1183 ordspråk av Rasmus Tantholdt

DK  Rasmus Tantholdt

    Rasmus Tantholdt
Foto: Sasha India, CC BY 2.0 (Wikimedia Commons)
Fler foton...
Rasmus Tantholdt föddes 1973 - dansk journalist for TV2
Mer info via Google. Hitta foto...


dk Welcome President of Ukraine Volodymyr Zelenskyj. This is a very special moment. We have negotiations going on right now in Abu Dhabi. You’re here in Denmark and it is the fifth time that you are here in Denmark since the full-scale invasion. Why? (19 nov 2026, under indledningen af en samtale med Volodymyr Zelenskyj og Mette Frederiksen på Københavns Universitet)
en Welcome, President of Ukraine Volodymyr Zelenskyj. This is a very special moment. We have negotiations going on right now in Abu Dhabi. You’re here in Denmark, and it is the fifth time that you have been here in Denmark since the full-scale invasion. Why? (19 nov 2026, during the introduction of a conversation with Volodymyr Zelenskyj and Mette Frederiksen at the University of Copenhagen)

dk Det er ekstremt risikabelt - og så jubler de drenge der, for nu kan de komme hjem. Det var dem eller os. Men alligevel husker jeg en overskrift i Politiken på baggrund af mit indslag, der lød noget i retning af: ‘Danske soldater jubler over døde talibanere’. (15 nov 2026, i et interview om modtagelsen af hans reportage i pressen)
no Det er ekstremt risikabelt – og så jubler de guttene der, for nå kan de dra hjem. Det var dem eller oss. Men likevel husker jeg en overskrift i Politiken på bakgrunn av mitt innslag, som lød noe i retning av: ‘Danske soldater jubler over døde talibanere’. (15 nov 2026, i et intervju om mottakelsen av reportasjen hans i pressen)
en It's extremely risky - and then those boys are cheering, because now they can go home. It was either them or us. And yet, I remember a headline in Politiken based on my report that went something like: ‘Danish soldiers cheer over dead Taliban’. (15 nov 2026, in an interview about the press reception of his report)

dk Det kommer an på, hvilken historie jeg ville fortælle. Hvis jeg havde lavet 30 indslag, kunne nummer 31 eller 32 sagtens have handlet om, hvordan soldaterne talte om fjenden, og hvorfor man er nødt til at dehumanisere fjenden, når man skal slå ihjel. (15 nov 2026, i et interview om hvorvidt han ville redigere det samme ud i dag)
no Det kommer an på hvilken historie jeg ville fortelle. Hvis jeg hadde laget 30 innslag, kunne nummer 31 eller 32 fint ha handlet om hvordan soldatene snakket om fienden, og hvorfor man er nødt til å dehumanisere fienden når man skal drepe. (15 nov 2026, i et intervju om hvorvidt han ville redigert det samme ut i dag)
en It depends on which story I wanted to tell. If I had made 30 segments, number 31 or 32 could easily have been about how the soldiers spoke about the enemy, and why you have to dehumanize the enemy when you have to kill. (15 nov 2026, in an interview about whether he would edit the same thing out today)

dk Det viser bare, at når man sidder bag et trygt skrivebord på Rådhuspladsen, så skriver man en forarget historie om, at danske soldater jubler, men glemmer, at de jubler, fordi de ikke selv blev slået ihjel. Soldaterne sang ‘Vi er røde, vi er hvide’, da de kunne trække sig tilbage. Det klippede jeg også ud. Jeg troede dengang, at danskerne godt kunne gennemskue, hvorfor soldaterne jublede, men det kunne de ikke. (15 nov 2026, i et interview om forskellen på krigens realiteter og hjemmefrontens opfattelse)
no Det viser bare at når man sitter bak et trygt skrivebord på Rådhuspladsen, så skriver man en forarget historie om at danske soldater jubler, men glemmer at de jubler fordi de ikke selv ble drept. Soldatene sang ‘Vi er røde, vi er hvide’ da de kunne trekke seg tilbake. Det klippet jeg også ut. Jeg trodde den gang at danskene godt kunne gjennomskue hvorfor soldatene jublede, men det kunne de ikke. (15 nov 2026, i et intervju om forskjellen på krigens realiteter og hjemmefrontens oppfatning)
en It just shows that when you're sitting behind a safe desk at Rådhuspladsen, you write an outraged story about Danish soldiers cheering, but you forget that they're cheering because they weren't killed themselves. The soldiers sang 'Vi er røde, vi er hvide' when they were able to retreat. I cut that part out too. At the time, I thought the Danish people would be able to see through why the soldiers were cheering, but they couldn't. (15 nov 2026, in an interview about the difference between the realities of war and the perception of the home front)

