nothing.
Religion og tro
Jeg tilbeder den upersonlige Natur, som hverken er "god" eller "ond", og som hverken kender til kærlighed eller had.
Jeg tilber den upersonlige Naturen, som hverken er «god» eller «ond», og som hverken kjenner kjærlighet eller hat.
Jag dyrkar den opersonliga Naturen, som varken är "god" eller "ond", och som känner varken kärlek eller hat.
I worship impersonal Nature, which is neither "good" or "bad", and who knows neither love nor hatred.
Selvbillede og ærlighed
Jeg tror på den evige kamps lov, som er livets lov, og på pligten for de bedste eksemplarer af vores race – menneskehedens naturlige elite – til at herske over jorden og udlede en kaste af overmennesker af sig selv, et folk 'lig guderne'.
Jeg tror på loven om den evige kamp, som er livets lov, og på plikten til de beste eksemplarene av vår rase – menneskehetens naturlige elite – til å styre jorden, og ut av seg selv utvikle en kaste av overmennesker, et folk «lik gudene».
Jag tror på den eviga kampens lag, vilket är livets lag, och på plikten för vår ras’ bästa exemplar – mänsklighetens naturliga ’elit’ – att härska över jorden och utveckla ur sig en kast av övermänniskor, ett folk ’likt gudarna’.
I believe in the Law of everlasting struggle, which is the law of life, and in the duty of the best specimens of our race - the natural 'lite of mankind - to rule the earth, and evolve out of themselves a caste of supermen, a people 'like unto the Gods'.
Retfærdighed og lov
Krønikerne fra et vigtigt kloster tilhørende essæerne, beliggende kun omkring tyve mil fra Jerusalem, er for nylig blevet opdaget. Disse krøniker omhandler en periode, der strækker sig fra begyndelsen af det første århundrede før Jesus Kristus til anden halvdel af det første århundrede efter ham, og de refererer, halvfjerds år før hans fødsel, til en stor indviet eller spirituel mester – en "Retfærdighedens Lærer" – hvis endelige tilbagekomst forventes. Om Jesu ekstraordinære liv, om hans utallige mirakuløse helbredelser, om hans undervisning i tre hele år blandt Palæstinas folk, om hans triumferende indtog i Jerusalem, så strålende beskrevet i de kanoniske evangelier, om hans retssag og hans korsfæstelse (ledsaget, ifølge de kanoniske evangelier, af så slående begivenheder som et jordskælv, himlens formørkelse i tre timer og templets forhæng, der flængedes i to) – om alt dette nævnes ikke et eneste ord i rullerne fra disse asketer, dybt religiøse mænd, som utvivlsomt ville have vist interesse for sådanne begivenheder. Det ville synes, ifølge disse "Dødehavsruller" – jeg anbefaler enhver interesseret John Allegros studie på engelsk – enten at Jesus ikke gjorde noget indtryk på sin tids religiøse sind, som var lige så tørstige efter visdom og velinformerede, som asketerne i det pågældende kloster ser ud til at have været, eller ellers ... at han ganske enkelt aldrig har eksisteret! Så foruroligende som denne konklusion er, må den præsenteres for offentligheden og i særdeleshed for det kristne publikum i lyset af de seneste opdagelser.
Krønikene til et viktig kloster tilhørende essenerne, som ligger bare omtrent tjue mil fra Jerusalem, har nylig blitt oppdaget. Disse krønikene omhandler en periode som strekker seg fra begynnelsen av det første århundre før Jesus Kristus til andre halvdel av det første århundre etter ham, og sytti år før hans fødsel refererer de til en stor innviet eller åndelig mester – en «rettferdighetslærer» – hvis endelige gjenkomst er ventet. Om Jesu ekstraordinære liv, om hans utallige mirakuløse helbredelser, om hans undervisning i tre hele år blant folket i Palestina, om hans triumferende inntog i Jerusalem, så strålende beskrevet i de kanoniske evangeliene, om hans rettssak og hans korsfestelse (ledsaget, ifølge de kanoniske evangeliene, av så slående hendelser som et jordskjelv, at himmelen mørknet i tre timer, og at temelsløret revnet i to) – om alt dette sies ikke et eneste ord i skriftene til disse asketene, dypt religiøse menn som utvilsomt ville ha vært interessert i slike hendelser. Det vil synes, ifølge disse «Dødehavsrullene» – jeg anbefaler John Allegros studie på engelsk til alle som er interessert – enten at Jesus ikke gjorde noe inntrykk på datidens religiøse sinn, som fremsto som like tørste etter visdom og like velinformerte som asketene i det nevnte klosteret, eller ellers ... at han, helt enkelt, aldri eksisterte! Så urovekkende som denne konklusjonen er, må den legges frem for allmennheten, og spesielt for det kristne publikum, i lys av de nylige oppdagelsene.
