Det skjedde veldig mye trist i boka på slutten, så egentlig passet det å ha så vondt. Jeg stod der og gråt. Men i ettertid da jeg skulle lese korrektur, så var det som å lese noe en fremmed hadde skrevet. Jeg ser på setningene i boka hvor jeg skrev med brukket rygg. (17 aug 2017, da hun reflekterer over skriveprosessen under smertefulle omstendigheter.)
| | Det hände väldigt mycket sorgligt i boken i slutet, så egentligen passade det att det gjorde så ont. Jag stod där och grät. Men i efterhand när jag skulle läsa korrektur, var det som att läsa något en främling hade skrivit. Jag ser på meningarna i boken där jag skrev med brutet rygg. (17 aug 2017, när hon reflekterar över skrivprocessen under smärtsamma omständigheter.)
| |