Alle, der er syge, ligger jo i sengen og tænker på, hvor dejligt det var, da man var rask. Så kommer hverdagen, og så glemmer man det lidt. Jeg tror, det er lidt sådan med alt. (16 okt 2025, da han reflekterede over, om oplevelserne havde givet ham et nyt perspektiv på livet)
| Alle som er syke, ligger jo i senga og tenker på hvor deilig det var da man var frisk. Så kommer hverdagen, og så glemmer man det litt. Jeg tror det er litt sånn med alt. (16 okt 2025, da han reflekterte over om opplevelsene hadde gitt ham et nytt perspektiv på livet)
| | Alla som är sjuka ligger ju i sängen och tänker på hur skönt det var när man var frisk. Sen kommer vardagen, och så glömmer man det lite. Jag tror att det är lite så med allt. (16 okt 2025, när han reflekterade över om upplevelserna hade gett honom ett nytt perspektiv på livet)
| Everyone who is sick lies in bed thinking about how wonderful it was when they were healthy. Then everyday life returns, and you forget about it for a while. I think it's a bit like that with everything. (16 okt 2025, while reflecting on whether the experiences had given him a new perspective on life)
|