Vi er konstant bevidste om vores tidligere form, vores arv. Vi er nødt til at planlægge tingene; vi kan ikke altid bare lade dem ske, selvom mine yndlingsøjeblikke ofte er de spontane. (11 nov 2016, i en diskussion om balancen mellem planlægning og spontanitet i det nye show.)
| Vi er konstant bevisste på vår tidligere form, vår arv. Vi må planlegge ting, vi kan ikke alltid bare la dem skje, selv om mine favorittøyeblikk ofte er de spontane. (11 nov 2016, i en diskusjon om balansen mellom planlegging og spontanitet i det nye showet.)
| | Vi är ständigt medvetna om vår tidigare form, vårt arv. Vi måste planera saker, vi kan inte alltid bara låta dem hända, även om mina favoritögonblick ofta är de spontana. (11 nov 2016, i en diskussion om balansen mellan planering och spontanitet i den nya showen)
| We’re constantly aware of our previous form, our legacy. We have to plan things, we can’t always just let them happen, even though my favourite moments are often the spontaneous ones. (11 nov 2016, discussing the balance between planning and spontaneity in the new show.)
|