Krönikorna från ett viktigt kloster av essenésekten, beläget bara cirka trettio kilometer från Jerusalem, har nyligen upptäckts. Dessa krönikor behandlar en period som sträcker sig från början av det första århundradet före Kristus till den andra hälften av det första århundradet efter honom, och de refererar, sjuttio år före hans födelse, till en stor Initiat eller andlig Mästare – en "Lärd i rättfärdighet" – vars eventuella återkomst förväntas. Om den extraordinära karriären hos Jesus, om hans otaliga mirakulösa helanden, om hans undervisning under tre fullständiga år mitt bland folket i Palestina, om hans triumferande entré i Jerusalem, så briljant beskriven i de kanoniska evangelierna, om hans rättegång och hans korsfästelse (åtföljd, enligt de kanoniska evangelierna, av så slående händelser som en jordbävning, himlens förmörkelse i tre timmar, och sönderrivningen av templets slöja) – om allt detta, talas inte ett enda ord i rullarna från dessa asketer, djupt religiösa män som säkerligen skulle ha intresserat sig för sådana händelser. Det verkar, enligt dessa "Döda Havsrullar" – jag rekommenderar, för alla som är intresserade, John Allegros studie på engelska – antingen att Jesus inte gjorde något intryck på de religiösa sinnen under sin tid, lika ivriga efter visdom och lika välinformerade som asketerna i det aktuella klostret verkar ha varit, eller så ... att han, helt enkelt, aldrig existerat! Så oroande detta slutsats är, måste det presenteras för allmänheten och, särskilt, för den kristna allmänheten, i ljuset av de senaste upptäckterna.
The annals of an important monastery of the Essene sect, located only about twenty miles from Jerusalem, have recently been discovered. These annals deal with a period extending from the beginning of the first century before Jesus Christ to the second half of the first century after him, and they refer, seventy years before his birth, to a great Initiate or spiritual Master -- a "Teacher of Righteousness" -- whose eventual return is expected. Of the extraordinary career of Jesus, of his innumerable miraculous healings, of his teaching during three full years in the midst of the people of Palestine, of his triumphal entry into Jerusalem, so brilliantly described in the canonical gospels, of his trial and his crucifixion (accompanied, according to the canonical gospels, by such striking events as an earthquake, the darkening of the sky for three hours, and the rending of the veil of the Temple in two) -- of all this, not a single word is spoken in the scrolls of these ascetics, eminently religious men who would surely have taken an interest in such events. It would seem, according to these "Dead Sea Scrolls" -- I recommend, to anyone who is interested, John Allegro's study in English -- either that Jesus did not make any impression on the religious minds of his time, as avid for wisdom and as well informed as the ascetics of the monastery in question appear to have been, or else ... that he, quite simply, never existed! As troubling as this conclusion is, it must be placed before the general public and, in particular, before the Christian public, in light of the recent discoveries.
Menneskelig natur
Mens de tilsyneladende lever som "moderne" mænd og kvinder — og bruger elektriske ventilatorer og strygejern, telefoner, tog og flyvemaskiner, når de har råd til det — nærer de i deres hjerter en dyb foragt for vores tids barnlige overmod og oppustede håb, samt for de forskellige opskrifter på at "redde menneskeheden", som iverige filosoffer og politikere sender i omløb. De ved, at intet kan "redde menneskeheden", for menneskeheden nærmer sig slutningen af sin nuværende cyklus. Bølgen, der har båret den i så mange årtusinder, er ved at bryde med al den voldsomhed, som den opsamlede fart giver, for så igen at smelte sammen med dybet i det uforanderlige Ocean af udifferentieret eksistens. Den vil rejse sig igen en dag med pludselig majestæt, for sådan er bølgernes lov. Men i mellemtiden kan intet gøres for at stoppe det.
