Jeg troede, at det øjeblik hvor vandet gik, ville være ligesom i filmene, men det var det slet ikke. Jeg var ude og spise, og da jeg kom hjem, opdagede jeg, at vandet var gået, mens jeg var ude. Jeg ringede til jordemoderen, som bad mig komme ind, men da jeg nåede hospitalet, var veerne ikke startet naturligt, så de sendte mig hjem igen i 24 timer. (8 apr 2019, hendes erindring om begivenhederne op til indlæggelsen på hospitalet.)
| Jeg trodde øyeblikket da vannet gikk ville være som man ser på film, men det var ikke slik i det hele tatt. Jeg var ute og spiste middag, og da jeg kom hjem, innså jeg at vannet hadde gått mens jeg var ute. Jeg ringte jordmoren som ba meg komme inn, men da jeg kom til sykehuset, hadde ikke riene startet naturlig, så de sendte meg hjem i 24 timer. (8 apr 2019, hun minnes hendelsene som førte opp til innleggelsen på sykehuset.)
| | Jag trodde att ögonblicket när vattnet gick skulle vara som på film, men så var det inte alls. Jag var ute och åt middag och när jag kom hem insåg jag att vattnet hade gått medan jag var ute. Jag ringde barnmorskan som bad mig komma in, men när jag kom till sjukhuset hade värkarna inte startat naturligt, så de skickade hem mig i 24 timmar. (8 apr 2019, när hon minns händelserna som ledde fram till att hon lades in på sjukhuset.)
| I thought the moment my waters broke would be like you see in the movies, but it wasn’t at all. I was out for dinner and when I got home I realised they’d broken while I was out. I rang the midwife who told me to come in, but when I got to the hospital my contractions weren’t starting naturally so they sent me home for 24 hours. (8 apr 2019, recalling the events leading up to her admission to the hospital.)
|