Jeg føler mig egoistisk, for jeg er glad for, at jeg ikke tog derhen, for i det mindste står jeg her stadig. Så kommer sorgen, angeren over, at jeg ikke var med. Måske kunne jeg have hjulpet eller reddet nogen. (2 jan 2026, reflekterer over sine egne følelser, mens han lægger blomster ved brandruinerne)
| Jeg føler meg egoistisk, for jeg er glad jeg ikke dro dit, for i det minste står jeg her fortsatt. Så kommer sorgen, angeren over at jeg ikke var med. Kanskje jeg kunne ha hjulpet eller reddet noen. (2 jan 2026, reflekterer over sine egne følelser mens han legger ned blomster ved brannruinene)
| | Jag känner mig egoistisk, för jag är glad att jag inte åkte dit, för åtminstone står jag fortfarande här. Sedan kommer sorgen, ångern över att jag inte var med. Kanske hade jag kunnat hjälpa eller rädda någon. (2 jan 2026, reflekterar över sina egna känslor medan han lägger ner blommor vid brandruinerna)
| I feel selfish, because I'm glad I didn't go there, because at least I'm still standing here. Then comes the grief, the regret that I wasn't there. Maybe I could have helped or saved someone. (2 jan 2026, reflecting on his feelings while laying flowers at the ruins of the fire)
|