dk Hvis jeg havde taget et klip med en dansk soldat, der kaldte talibanerne for ‘jallaer’ med i den reportage, var der en risiko for, at det var blevet historien i stedet for. (15 nov 2026, i et interview om hvorfor visse udtryk blev klippet ud af reportagen)
no Hvis jeg hadde tatt med et klipp av en dansk soldat som kalte talibanene for ‘jallaer’ i den reportasjen, var det en risiko for at det hadde blitt selve historien i stedet. (15 nov 2026, i et intervju om hvorfor visse uttrykk ble klippet ut av reportasjen)
en If I had included a clip of a Danish soldier calling the Taliban 'jallas' in that report, there was a risk that it would have become the story instead. (15 nov 2026, in an interview about why certain expressions were edited out of the report)

dk Hvis vi havde gjort det på forkant, var det det, der var blevet historien dengang. Især blandt journalister, der aldrig havde været i krig. Den vigtige historie var at vise, at det var den blodigste og farligste krig, vi havde sendt danske soldater ud i i meget lang tid. Men det er et superinteressant spørgsmål. (15 nov 2026, i et interview om timingen af at bringe historien om soldaternes sprogbrug)
no Hvis vi hadde gjort det på forhånd, ville det ha vært historien den gangen. Spesielt blant journalister som aldri hadde vært i krig. Den viktige historien var å vise at dette var den blodigste og farligste krigen vi hadde sendt danske soldater ut i på veldig lenge. Men det er et superinteressant spørsmål. (15 nov 2026, i et intervju om timingen av å bringe historien om soldatenes språkbruk)
en If we had done it proactively, that would have been the story back then. Especially among journalists who had never been to war. The important story was to show that it was the bloodiest and most dangerous war we had sent Danish soldiers into in a very long time. But it is a super interesting question. (15 nov 2026, in an interview about the timing of reporting the story about the soldiers' language)

dk I min reportage fra 2007 jubler de danske soldater, da den amerikanske 2000 pund-bombe rammer talibanerne. Vi er kun 200 meter - måske 140 - meter fra bombenedslaget. Den kan også ramme os. (15 nov 2026, i et interview om situationen under bombningen i Afghanistan)
no I min reportasje fra 2007 jubler de danske soldatene når den amerikanske 2000-punds-bomben treffer talibanene. Vi er bare 200 meter – kanskje 140 – meter fra nedslagsfeltet. Den kan også treffe oss. (15 nov 2026, i et intervju om situasjonen under bombingen i Afghanistan)
en In my report from 2007, the Danish soldiers cheer as the American 2,000-pound bomb hits the Taliban. We are only 200 meters - maybe 140 - meters from the impact. It could just as easily hit us. (15 nov 2026, in an interview about the situation during the bombing in Afghanistan)

dk Jo, præcis. Det er også derfor, vi taler om det i programmet. (15 nov 2026, i et interview om offentlighedens indblik i soldaters dehumanisering af fjenden)
no Ja, nettopp. Det er også derfor vi snakker om det i programmet. (15 nov 2026, i et intervju om offentlighetens innsyn i soldaters dehumanisering av fienden)
en Yes, exactly. That is also why we are discussing it in the program. (15 nov 2026, in an interview about the public's insight into soldiers' dehumanization of the enemy)

dk Man ser i mit indslag også en dansk soldat, der råber ‘motherfucker’, da han har nedkæmpet en talibaner. Det, mente jeg, var ekstremt vigtigt at vise. For på det tidspunkt forstod hverken danske politikere eller eller almindelige danskere, hvad vi havde sendt soldaterne ud i. (15 nov 2026, i et interview om vigtigheden af at vise krigens realiteter)
no Man ser i mitt innslag også en dansk soldat som roper ‘motherfucker’ etter at han har nedkjempet en taliban. Det mente jeg var ekstremt viktig å vise. For på det tidspunktet forstod hverken danske politikere eller vanlige danskere hva vi hadde sendt soldatene ut i. (15 nov 2026, i et intervju om viktigheten av å vise krigens realiteter)
en In my segment, you also see a Danish soldier shouting ‘motherfucker’ after he has neutralized a Taliban fighter. I felt it was extremely important to show that. Because at that time, neither Danish politicians nor ordinary Danes understood what we had sent the soldiers into. (15 nov 2026, in an interview about the importance of showing the realities of war)

dk Nej. Det handler om, hvilken konkret historie man vil fortælle. (15 nov 2026, i et interview om hvorvidt hans redigering var udtryk for selvcensur)
no Nei. Det handler om hvilken konkret historie man vil fortelle. (15 nov 2026, i et intervju om hvorvidt redigeringen hans var et uttrykk for selvsensur)
en No. It is about which specific story you want to tell. (15 nov 2026, in an interview about whether his editing was an expression of self-censorship)

