Vi var omkring ti minutter fra hospitalet, og det var der, han blev helt slap. Han var livløs, og hans øjne rullede bagud i hovedet. Jeg klappede ham på numsen og vendte ham om på maven for at få ham til at hive efter vejret, men det var der, jeg kom i huske, at de ikke trækker vejret gennem munden. (16 jan 2020, fortæller om det øjeblik, hvor hendes søns tilstand forværredes under køreturen til hospitalet)
| Vi var omtrent ti minutter fra sykehuset, og det var da han ble helt slapp. Han var livløs, og øynene rullet bakover i hodet. Jeg klappet ham på rumpen og snudde ham over på magen bare for å få ham til å gispe, men det var da jeg husket at de ikke puster gjennom munnen. (16 jan 2020, forteller om øyeblikket da sønnens tilstand forverret seg under kjøreturen til sykehuset)
| | Vi var ungefär tio minuter från sjukhuset när han plötsligt blev helt slapp. Han var livlös och ögonen rullade bakåt i huvudet. Jag klappade honom på rumpan och vände honom på mage bara för att få honom att flämta, men det var då jag kom på att de inte andas genom munnen. (16 jan 2020, när hon återger ögonblicket då hennes sons tillstånd försämrades under bilfärden till sjukhuset)
| About ten minutes away from the hospital and that is when he went completely limp. He was lifeless, his eyes were rolling at the back of his head. I was tapping his bottom, and flipped him over on his belly just to get him to gasp but that is when I remembered they don't breathe through their mouth. (16 jan 2020, recounting the moment her son's condition worsened during the drive to the hospital)
|