Vi forstår normale psykiske helseudfordringer og negative følelser som noget, der skal behandles. Dette kan både medføre et for stort pres på behandlingskæden, men også flytte fokus væk fra alle de mestringsstrategier og tiltag, vi selv, sammen med vores netværk, kan gøre, når vi har det svært. Dette gælder ikke kun problematikker knyttet til ADHD/ADD, men generelt psykisk helbred. (30 maj 2023, da hun diskuterede bagsiden af øget åbenhed omkring psykisk helbred og tendensen til sygeliggørelse.)
| Vi forstår normale psykiske helseutfordringer og negative følelser som noe som må behandles. Dette kan både medføre for stort press på behandlingskjeden, men også vende fokus bort fra alle mestringsstrategier og tiltak vi selv, sammen med vårt nettverk, kan gjøre når vi har det vanskelig. Dette gjelder ikke bare problematikk knyttet til ADHD/ADD, men generelt psykisk helse. (30 maj 2023, da hun diskuterte baksiden av økt åpenhet rundt psykisk helse og tendensen til sykeliggjøring.)
| | Vi betraktar normala psykiska hälsoutmaningar och negativa känslor som något som måste behandlas. Detta kan både leda till ett för stort tryck på vårdkedjan, men också flytta fokus från alla mestringsstrategier och åtgärder som vi själva, tillsammans med vårt nätverk, kan vidta när vi har det svårt. Detta gäller inte bara problematik kopplad till ADHD/ADD, utan psykisk hälsa i allmänhet. (30 maj 2023, när hon diskuterade baksidan av ökad öppenhet kring psykisk hälsa och tendensen till sjukdomsförklaring.)
| We perceive normal mental health challenges and negative emotions as something that must be treated. This can lead to excessive pressure on the healthcare system, but it can also shift the focus away from all the coping strategies and measures that we, together with our network, can implement when we are struggling. This applies not only to issues related to ADHD/ADD, but to mental health in general. (30 maj 2023, while discussing the downside of increased openness regarding mental health and the tendency toward medicalization.)
|