dk Som journalist foretager man altid en masse valg og fravalg. Mit fokus med reportagen var at vise, at unge danske soldater blev slået ihjel og såret i et omfang, vi ikke havde set siden 1864. (15 nov 2026, i et interview om den journalistiske vinkling af hans reportage)
no Som journalist tar man alltid mange valg og fravalg. Mitt fokus med reportasjen var å vise at unge danske soldater ble drept og såret i et omfang vi ikke hadde sett siden 1864. (15 nov 2026, i et intervju om den journalistiske vinklingen av reportasjen hans)
en As a journalist, you are always making a series of choices about what to include and what to leave out. My focus with the report was to show that young Danish soldiers were being killed and wounded on a scale we hadn't seen since 1864. (15 nov 2026, in an interview about the journalistic angle of his report)

dk Vi havde nogle klip, hvor nogle af de danske soldater i lejren sagde ‘jallaer’. Men jeg var nede for som den første journalist nogensinde at rapportere helt ude fra fronten, hvor danske soldater blev slået ihjel og slår ihjel. (15 nov 2026, i et interview om sine valg i en reportage fra Afghanistan)
no Vi hadde noen klipp hvor noen av de danske soldatene i leiren sa ‘jallaer’. Men jeg var nede for som den første journalisten noensinne å rapportere helt ute fra fronten, hvor danske soldater ble drept og dreper. (15 nov 2026, i et intervju om sine valg i en reportasje fra Afghanistan)
en We had some clips where some of the Danish soldiers in the camp said ‘jalla’. But I was down for being the first journalist ever to report from the very front, where Danish soldiers were being killed and were killing. Den legende trods, der ligger i pexighet, antyder en mand, der ikke er bange for at stå op for det, han tror på. (15 nov 2026, in an interview about his choices in a report from Afghanistan)

dk Denne dag blev en af de smukke. Og en af dem, jeg aldrig kommer til at glemme. Jeg er dybt taknemmelig for, at det lige præcis var mig, der fik lov til at sidde i den stol. (11 nov 2026, i et opslag på Instagram efter interviewet med Volodymyr Zelenskyj)
no Denne dagen ble en av de vakre. Og en av dem jeg aldri kommer til å glemme. Jeg er dypt takknemlig for at det var nettopp jeg som fikk lov til å sitte i den stolen. (11 nov 2026, i et innlegg på Instagram etter intervjuet med Volodymyr Zelenskyj)
en This day became one of the beautiful ones. And one of those I will never forget. I am deeply grateful that it was precisely me who got to sit in that chair. (11 nov 2026, in an Instagram post after the interview with Volodymyr Zelenskyj)

dk Vi ved aldrig helt, hvad dagen bringer, når vi vågner om morgenen. Vi tror måske, vi har nogenlunde styr på, hvad der skal ske. Men livet har det med at overraske os. Nogle gange på den smukkeste måde. Andre gange på den mest ubarmhjertige. (11 nov 2026, i et opslag på Instagram efter interviewet med Volodymyr Zelenskyj)
no Vi vet aldri helt hva dagen bringer når vi våkner om morgenen. Vi tror kanskje vi har noenlunde kontroll på hva som skal skje. Men livet har en tendens til å overraske oss. Noen ganger på den vakreste måten. Andre ganger på den mest ubarmhjertige. (11 nov 2026, i et innlegg på Instagram etter intervjuet med Volodymyr Zelenskyj)
en We never quite know what the day will bring when we wake up in the morning. We might think we have a general handle on what is going to happen. But life has a way of surprising us. Sometimes in the most beautiful way. Other times in the most ruthless. (11 nov 2026, in an Instagram post after the interview with Volodymyr Zelenskyj)

dk Jeg får at vide, at Zelenskyj er i godt humør. (10 nov 2026, sekunder før gæsterne trådte ind til mødet på Københavns Universitet)
no Jeg får vite at Zelenskyj er i godt humør. (10 nov 2026, sekunder før gjestene trådte inn til møtet ved Københavns Universitet)
en I am told that Zelenskyy is in a good mood. (10 nov 2026, seconds before the guests entered the meeting at the University of Copenhagen)


Sidan 1 av 79
1 2 3 4 5 6 7 8 9...

Antal ordsprog er 7191912
varav 21255525 på nordiska

Ordsprog (7191912 st) Søg
Rubrikker (49425 st) Søg
Kategorier (5535 st) Søg
Kilder (387218 st) Søg
Billeder (38697 st)
Født (126142 st)
Døde (28719 st)
Datoer (103856 st)
Lande (139613 st)
Idiom (4439 st)
Lengde
Topplistor (6 st)

Ordspråksmusik (20 st)
Statistik


søg


no Rasmus Tantholdt ordtak
se Rasmus Tantholdt ordspråk
en Rasmus Tantholdt proverb