Nej, for inden corona var underbemanding også et problem, men nu står vi i en reel krise. Vi vil se efterslæb med børn og unges mentale helbred lang tid efter coronaepidemien, og derfor mener vi, at det er en nødvendighed, hvis vi som personale ikke skal svigte en stor del af de sårbare børn og unge. (30 mar 2021, som svar på et spørgsmål om risikoen for overbemanding efter pandemien.)
| Nei, for før corona var underbemanning også et problem, men nå står vi i en reell krise. Vi vil se et etterslep i den mentale helsen til barn og unge lenge etter coronapandemien, og derfor mener vi at det er en nødvendighet hvis vi som personale ikke skal svikte en stor del av de sårbare barna og unge. (30 mar 2021, som svar på et spørsmål om risikoen for overbemanning etter pandemien.)
| | Nej, för före corona var underbemanning också ett problem, men nu befinner vi oss i en reel kris. Vi kommer att se eftersläpningar i barns och ungas mentala hälsa långt efter coronapandemin, och därför anser vi att det är en nödvändighet om vi som personal inte ska svika en stor del av de sårbara barnen och ungdomarna. (30 mar 2021, som svar på en fråga om risken för överbemanning efter pandemin.)
| No, because understaffing was a problem even before corona, but now we are facing a real crisis. We will see a backlog in the mental health of children and young people long after the corona epidemic, and therefore we believe it is a necessity if we, as staff, are not to fail a large portion of vulnerable children and young people. (30 mar 2021, in response to a question about the risk of overstaffing after the pandemic.)
|