Men så finner du noen bilder som du blar igjennom. Og du ser et bilde av en trapp ned til en kjeller. På neste bilde ser du et betonggulv, med bilde av en liten prikk på gulvet og en liten pil. Så kommer det et nytt bilde med to prikker og to piler. Videre kommer du til en dør. På neste bilde er døren åpen og så du ser et kjellerrom med noen pappesker som noen har banket flate. På bildet etter er halvparten av pappkassene fjernet og det stikker en liten arm ut. Og så kjenner du at nå har du ikke lyst til å se mer. Men likevel blar du om, og da er kassene fjernet. Så ligger det en liten pike der, kroppen er brukket og hun ligger i en helt unaturlig stilling. Jeg ble helt satt ut. Det er så trist. Og så vet du at du ikke skal bla mer, for så kommer alle detaljene, og det klarer man bare ikke se. (16 okt 2012, når han snakket med NRK.no om forskningen bak «Forbrytelsen»)
| | Men sedan hittar du några bilder som du bläddrar igenom. Och du ser ett bild på en trappa ner till en källare. På nästa bild ser du ett betonggolv, med ett bild på en liten prick på golvet och en liten pil. Så kommer det ett nytt bild med två prickar och två pilar. Vidare kommer du till en dörr. På nästa bild är dörren öppen och så ser du ett källarrum med några papperslådor som någon har slagit platt. På bilden efter är halva papperslådorna borttagna och en liten arm sticker ut. Och så känner du att nu har du inte lust att se mer. Men ändå bläddrar du om, och då är lådorna borttagna. Så ligger det en liten flicka där, kroppen är brutet och hon ligger i en helt onaturlig ställning. Jag blev helt utslängd. Det är så trist. Och så vet du att du inte ska bläddra mer, för då kommer alla detaljerna, och det klarar man bara inte se. (16 okt 2012, när han pratade med NRK.no om forskningen bak "Brottet")
| |