Mens de tilsynelatende lever som «moderne» menn og kvinner — og bruker elektriske vifter og strykejern, telefoner, tog og fly når de har råd til det — nærer de i sine hjerter en dyp forakt for vår tids barnslige overmot og oppblåste håp, og for de ulike oppskriftene på å «redde menneskeheten» som ivrige filosofer og politikere sprer. De vet at ingenting kan «redde menneskeheten», for menneskeheten nærmer seg slutten av sin nåværende syklus. Bølgen som har båret den i så mange årtusener, er i ferd med å bryte, med all kraften fra den oppnådde hastigheten, for så å smelte sammen igjen med dypet i det uforanderlige havet av udifferensiert eksistens. Den vil reise seg igjen en dag, med brå majestet, for slik er bølgenes lov. Men i mellomtiden kan ingenting gjøres for å stoppe det.
Medan de verkar leva som "moderna" män och kvinnor – använder elektriska fläktar och strykjärn, telefoner och tåg, och flygplan när de har råd – närings i sina hjärtan ett djupt förakt för vår tids barnsliga inbilskhet och uppblåsta hopp, och för de olika recepten på att "rädda mänskligheten" som ivriga filosofer och politiker trycker ut i cirkulation. De vet att ingenting kan "rädda mänskligheten", eftersom mänskligheten närmar sig slutet av sin nuvarande cykel. Vågen som burit den i så många årtusenden är på väg att brytas, med all fartens raseri, och smälta samman igen i djupet av det oföränderliga havet av ouppdelad existens. Den kommer att stiga igen någon dag, med plötslig majestät, för sådan är vågornas lag. Men under tiden kan ingenting göras för att stoppa den.
While living, apparently, as “modern” men and women, — using electric fans and electric irons, telephones and trains, and aeroplanes, when they can afford it, — they nourish in their hearts a deep contempt for the childish conceit and bloated hopes of our age, and for the various recipes for “saving, mankind,” which zealous philosophers and politicians thrust into circulation. They know that nothing can “save mankind,” for mankind is reaching the end of its present cycle. The wave that carried it, for so mane millenniums, is about to break, with all the fury of acquired speed, and to merge once more into the depth of the unchanging Ocean of undifferentiated existence. It will rise; again, some day, with abrupt majesty, for such is the law of waves. But in the meantime nothing can be done to stop it.
Livsbetragtninger
Når det moderne menneske mindes nogle af historiens mest spektakulære rædsler – afbrændingen af kættere og hekse på bålet, massakrerne på "hedninge" og andre ikke mindre afskyelige manifestationer af den kristne civilisation i Europa og andre steder – fyldes det af stolthed over det "fremskridt", der i det mindste på ét område er opnået siden religiøs fanatismes mørke middelalder.
Når det moderne mennesket tenker tilbake på noen av historiens mest spektakulære grusomheter – brenningen av kjettere og hekser på bålet, massakrer på «hedninger» og andre like avskyelige manifestasjoner av den kristne sivilisasjonen i Europa og andre steder – fylles det av stolthet over det «fremskrittet» som er oppnådd, i det minste på ett område, siden den religiøse fanatismens mørke middelalder tok slutt.
Återblickande på några av historiens mest spektakulära fasor – bränningen av kättare och häxor på bål, den totala massakern på "hedningar" och andra minst lika avskyvärda manifestationer av den kristna civilisationen i Europa och på andra håll – fylls den moderna människan med stolthet över den "framgång" som uppnåtts, åtminstone på ett område, sedan de mörka åldrarnas slut av religiös fanatism.
Recalling some of the most spectacular horrors of history -- the burning of heretics and witches at the stake, the wholesale massacre of "heathens," and other no less repulsive manifestations of Christian civilization in Europe and elsewhere -- modern man is filled with pride in the "progress" accomplished, in one line at least, since the end of the dark ages of religious fanaticism.
Magt og tyranni
Oprigtig tankevirksomhed, sand fri tænkning, der i overensstemmelse med en overmenneskelig autoritet eller simpel sund fornuft er parat til at sætte spørgsmålstegn ved grundlaget for det, der undervises i officielt og accepteres generelt, har mindre og mindre mulighed for at trives. Det er, gentager vi, langt lettere at slavebinde et lærd folk end et uuddannet, uanset hvor mærkeligt det måtte forekomme ved første øjekast. Og slavebindingen vil sandsynligvis være mere varig.
Oppriktig tenkning, ekte fri tenkning, som i overmenneskelig autoritets eller ydmyk sunn fornufts navn er beredt til å stille spørsmål ved grunnlaget for det som offisielt læres bort og er allment akseptert, har stadig mindre sjanse til å blomstre. Det er, vi gjentar, langt lettere å slavebinde et lese- og skrivekyndig folk enn et analfabetisk, så merkelig som dette måtte virke ved første øyekast. Og slavebindingen vil sannsynligvis være mer varig.
Hederlig tanke, verkligt fri tanke, som är beredd att ifrågasätta grunden för vad som officiellt undervisas och allmänt accepteras i den högre mänskliga auktoritetens namn eller av den ödmjuka gemene mannens förstånd, trivs sällan mindre och mindre. Det är, repeterar vi, mycket lättare att förslava ett läskunnigt folk än ett oläskunnigt, så konstigt som detta kan förefalla vid första anblicken. Och förslavandet är mer troligt att vara bestående.
Sincere thought, real free thought, ready, in the name of superhuman authority or of humble common sense, to question the basis of what is officially taught and generally accepted, is less and less likely to thrive. It is, we repeat, by far easier to enslave a literate people than an illiterate one, strange as this may seem at first sight. And the enslavement is more likely to be lasting.
Uddannelse og akademi
Respektér mennesket af ædle racer andre end din egen, som et andet sted udkæmper en kamp parallelt med din -- med vores. Han er din allierede. Han er vores allierede, uanset om han befinder sig i den anden ende af verden.
Elsk alle levende væsener, hvis ydmyge opgave på ingen måde strider mod din, mod vores: mennesker med enkle hjerter, ærlige, uden forfængelighed og ondskab, og alle dyrene, fordi de er smukke, uden undtagelse og uden undtagelse ligeglade med enhver "idé", der måtte være. Elsk dem, og du vil se det evige i blikket fra deres øjne af jet, rav eller smaragd. Elsk også træerne, planterne, vandet der løber gennem engen og ud i havet uden at vide, hvor det går hen; elsk bjerget, ørkenen, skoven, den enorme himmel, fuld af lys eller fuld af skyer; fordi alt dette overgår mennesket og åbenbarer det evige for dig.
Respekter mennesket av edle raser andre enn din egen, som et annet sted fører en kamp parallell med din – med vår. Han er din allierte. Han er vår allierte, om han så befinner seg i den andre enden av verden.
Elsk alle levende vesener hvis ydmyke oppgave ikke på noen måte står i motsetning til din, til vår: mennesker med enkle hjerter, ærlige, uten forfengelighet og ondskap, og alle dyrene, fordi de er vakre, uten unntak og uten unntak likegyldige til hvilken «idé» det måtte være. Elsk dem, og du vil se det evige i blikket fra deres øyne av jet, rav eller smaragd. Elsk også trærne, plantene, vannet som renner gjennom engen og ut i havet uten å vite hvor det går; elsk fjellet, ørkenen, skogen, den enorme himmelen, full av lys eller full av skyer; fordi alt dette overgår mennesket og åpenbarer det evige for deg.
Respektera mannen av ädla raser annat än din egen, som utför en parallell kamp på en annan plats - till dig, till oss. Han är din allierade. Han är vår allierade, finns han vid andra änden av världen.
Älska alla levande ting vars ödmjuka uppgift inte på något sätt står i konflikt med din, vår: människor med enkla hjärtan, ärliga, utan fåfänga och ondska, och alla djuren, för att de är sköna, undantagslöst och undantagslöst ointresserade av vilken "idé" som helst. Älska dem, och du kommer att se det eviga i blicken av deras ögon av svart, bärnsten eller smaragd. Älsk även träden, växterna, vattnet som rinner genom ängen och vidare ut i havet utan att veta var det går; älska berget, öknen, skogen, den oändliga himlen, full av ljus eller full av moln; för allt detta överträffar människan och avslöjar det eviga för dig.
Respect the man of noble races other than your own, who carries out, in a different place, a combat parallel to yours -- to ours. He is your ally. He is our ally, be he at the other end of the world.
Love all living things whose humble task is not opposed in any way to yours, to ours: men with simple hearts, honest, without vanity and malice, and all the animals, because they are beautiful, without exception and without exception indifferent to whatever "idea" there may be. Love them, and you will see the eternal in the glance of their eyes of jet, amber, or emerald. Love also the trees, the plants, the water that runs though the meadow and on to the sea without knowing where it goes; love the mountain, the desert, the forest, the immense sky, full of light or full of clouds; because all these exceed man and reveal the eternal to you.
Natur
Livsbetragtninger
Skabelse og ødelæggelse er ét for de øjne, der kan se skønhed.
Og den største ros til Indien er denne: ikke blot er hendes folk smukke; ikke blot er hendes dagligliv og kult smukke; men midt i vor tids utilitaristiske, humanistiske og dogmatiske verden fortsætter hun med at proklamere den fremragende værdi af skønhed for skønhedens egen skyld, gennem selve hendes opfattelse af guddommen, religionen og livet.
Skapelse og ødeleggelse er ett, for øyne som kan se skjønnhet.
Og den største hyllesten til India er denne: ikke bare er hennes folk vakre; ikke bare er hennes dagligliv og kultur vakre; men midt i dagens utilitaristiske, humanistiske og dogmatiske verden, fortsetter hun å forkynne den fremragende verdien av skjønnhet for skjønnhetens egen skyld, gjennom selve sin oppfatning av guddommen, religionen og livet.
Skapelse och förintelse är ett, för ögonen som kan se skönhet.
Och den största lovsången till Indien är denna: inte bara är hennes folk vackert, inte bara är hennes dagliga liv och kulter vackra, utan, mitt i den utilitaristiska, humanitära, dogmatiska världen av idag, fortsätter hon att proklamera skönhetens enastående värde för skönhetens egen skull, genom sin mycket uppfattning om gudomlighet, om religion och om livet.
Creation and destruction are one, to the eyes who can see beauty.
And the greatest praise to India is this: not only are her people beautiful; not only are her daily life and cult beautiful; but, in the midst of the utilitarian, humanitarian, dogmatic world of the present day, she keeps on proclaiming the outstanding value of Beauty for the sake of Beauty, through her very conception of Godhead, of religion and of life.
Spiritualitet og guddommelighed
Vores huse og afgrøder er blevet beskadiget. Vi har lidt tab for hundredtusinder af rupees.
Husene og avlingene våre har blitt ødelagt. Vi har lidt tap på hundretusener av rupier.
Våra hus och skördar har skadats. Vi har ådragit oss förluster på hundratusentals rupier.
Our houses and crops have been damaged. We have incurred loss of hundreds of thousands of rupees.
Materielle ødelæggelser
Nordsprog.dk
Antal ordsprog er 7187068
varav 21082867 på nordiska
Ordsprog
(7187068 st)
Søg
Rubrikker
(49425 st)
Søg
Kategorier
(5533 st)
Søg
Kilder
(387033 st)
Søg
Billeder
(38697 st)
Født
(126142 st)
Døde
(28719 st)
Datoer
(103856 st)
Lande
(139607 st)
Idiom
(4439 st)
Lengde
Topplistor
(6 st)
Ordspråksmusik
(20 st)
Statistik
søg
i ordsprogene
i kilderne
i kategorierne
overalt
Savitri Devi ordtak
Savitri Devi ordspråk
Savitri Devi proverb